Kapittel 40

En leksjon i barmhjertighet

JESUS er kanskje fremdeles i Nain, hvor han for kort tid siden oppreiste en enkes sønn, eller kanskje i en by i nærheten. En fariseer som heter Simon, vil gjerne bli bedre kjent med ham som gjør slike bemerkelsesverdige gjerninger. Så han innbyr Jesus til å spise hos seg.

Jesus betrakter anledningen som en mulighet til å forkynne for dem som er der, så han tar imot innbydelsen, akkurat som han har tatt imot innbydelser til å spise sammen med tollere og syndere. Men da han kommer inn i Simons hus, får han ikke den hjertelige mottagelse som gjester vanligvis får.

Når en går i sandaler på støvete veier, blir føttene varme og skitne, og en vanlig måte å vise gjestfrihet på er å vaske gjestenes føtter med kjølig vann. Men det er ingen som vasker Jesu føtter da han kommer. Han får heller ikke et velkomstkyss, slik det er skikk og bruk. Og han får ikke noe olje i håret, selv om det er vanlig at man også viser gjestfrihet på den måten.

Mens gjestene ligger til bords og spiser, kommer en kvinne som ikke er invitert, stille inn i rommet. Hun er kjent i byen for å leve et umoralsk liv. Hun har sannsynligvis lyttet til Jesu undervisning og blant annet hørt ham oppfordre ’alle som strever og bærer tunge byrder, til å komme til ham for å få ny styrke’. Fordi hun er dypt rørt over det hun har sett og hørt, har hun nå oppsøkt Jesus.

Kvinnen går og stiller seg bak Jesus ved bordet og faller på kne ved føttene hans. Da tårene hennes faller ned på føttene hans, tørker hun dem bort med håret sitt. Hun kysser føttene hans og tar også fin salve fra krukken sin og salver føttene hans med den. Simon ser misbilligende på det hun gjør. Han tenker med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»

Jesus vet hva han tenker. «Simon,» sier han, «jeg har noe å si deg.»

«Si det, mester,» svarer han.

«To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?»

«Den han ettergav mest, tenker jeg,» svarer Simon, kanskje med en likegyldig mine fordi det tilsynelatende er et uvedkommende spørsmål.

«Du har rett,» sier Jesus. Så vender han seg mot kvinnen og sier til Simon: «Ser du denne kvinnen? Da jeg kom inn i ditt hus, gav du meg ikke vann til føttene, men hun vætte dem med sine tårer og tørket dem med sitt hår. Du gav meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse mine føtter. Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med den fineste salve.»

Kvinnen har dermed vist at hun oppriktig angrer at hun har levd et umoralsk liv. Jesus avslutter derfor med å si: «Hun har fått sine mange synder tilgitt, derfor viser hun så stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.»

Jesus ser på ingen måte gjennom fingrene med umoral og unnskylder det ikke. Denne hendelsen viser isteden hvor medfølende og forståelsesfull han er når noen som har gjort gale ting, viser at de er lei for det de har gjort, og så kommer til ham for å få hjelp. Jesus gir kvinnen ny styrke da han sier: «Dine synder er tilgitt. . . . Din tro har frelst deg. Gå bort med fred!» Lukas 7: 36—50; Matteus 11: 28—30.

▪ Hvordan blir Jesus mottatt av sin vert, Simon?

▪ Hvem er det som oppsøker Jesus, og hvorfor?

▪ Hvilken illustrasjon kommer Jesus med, og hvordan anvender han den?