Kapittel 62

En leksjon i ydmykhet

ETTER at Jesus har helbredet den demonbesatte gutten i nærheten av Cæsarea Filippi, ønsker han å dra hjem til Kapernaum. Han vil imidlertid være alene med disiplene på turen, slik at han kan forberede dem ytterligere på sin død og på det ansvar de vil få deretter. «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender,» sier han til dem, «og de skal slå ham i hjel, og tre dager etter skal han oppstå.»

Selv om Jesus hadde snakket om dette tidligere og tre av apostlene hadde sett ham bli forvandlet da det var blitt drøftet hvilken «avslutning» hans liv skulle få, forstår hans etterfølgere fremdeles ikke hva han mener. Ingen av dem forsøker å benekte at han skal bli drept, slik som Peter gjorde tidligere, men de er redde for å spørre ham mer om det.

Til slutt kommer de til Kapernaum, som har vært et slags utgangspunkt for Jesu tjeneste, og som også er hjembyen til Peter og noen av de andre apostlene. I Kapernaum kommer de som krever inn tempelskatten, bort til Peter. De prøver kanskje å få det til å se ut som om Jesus har unnlatt å følge en alminnelig godkjent skikk, og spør: «Betaler ikke deres mester skatt til templet?»

«Jo, det gjør han,» svarer Peter.

Jesus, som kanskje har kommet til huset litt senere, vet hva som har hendt. Før Peter får sagt noe, spør derfor Jesus: «Simon, hva mener du om dette: Hvem er det kongene på jorden krever toll eller skatt av? Er det av sine egne eller av de fremmede?»

«Av de fremmede,» svarer Peter.

«Så er jo barna fri,» sier Jesus. Ettersom Jesu Far er konge over hele universet og den som blir tilbedt i templet, er Guds Sønn juridisk sett ikke forpliktet til å betale tempelskatt. «Men for at vi ikke skal støte dem, så gå ned til sjøen og kast ut et snøre!» sier Jesus. «Ta den første fisken du trekker opp, og når du åpner gapet på den, vil du finne en stater. Den skal du gi som skatt for meg og deg.»

Etter at disiplene er kommet tilbake til Kapernaum og igjen er samlet, kanskje i Peters hus, spør de Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?» Jesus er klar over hva de diskuterte seg imellom mens de gikk bak ham på veien hjem fra Cæsarea Filippi, og vet derfor hva som får dem til å stille dette spørsmålet. Han spør derfor: «Hva var det dere snakket om på veien?» Disiplene blir flaue og tier, for de hadde snakket om hvem som skulle være den største.

Virker det utrolig at disiplene skulle ha diskutert dette, i betraktning av at Jesus hadde undervist dem i nesten tre år? Det viser iallfall at menneskelig ufullkommenhet og religiøs bakgrunn kan øve en sterk innflytelse. Den jødiske religion, som disiplene var blitt oppdratt i, la vekt på stilling og rang i alle henseender. Dessuten følte kanskje Peter at han var de andre overlegen, siden Jesus hadde lovt at han skulle få visse «nøkler» til himmelriket. Jakob og Johannes kan også ha hatt lignende tanker, ettersom de var blitt begunstiget med å være vitne til Jesu forvandling.

Uansett hvordan det var, forsøker Jesus ved hjelp av virkningsfull anskuelsesundervisning å korrigere deres innstilling. Han kaller til seg et lite barn, stiller det midt iblant dem, legger armene om det og sier: «Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket. Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.»

For en fin måte Jesus korrigerer sine disipler på! Han blir ikke sint på dem og kaller dem ikke hovmodige, griske eller ærgjerrige. Nei, han korrigerer dem ved å bruke et lite barn, som vanligvis er beskjedent og fri for ærgjerrighet og ikke tenker på om det står høyt eller lavt, som eksempel. Slik viser Jesus at hans disipler må tilegne seg de egenskaper som kjennetegner ydmyke barn. Som han til slutt sier: «Den som oppfører seg som en av de mindre blant dere alle, han er stor.» Matteus 17: 22—27; 18: 1—5; Markus 9: 30—37; Lukas 9: 43—48, vers 48 fra NW.

▪ Hva gjentar Jesus for disiplene på veien tilbake til Kapernaum, og hvordan reagerer de?

▪ Hvorfor er ikke Jesus forpliktet til å betale tempelskatt, men hvorfor gjør han det likevel?

▪ Hva kan være bakgrunnen for disiplenes diskusjon, og hvordan korrigerer Jesus dem?