Kapittel 67

Et mislykket forsøk på å arrestere Jesus

MENS løvhyttefesten fremdeles pågår, sender de religiøse lederne ut sine menn for å arrestere Jesus. Han forsøker ikke å gjemme seg. Han fortsetter isteden å undervise folkemengden og sier: «Ennå en liten stund er jeg hos dere, så går jeg til ham som har sendt meg. Dere skal søke meg, men ikke finne meg, for der jeg er, dit kan dere ikke komme.»

Jødene forstår ikke hva han mener, og derfor spør de hverandre: «Hvor vil han dra hen, siden vi ikke skal finne ham? Vil han kanskje reise ut til våre landsmenn blant grekerne og preke for grekere? Hva mener han med det han sa: Dere skal søke meg og ikke finne meg, og der jeg er, dit kan dere ikke komme?» Jesus snakker selvfølgelig om sin nær forestående død og oppstandelse til liv i himmelen, hvor hans fiender ikke kan følge ham.

Det er nå den sjuende og siste dagen i høytiden. Hver morgen under høytiden har en prest hentet vann i Siloa-dammen og siden helt det ut over alteret, slik at det har rent helt ned til foten av det. Jesus minner sannsynligvis folket om denne daglige seremonien og roper: «Den som tørster, la ham komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann.»

Jesus snakker i virkeligheten her om de storslåtte følgene av at den hellige ånd blir utgytt. Denne utgytelse av den hellige ånd finner sted på pinsedagen året etter. Strømmer av levende vann veller fram da de 120 disiplene begynner å forkynne for folket. Men inntil da finnes det ingen ånd i den forstand at ingen av Kristi disipler er salvet med den hellige ånd og kalt til himmelsk liv.

Da de hører Jesu lære, sier noen: «Dette må være profeten.» De sikter tydeligvis til den profeten som skulle være større enn Moses, og som det var lovt skulle komme. Andre sier: «Det er Messias.» Men andre igjen protesterer: «Messias kommer vel ikke fra Galilea? Sier ikke Skriften at Messias skal være av Davids ætt og komme fra Betlehem, Davids hjemby?»

Det blir derfor splittelse i folkemengden. Noen vil ha Jesus arrestert, men ingen legger hånd på ham. Da vaktene kommer tilbake uten Jesus, spør overprestene og fariseerne: «Hvorfor har dere ikke ført ham hit?»

«Aldri har noe menneske talt slik som denne mannen,» svarer de.

I fullt sinne nedlater de religiøse lederne seg til å latterliggjøre dem, til å fordreie kjensgjerningene og til å håne dem. De sier: «Er dere også ført vill? . . . Har kanskje noen av rådsherrene trodd på ham? Eller noen av fariseerne? Men denne hopen som ikke kjenner loven — forbannet er den!»

Da våger Nikodemus, en fariseer og en av jødenes rådsherrer (det vil si et medlem av Sanhedrinet), å forsvare Jesus. Du husker kanskje at Nikodemus to og et halvt år tidligere kom til Jesus om natten og gav uttrykk for sin tro på ham. Nå sier Nikodemus: «Vår lov dømmer vel ikke en mann før han er blitt forhørt, og en vet hva han har gjort?»

Fariseerne blir enda sintere over at en av deres egne forsvarer Jesus. «Er kanskje du også fra Galilea?» sier de sarkastisk. «Gransk etter, og du vil finne at ingen profet kommer fra Galilea.»

Selv om skriftene ikke sier direkte at det skulle komme en profet fra Galilea, peker de på at Kristus skulle komme derfra, da de sier at «et stort lys» skulle bli sett i dette området. Videre ble Jesus født i Betlehem, og han var en etterkommer av David. Ettersom fariseerne trolig er klar over dette, er det sannsynligvis de som er ansvarlige for de utbredte misoppfatningene om Jesus. Johannes 7: 32—52; Jesaja 9: 1, 2; Matteus 4: 13—17.

▪ Hva skjer hver morgen under høytiden, og på hvilken måte henleder Jesus trolig oppmerksomheten på dette?

▪ Hvorfor unnlater vaktene å arrestere Jesus, og hvordan reagerer de religiøse lederne på det?

▪ Hvem er Nikodemus, hvilken holdning har han overfor Jesus, og hvordan blir han behandlet av de andre fariseerne?

▪ Hvilket bevis har vi for at Kristus skulle komme fra Galilea?