Kapittel 119

Først til Annas, så til Kaifas

BUNDET som en simpel forbryter blir Jesus ført til den innflytelsesrike Annas, som var øversteprest da Jesus som 12-åring fikk de rabbinske lærerne i templet til å undre seg over hans forstand. Flere av Annas’ sønner tjente senere som øversteprester, og nå er det hans svigersønn Kaifas som har denne stillingen.

Jesus blir sannsynligvis først ført hjem til Annas på grunn av den fremtredende stilling som denne overpresten i lang tid har hatt i det jødiske religiøse liv. Dette korte oppholdet hos Annas gir øverstepresten Kaifas tid til å samle Sanhedrinet, de 71 medlemmene av den jødiske høyesterett, og også til å innkalle falske vitner.

Overpresten Annas spør nå Jesus om hans disipler og om hans lære. Jesus svarer imidlertid: «Jeg har talt åpent og fritt til alle. Alltid har jeg undervist i synagoger og i templet, der alle jøder kommer sammen; i det skjulte har jeg ikke talt. Men hvorfor spør du meg? Spør heller dem som har hørt meg, hva jeg har talt til dem. De vet hva jeg har sagt.»

En av vaktene som står i nærheten av Jesus, gir ham da et slag i ansiktet og sier: «Er det slik du svarer overpresten?»

«Har jeg sagt noe galt,» svarer Jesus, «så før bevis for det! Men var det rett, det jeg sa, hvorfor slår du meg da?» Etter dette ordskiftet sender Annas Jesus bundet til Kaifas.

Nå har alle overprestene, de eldste og de skriftlærde, ja, hele Sanhedrinet begynt å samles. De møtes tydeligvis hjemme hos Kaifas. Det er helt klart i strid med jødisk lov å holde en slik rettssak i påsken. Men det hindrer ikke de religiøse lederne i å gjennomføre sin onde hensikt.

Allerede flere uker tidligere, da Jesus oppreiste Lasarus, hadde medlemmene av Sanhedrinet seg imellom bestemt at han måtte dø. Og bare to dager tidligere, om onsdagen, ble de religiøse lederne enige om å gripe Jesus med list og få ham drept. Han er i virkeligheten blitt dømt før rettssaken mot ham har begynt!

Nå blir det gjort forsøk på å finne vitner som kan komme med falske vitnesbyrd, slik at det kan bli reist sak mot Jesus. Det blir imidlertid ikke funnet noen vitner som har vitnesbyrd som stemmer overens. Til slutt står det fram to som hevder: «Vi har hørt ham si: Jeg skal rive ned dette templet som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet som ikke er gjort med hender.»

«Har du ikke noe å si til det de anklager deg for?» spør Kaifas. Men Jesus tier. Heller ikke når det gjelder denne falske anklagen, kan vitnene få sine vitnesbyrd til å stemme overens, til Sanhedrinets store ydmykelse. Øverstepresten forandrer derfor taktikk.

Kaifas vet hvor nærtagende jødene er når noen hevder å være Guds Sønn. Ved to tidligere anledninger hadde de forhastet anklaget Jesus for blasfemi, en forbrytelse som ble straffet med døden. Den ene gangen trodde de feilaktig at han hevdet at han var lik Gud. Kaifas forlanger nå listig: «Ved den levende Gud byr jeg deg å si oss: Er du Messias, Guds Sønn?»

Jesus er virkelig Guds Sønn — uansett hva jødene måtte mene. Hvis Jesus ikke hadde sagt noe, kunne det tydes dit hen at han benektet at han var Kristus. Så Jesus svarer modig: «Jeg er det. Og dere skal få se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.»

Kaifas flerrer dramatisk kappen sin og utbryter: «Han har spottet Gud! Hva skal vi nå med vitner? Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere?»

«Han er skyldig til å dø,» kunngjør Sanhedrinet. Så begynner de å gjøre narr av ham, og de sier mange blasfemiske ting til ham. De både slår og spytter ham i ansiktet. Noen dekker til ansiktet hans, slår løs på ham med knyttnevene og sier sarkastisk: «Nå kan du være profet, Messias. Si oss hvem som slo deg!» Disse grove, ulovlige overgrepene finner sted mens rettssaken pågår om natten. Matteus 26: 57—68; 26: 3, 4; Markus 14: 53—65; Lukas 22: 54, 63—65; Johannes 18: 13—24, vers 22 fra NW; 11: 45—53; 10: 31—39; 5: 16—18.

▪ Hvem blir Jesus først ført til, og hva skjer med ham der?

▪ Hvem blir Jesus deretter ført til, og hvorfor?

▪ Hvordan klarer Kaifas å få Sanhedrinet til å kunngjøre at Jesus fortjener å dø?

▪ Hvilke grove, ulovlige overgrep finner sted under rettssaken?