Kapittel 71

Fariseerne vil ikke tro

FORELDRENE til den tidligere blinde tiggeren er redde når de blir kalt fram for fariseerne. De vet at det er blitt bestemt at den som gir uttrykk for at han tror på Jesus, skal utstøtes av synagogen. Det å bli avskåret fra samvær med andre i samfunnet kan skape store vanskeligheter, særlig for en fattig familie. Så foreldrene er forsiktige.

«Er dette deres sønn, han dere sier er født blind?» spør fariseerne. «Hvordan er det så gått til at han kan se?»

«Vi vet at dette er vår sønn, og at han er født blind,» sier foreldrene. «Men hvordan det er gått til at han nå kan se, vet vi ikke, og heller ikke hvem som har åpnet øynene hans.» Sønnen deres har helt sikkert fortalt dem hva som har hendt, men de sier forbeholdent: «Spør ham selv, han er gammel nok til å svare for seg.»

Fariseerne kaller ham derfor til seg igjen. Denne gangen prøver de å true ham ved å antyde at de har samlet fellende beviser mot Jesus: «Gi Gud ære,» befaler de. «Vi vet at denne mannen er en synder.»

Mannen som tidligere var blind, avviser ikke anklagen, men sier: «Om han er en synder, det vet jeg ikke. Men én ting vet jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg.»

Fariseerne prøver å finne feil ved forklaringen hans og spør igjen: «Hva gjorde han med deg, hvordan åpnet han øynene dine?»

«Jeg har jo allerede sagt det, og dere ville ikke høre på meg,» sier han. «Hvorfor vil dere høre det nå igjen?» Han spør sarkastisk: «Vil kanskje dere også bli hans disipler?»

Dette svaret gjør fariseerne rasende. «Du er hans disippel,» sier de anklagende, men «vi er disipler av Moses. Vi vet at Gud har talt til Moses, men vi vet ikke hvor denne mannen er fra».

Den ydmyke tiggeren svarer forbauset: «Det er da merkelig at dere ikke vet hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine.» Hvilken slutning kan en trekke av dette? Tiggeren henleder oppmerksomheten på den alminnelig anerkjente oppfatningen: «Vi vet at Gud ikke hører på syndere, men bare på den som er gudfryktig og gjør hans vilje. Så lenge verden har bestått, er det uhørt at noen har åpnet øynene på en blindfødt.» Konklusjonen er dermed åpenbar: «Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ingenting gjøre.»

Fariseerne har ikke noe å si til et slikt enkelt og logisk resonnement. De kan ikke se sannheten i øynene, så derfor spotter de mannen: «Du er født som en synder tvers igjennom, og du vil belære oss?» Så kaster de ham ut. Han ble sannsynligvis utstøtt av synagogen.

Da Jesus hører hva de har gjort, oppsøker han mannen og sier: «Tror du på Menneskesønnen?»

Den tidligere blinde tiggeren svarer med et spørsmål: «Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?»

«Det er han som snakker med deg,» svarer Jesus.

Mannen bøyer seg straks for Jesus og sier: «Jeg tror, Herre.»

Så forklarer Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.»

Noen av fariseerne hører det og spør: «Vi er kanskje også blinde?» Hvis de ville innrømme at de er mentalt blinde, ville det være en unnskyldning for at de motarbeider Jesus. For som Jesus sier til dem: «Var dere blinde, hadde dere ingen skyld.» De er likevel hårdhjertet og hevder at de ikke er blinde, og at de ikke har behov for åndelig opplysning. Jesus sier derfor: «Men nå sier dere at dere er seende, derfor er og blir dere skyldige.» Johannes 9: 19—41.

▪ Hvorfor er foreldrene til den tidligere blinde tiggeren redde når de blir kalt fram for fariseerne, og hvilket forbeholdent svar gir de?

▪ Hvordan forsøker fariseerne å true den tidligere blinde mannen?

▪ Hvilket logisk argument gjør fariseerne rasende?

▪ Hvorfor kan ikke fariseerne unnskyldes når de motarbeider Jesus?