Kapittel 83

Gjest hos en framstående fariseer

JESUS er fremdeles hjemme hos en framstående fariseer og har nettopp helbredet en mann som led av vatersott. Han legger merke til at de andre gjestene velger seg ut de øverste plassene ved bordet, og gir dem en leksjon i ydmykhet.

«Når du blir bedt i selskap, så sett deg ikke øverst ved bordet,» sier Jesus. «For kanskje er det innbudt en som er gjevere enn du, slik at verten som innbød dere begge, kommer og sier til deg: ’Gi plass for denne gjesten!’ Da vil du med skam måtte gå og sette deg nederst.»

Jesus sier så: «Når du er buden et sted, skal du ta plass nederst ved bordet, så verten kan komme og si til deg: ’Venn, sett deg høyere opp!’ Da blir du hedret i alle gjestenes påsyn.» Til slutt sier han: «For den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»

Så henvender Jesus seg til fariseeren som innbød ham, og beskriver hvordan han kan holde et selskap som virkelig behager Gud. «Når du skal ha gjester, enten til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger og rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og vanføre, lamme og blinde. Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen.»

Hvis en innbyr slike vanskeligstilte personer til et selskap, blir en selv lykkelig, for Jesus sier til verten: «Du skal få igjen for det når de rettferdige oppstår.» Jesu beskrivelse av dette rosverdige selskapet får en av de andre gjestene til å tenke på et annet slags gjestebud. «Salig [lykkelig, NW] er den som får sitte til bords i Guds rike,» sier denne gjesten. Men det er ikke alle som virkelig setter pris på disse fine utsiktene, noe Jesus videre viser ved å fortelle en lignelse.

«Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. . . . han [sendte] sin tjener av sted for å si til de innbudte: ’Kom, nå er alt ferdig!’ Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: ’Jeg har kjøpt et jordstykke og må ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ En annen sa: ’Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ Og en tredje sa: ’Jeg har nettopp giftet meg, så jeg kan ikke komme.’»

For noen dårlige unnskyldninger! Man undersøker vanligvis et jordstykke eller et husdyr før man kjøper det, så det vil ikke være tvingende nødvendig å undersøke det etterpå. Det at en gifter seg, bør heller ikke hindre en i å ta imot en slik viktig innbydelse. Når herren hører disse unnskyldningene, blir han harm og sier til tjeneren:

«’Gå straks ut på byens gater og streder, og hent inn de fattige og vanføre og blinde og lamme.’ Snart kunne tjeneren melde: ’Herre, det er gjort som du sa, men det er ennå plass.’ Da sa herren til tjeneren: ’Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt. . . . Ingen av dem som var innbudt, skal få være med i mitt gjestebud.’»

Hvem er «herren» i denne lignelsen, og hvem er «tjeneren», og hva står ’det store gjestebudet’ for? «Herren» som holder gjestebudet, er Jehova Gud, «tjeneren» som går ut med innbydelsen, er Jesus Kristus, og ’det store gjestebudet’ står for muligheten til å få del i det himmelske rike.

De som først og fremst ble innbudt til å få del i Riket, var de jødiske religiøse lederne på Jesu tid. Men de tok ikke imot innbydelsen. På pinsedagen i år 33 e.Kr. begynte så en annen innbydelse å gå ut, en innbydelse til dem som ble foraktet og sett ned på blant jødene. Men de som reagerte positivt, var ikke mange nok til å fylle de 144 000 plassene i Guds himmelske rike. I år 36 e.Kr., tre og et halvt år senere, gikk derfor den tredje og siste innbydelsen ut, en innbydelse til uomskårne ikke-jøder, og innsamlingen av disse har pågått helt fram til vår tid. Lukas 14: 1—24.

▪ Hvordan gir Jesus en leksjon i ydmykhet?

▪ Hvordan kan en vert holde et selskap som behager Gud, og hvorfor vil det gjøre ham selv lykkelig?

▪ Hvorfor er de unnskyldningene som de innbudte gjestene kommer med, dårlige?

▪ Hvem er «herren» i Jesu lignelse, hvem er «tjeneren», og hva står ’det store gjestebudet’ for?