I pinefull angst på pælen
Kapittel 125
I pinefull angst på pælen
TO RØVERE blir ført bort for å henrettes sammen med Jesus. Følget stanser ved det stedet i nærheten av byen som heter Golgata, det vil si Hodeskallested.
Fangene blir avkledd. Så får de vin med myrra i. Det er øyensynlig kvinnene fra Jerusalem som lager den i stand, og romerne nekter ikke dem som blir pælfestet, denne smertestillende drikken. Men da Jesus smaker på den, vil han ikke drikke. Hvorfor ikke? Åpenbart fordi han vil ha alle sine åndsevner i behold under denne avgjørende trosprøven.
Jesus blir nå lagt på pælen med hendene over hodet. Soldatene hamrer store nagler inn i hendene og føttene hans. Han vrir seg av smerte da naglene trenger igjennom kjøttet og senene. Da pælen reises opp, er smertene uutholdelige, for kroppsvekten gjør at det river i naglesårene. Men Jesus truer ikke de romerske soldatene. Isteden ber han for dem: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»
Pilatus setter opp en innskrift på pælen som lyder: «Jesus, nasareeren, jødenes Konge.» Han skriver tydeligvis ikke dette bare fordi han respekterer Jesus, men fordi han avskyr de jødiske prestene fordi de har presset ham til å uttale dødsdommen over Jesus. For at alle skal kunne lese innskriften, skriver Pilatus den på tre språk — på hebraisk, på latin, det offisielle språket, og på det greske fellesspråk.
Overprestene, deriblant Kaifas og Annas, blir bestyrtet. Denne positive kunngjøringen er et skår i deres seiersglede. Derfor protesterer de: «Skriv ikke ’Jødenes Konge’, men at han sa: ’Jeg er jødenes Konge.’» Pilatus er irritert over at han har latt seg bruke av prestene, så han svarer bestemt, med forakt i stemmen: «Det jeg har skrevet, har jeg skrevet.»
Prestene og en stor folkemengde samler seg nå på henrettelsesstedet, og prestene prøver å komme med innvendinger mot det som står på innskriften. De gjentar det falske vitnesbyrd som ble avlagt tidligere i rettssaken som Sanhedrinet holdt. Det er derfor ikke overraskende at de som går forbi, begynner å håne Jesus. De rister på hodet og sier spottende: «Du som skulle rive ned templet og bygge det opp på tre dager, frels deg selv! Hvis du er en Guds sønn, så stig ned fra torturpælen!»
«Andre har han frelst; seg selv kan han ikke frelse!» sier overprestene og deres religiøse venner. «Han er Israels Konge; la ham nå stige ned fra torturpælen, så skal vi tro på ham. Han har satt sin lit til Gud; la nå Ham redde ham hvis Han vil ha ham, for han har sagt: ’Jeg er Guds Sønn.’»
Soldatene lar seg rive med og gjør også narr av Jesus. Spottende tilbyr de ham sur vin. Øyensynlig holder de den like opp til de tørre leppene hans. «Hvis du er jødenes konge, så frels deg selv,» sier de hånlig. De to røverne som er pælfestet på hver sin side av Jesus, spotter ham også. Tenk på det! Det største menneske som noen gang har levd, ja, han som var sammen med Jehova Gud om å skape alle ting, må tåle så mye hån og spott!
Soldatene tar Jesu ytterkledninger og deler dem i fire deler. De kaster lodd om hvem som skal få dem. Men underkledningen er uten søm, for den er av bedre kvalitet. Soldatene sier derfor til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men la oss avgjøre hvem den skal tilhøre, ved å kaste lodd om den.» Uten å være klar over det oppfyller de på den måten det skriftstedet som sier: «De delte mine ytterkledninger mellom seg, og om min kledning kastet de lodd.»
Etter hvert skjønner den ene røveren at Jesus virkelig må være en konge. Han refser derfor den andre røveren og sier: «Frykter du slett ikke Gud, nå som du er under samme dom? Og vi sannelig med rette, for vi får fullt ut det vi fortjener for ting vi har gjort; men denne mannen har ikke gjort noe urett.» Så bønnfaller han Jesus: «Husk meg når du kommer i ditt rike.»
«I sannhet sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradiset,» svarer Jesus. Dette løftet vil bli oppfylt når Jesus hersker som konge i himmelen og oppreiser denne angrende ugjerningsmannen til liv på jorden i det paradiset som de som overlever Harmageddon, og de som blir deres medarbeidere, vil få det privilegium å kultivere. Matteus 27: 33—44, NW; Markus 15: 22—32, NW; Lukas 23: 27, 32—43, NW; Johannes 19: 17—24, NW.
▪ Hvorfor vil ikke Jesus drikke vin med myrra i?
▪ Hva er øyensynlig grunnen til at Pilatus setter en innskrift på Jesu pæl, og hvilket ordskifte fører det til mellom Pilatus og overprestene?
▪ Hvordan blir Jesus ytterligere hånt mens han henger på pælen, og hva er tydeligvis grunnen til det?
▪ Hvordan går en profeti om Jesu klær i oppfyllelse?
▪ Hvilken forandring foretar den ene røveren, og hvordan vil Jesus oppfylle hans ønske?