Kapittel 12

Jesu dåp

OMKRING seks måneder etter at Johannes har begynt sin forkynnergjerning, kommer den nå 30 år gamle Jesus til ham ved Jordan-elven. Hvorfor? Er det for å besøke Johannes? Er Jesus bare interessert i å se hvordan det går med Johannes’ virksomhet? Nei, Jesus ber Johannes om å døpe ham.

Johannes innvender straks: «Jeg trenger å døpes av deg, og så kommer du til meg!» Johannes vet at hans slektning Jesus er Guds spesielle Sønn. Hvordan det? Johannes hadde hoppet av fryd i sin mors liv da Maria, som var gravid og ventet Jesus, besøkte dem. Johannes’ mor, Elisabet, hadde sikkert fortalt ham om dette senere. Og hun hadde også uten tvil fortalt om engelens kunngjøring av Jesu fødsel og om englene som viste seg for gjeterne den natten Jesus ble født.

Jesus er derfor ingen fremmed person for Johannes. Og Johannes vet at den dåpen han døper med, ikke er for Jesus. Den er for dem som angrer sine synder, men Jesus er uten synd. Men til tross for Johannes’ innvending sier Jesus: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.»

Hvorfor er det riktig av Jesus å la seg døpe? Fordi Jesu dåp er et symbol på at han fremstiller seg for sin Far for å gjøre hans vilje. Den er ikke et symbol på anger og omvendelse fra synder. Jesus har vært tømmermann, men nå er tiden inne til at han skal begynne i den tjenesten som Jehova Gud har sendt ham til jorden for å utføre. Tror du Johannes venter at det skal skje noe uvanlig da han døper Jesus?

Johannes forteller senere: «Han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Han du ser Ånden komme ned og bli over, han er det som døper med Den Hellige Ånd.» Johannes venter derfor at Guds ånd skulle komme over en av dem han døper. Johannes er derfor kanskje ikke så overrasket da Jesus kommer opp av vannet, og han ser ’Guds ånd komme ned over ham som en due’.

Men det skjer noe mer da Jesus blir døpt. ’Himmelen åpner seg’ for ham. Hva betyr det? Det betyr tydeligvis at da Jesus blir døpt, kan han igjen huske sin førmenneskelige tilværelse i himmelen. Jesus husker nå hele sitt liv som en åndesønn av Jehova Gud, deriblant alt det Gud sa til ham i himmelen i løpet av hans førmenneskelige tilværelse.

Da Jesus blir døpt, lyder det dessuten en røst fra himmelen som kunngjør: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.» Hvem er det som sier dette? Er det Jesus selv? Naturligvis ikke! Det er Gud. Det er innlysende at Jesus er Guds Sønn, ikke Gud selv, som noen hevder.

Jesus er imidlertid en menneskelig sønn av Gud, akkurat som det første mennesket, Adam, var. Etter at disippelen Lukas har beskrevet Jesu dåp, skriver han: «Jesus var omkring tretti år gammel da han begynte sin gjerning. Han ble holdt for å være sønn av Josef, som var sønn av Eli, . . . sønn av David, . . . sønn av Abraham, . . . sønn av Noah, . . . sønn av Adam, Guds sønn.»

Akkurat som Adam var en menneskelig ’sønn av Gud’, er Jesus også det. Jesus er det største menneske som noen gang har levd, noe som er tydelig når vi gransker Jesu liv. Da Jesus blir døpt, trer han inn i et nytt forhold til Gud; han blir også hans åndelige sønn. Gud kaller ham på en måte tilbake til himmelen ved at han lar ham begynne på et løp som vil føre til at han for bestandig gir avkall på sitt menneskeliv til gagn for den fortapte menneskehet. Matteus 3: 13—17; Lukas 3: 21—38; 1: 34—36, 44; 2: 10—14; Johannes 1: 32—34; Hebreerne 10: 5—9.

▪ Hvorfor er ikke Jesus fremmed for Johannes?

▪ Hvorfor blir Jesus døpt, siden han ikke har begått noen synd?

▪ Hvorfor blir Johannes kanskje ikke overrasket da Guds ånd kommer ned over Jesus?