Kapittel 33

Jesus oppfyller Jesajas profeti

DA Jesus får vite at fariseerne og herodianerne legger planer om å drepe ham, drar han sammen med disiplene ned til Galilea-sjøen. Store folkemengder fra hele Palestina og til og med fra steder utenfor landets grenser strømmer til ham. Han helbreder mange, og alle som har en eller annen plage, trenger seg derfor fram for å få røre ved ham.

På grunn av den store folkemengden ber Jesus disiplene om å holde en båt klar for ham. Den kan han bruke for å komme unna folkemengden når den trenger hardt innpå ham. Han kan undervise dem fra båten eller dra til et annet sted langs bredden av sjøen og hjelpe folk der.

Disippelen Matteus sier at det Jesus gjør, er en oppfyllelse av «det som er talt ved profeten Jesaja». Så siterer Matteus den profetien som Jesus oppfyller:

«Se, min tjener som jeg har utvalgt, han som jeg elsker og har behag i. Jeg vil legge min Ånd på ham, og for folkeslagene skal han kunngjøre hva rett er. Han skal ikke trette og ikke rope, og ingen skal høre hans røst i gatene. Han skal ikke knuse et knekket siv og ikke slokke en rykende veke, inntil han har ført retten fram til seier. Og til hans navn skal folkeslagene sette sitt håp.»

Det er naturligvis Jesus som er den tjener som Gud elsker og har behag i. Jesus klargjør også hva som virkelig er rett; det er nemlig blitt skjult av falske religiøse tradisjoner. Fariseerne anvender Guds lov så forkjært at de ikke engang vil hjelpe en som er syk, på sabbaten. Da Jesus gjør det klart hva som er rett i Guds øyne, befrir han folk for byrdefulle tradisjoner. Det får de religiøse lederne til å forsøke å drepe ham.

Hva betyr det at ’han ikke skal trette og ikke rope, og at ingen skal høre hans røst i gatene’? Når Jesus helbreder folk, ’byr han dem strengt at de ikke må gjøre ham kjent’. Han vil ikke at det han gjør, skal bli utbasunert på gatene, eller at livlige beretninger om det skal gå fra mann til mann og bli forvrengt.

Jesus overbringer også sitt trøstende budskap til mennesker som billedlig talt er som et knekket siv, som er underkuet og tråkket på. De er som en rykende veke som nesten er blitt slokt; de har nesten mistet livsgnisten. Jesus knuser ikke det knekkede sivet og slokker ikke den rykende veken. Nei, med mildhet, kjærlighet og dyktighet løfter han opp de ydmyke. Ja, Jesus er virkelig den som folkeslagene kan sette sitt håp til. Matteus 12: 15—21; Markus 3: 7—12; Jesaja 42: 1—4.

▪ Hvordan kunngjør Jesus det som er rett, og hvordan kan det sies at han ikke tretter og ikke roper i gatene?

▪ Hvem er som et knekket siv og en rykende veke, og hvordan tar Jesus seg av dem?