Kapittel 76

Jesus spiser hos en fariseer

ETTER at Jesus har svart noen som reiser tvil om kilden til hans makt til å helbrede en mann som ikke kunne snakke, inviterer en fariseer ham til å spise hos seg. Før fariseerne spiser, går de gjennom et rituale som består i å vaske hendene og armene helt opp til albuene. Dette gjør de før og etter et måltid og til og med mellom rettene. Selv om denne tradisjonen ikke er et brudd på Guds skrevne lov, går den ut over det Gud krever med hensyn til seremoniell renhet.

Jesus overholder ikke denne tradisjonen, noe som gjør verten hans forbauset. Selv om han kanskje ikke med ord gir uttrykk for sin forbauselse, oppdager Jesus det og sier: «Ja, dere fariseere, dere gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er dere selv fulle av griskhet og ondskap. Uvettige mennesker! Han som har skapt det utvendige, har ikke han også skapt det innvendige?»

På den måten avslører Jesus hykleriet til fariseerne, som vasker hendene i samsvar med ritualet, men som unnlater å rense sitt hjerte for ondskap. Han sier: «Gi heller det som er inni, til de fattige, så blir alt rent for dere.» De skulle gi av kjærlighet, ikke på grunn av et ønske om å gjøre inntrykk på andre med sitt skinn av rettferdighet.

«Ve dere, fariseere!» sier Jesus videre. «Dere gir tiende av mynte, krydderplanter og alle slags grønnsaker, men overser rettferdighet og kjærlighet til Gud. Dette skulle gjøres, og det andre ikke forsømmes.» Guds lov til Israel krever at de skal gi tiende, eller en tiendedel, av avlingen på markene. Mynte er en liten plante eller urt som blir brukt til å krydre mat med. Fariseerne er nøye med å betale tiende selv av disse ubetydelige urtene, men Jesus fordømmer dem fordi de ignorerer de viktigere kravene, kravene om å vise kjærlighet og godhet og å være beskjeden.

Jesus fordømmer dem ytterligere og sier: «Ve dere, fariseere! Dere elsker å sitte fremst i synagogene og vil gjerne at folk skal hilse dere på torget. Ve dere! Dere ligner graver som ikke lenger er synlige, og som folk går på uten å vite det.» Deres urenhet er ikke synlig. Fariseernes religion har et ytre skinn, men ingen indre verdi. Den er basert på hykleri.

En lovkyndig, som lytter til denne fordømmelsen, sier: «Mester, med slike ord krenker du også oss.»

Jesus holder også de lovkyndige ansvarlige. Han sier: «Ve dere lovkyndige også! Dere gir folk bører som er vanskelige å bære, men selv rører dere dem ikke med en finger. Ve dere! Dere bygger gravmæler for profetene, de som fedrene slo i hjel!»

De børene Jesus snakker om, er de muntlige overleveringene. Disse lovkyndige opphever ikke engang en eneste liten regel for å gjøre det lettere for folket. Jesus avslører at de til og med godkjenner mordene på profetene, og han advarer: «Derfor skal denne slekt få svare for alt det blod av profeter som er utøst helt siden verden ble til, fra drapet på Abel og like til drapet på Sakarja, han som ble drept mellom alteret og templet. Ja, jeg sier dere at denne slekt skal svare for det.»

Den verden av mennesker som kunne gjenløses, fikk sin begynnelse da Adam og Eva fikk barn. Derfor levde Abel da «verden ble til». Etter det ondskapsfulle mordet på Sakarja, plyndret en arameerhær Juda. Men Jesus forutsier at hans egen generasjon vil bli utsatt for en større plyndring på grunn av dens enda større ondskap. Denne plyndringen finner sted omkring 38 år senere, i år 70 e.Kr.

Jesus fortsetter å fordømme dem: «Ve dere lovkyndige! Dere har tatt bort kunnskapens nøkkel. Selv gikk dere ikke inn, og dem som ville gå inn, har dere hindret.» De lovkyndige er forpliktet til å forklare folket Guds Ord, til å åpne muligheten til å forstå dets betydning. Men de gjør det ikke. De frarøver til og med folket muligheten til å forstå.

Fariseerne og de lovkyndige er rasende på Jesus fordi han avslører dem. Da Jesus går derfra, begynner de å øve kraftig motstand og overøse ham med spørsmål. De forsøker å få ham til å si noe som de kan få ham arrestert for. Lukas 11: 37—54; 5. Mosebok 14: 22; Mika 6: 8; 2. Krønikebok 24: 20—25.

▪ Hvorfor fordømmer Jesus fariseerne og de lovkyndige?

▪ Hva slags bører gir de lovkyndige folket å bære?

▪ Når ’ble verden til’?