Kapittel 30

Jesus svarer dem som anklager ham

DA DE jødiske religiøse lederne anklager Jesus for å ha brutt sabbaten, svarer han: «Min Far arbeider til denne dag; også jeg arbeider.»

Til tross for det fariseerne hevder, er ikke Jesu arbeid av det slag som sabbatsloven forbyr. Det er Gud som har gitt ham i oppdrag å forkynne og helbrede, og han følger Guds eksempel ved å utføre dette arbeidet hver dag. Men svaret hans får jødene til å bli enda sintere enn de var før, og de blir oppsatt på å få ham drept. Hvorfor?

Jo, for nå mener de at han ikke bare har brutt sabbaten, men at han også gjør seg skyldig i gudsbespottelse, ettersom han hevder at han er Guds egen Sønn. Men Jesus er ikke redd. Han forteller mer om det begunstigede forhold han står i til Gud. Han sier: «Faderen elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør.»

Han fortsetter: «Likesom Faderen reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil.» Ja, Sønnen oppreiser allerede de døde i åndelig forstand! «Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg,» sier Jesus, «er gått over fra døden til livet.» Han sier videre: «Den tid kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.»

Det finnes ingen vitnesbyrd om at Jesus har oppreist noen fra de døde i bokstavelig forstand ennå, men han sier til dem som anklager ham, at det kommer til å finne sted en slik bokstavelig oppstandelse. «Dere må ikke undre dere over dette,» sier han, «for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram.»

Jesus har øyensynlig aldri beskrevet sin viktige rolle i Guds hensikt på en slik tydelig og klar måte offentlig før. Men hans anklagere har ikke bare hans eget utsagn om disse tingene. Han minner dem om at de «sendte bud til Johannes, og han vitnet for sannheten».

Det er bare to år siden døperen Johannes fortalte disse jødiske religiøse lederne om ham som skulle komme etter ham. Jesus minner dem om den høye aktelse de en gang hadde for Johannes, som nå sitter i fengsel. Han sier: «For en stund ville dere glede dere i lyset fra ham.» Han minner dem om dette i håp om å hjelpe dem, ja, frelse dem. Men han er ikke avhengig av Johannes’ vitnesbyrd.

«De gjerninger jeg gjør [deriblant det mirakel han nettopp har utført], vitner om at Faderen har sendt meg,» sier Jesus. Men ikke nok med det. Han sier videre: «Faderen som har sendt meg, han har selv vitnet om meg.» Gud vitnet for eksempel om Jesus da Jesus ble døpt, ved å si: «Dette er min Sønn, den elskede.»

De som anklager Jesus, har ingen unnskyldning for å forkaste ham. Nettopp de skriftene de hevder at de gransker, vitner om ham. Han avslutter med disse ordene: «Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er om meg han har skrevet. Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?» Johannes 5: 17—47; 1: 19—27; Matteus 3: 17.

▪ Hvorfor bryter ikke Jesus sabbaten ved det arbeid han utfører?

▪ Hvordan beskriver Jesus sin viktige rolle i Guds hensikt?

▪ Hvilke vitnesbyrd henviser Jesus til for å bevise at han er Guds Sønn?