Kapittel 17

Jesus underviser Nikodemus

DA Jesus er til stede ved påskefeiringen i år 30, gjør han store tegn eller mirakler. Det fører til at mange tror på ham. Dette gjør inntrykk på Nikodemus, et medlem av Sanhedrinet eller den jødiske høyesterett. Han vil gjerne vite mer og oppsøker Jesus i nattens mulm og mørke, sannsynligvis fordi han er redd det vil skade hans anseelse hos de andre jødiske lederne hvis han blir sett.

«Rabbi,» sier han, «vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud, for ingen kan gjøre de tegn du gjør uten at Gud er med ham.» Jesus sier da til Nikodemus at en må bli «født på ny» for å komme inn i Guds rike.

Men hvordan kan en person bli født på ny? «Han kan da ikke komme inn i sin mors liv igjen og bli født?» innvender Nikodemus.

Nei, det er ikke det det vil si å bli født på ny. Jesus forklarer: «Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.» Da Jesus ble døpt og den hellige ånd kom over ham, ble han således født «av vann og Ånd». Samtidig sa Gud fra himmelen: ’Dette er min Sønn, som jeg har behag i.’ Dermed kunngjorde han at han hadde frembrakt en åndelig sønn, som hadde utsikt til å komme inn i det himmelske rike. Senere, på pinsedagen i år 33, vil andre som er døpt, få den hellige ånd og på den måten også bli født på ny som åndelige sønner av Gud.

Men Guds spesielle menneskelige Sønn spiller en viktig rolle. «Likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv,» sier Jesus til Nikodemus. Ja, de israelittene som var blitt bitt av giftslanger, måtte se på kobberslangen for ikke å dø. På lignende måte må alle som ønsker å bli frelst fra sin døende tilstand, vise tro på Guds Sønn.

Jesus understreker den kjærlige rolle Jehova spiller i den forbindelse, og sier til Nikodemus: «Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Her i Jerusalem, bare seks måneder etter at Jesus har begynt sin tjeneste, gjør han det altså klart at han er den Jehova Gud vil bruke for å frelse menneskeheten.

Jesus fortsetter å forklare Nikodemus: «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden», det vil si ikke for å avsi en ugunstig dom over den eller fordømme den og derved dømme hele menneskeslekten til å bli tilintetgjort. Jesus ble, som han selv sier, sendt «for at verden skulle bli frelst ved ham».

Nikodemus har av frykt kommet til Jesus i ly av mørket. Det er derfor interessant at Jesus avslutter samtalen med ham med å si: «Og dette er dommen [grunnlaget for dommen, NW], at lyset [som Jesus personifiserte i sitt liv og sin lære] er kommet til verden, og menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og vil ikke komme til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Men den som følger sannheten, kommer til lyset, for at det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.» Johannes 2: 23 til 3: 21; Matteus 3: 16, 17; Apostlenes gjerninger 2: 1—4; 4. Mosebok 21: 9.

▪ Hvorfor oppsøker Nikodemus Jesus, og hvorfor kommer han om natten?

▪ Hva vil det si å bli «født på ny»?

▪ Hvordan illustrerer Jesus den rolle han spiller for vår frelse?

▪ Hva mente Jesus da han sa at han ikke kom for å dømme verden?