Kapittel 55

Mange disipler slutter å følge Jesus

JESUS underviser i en synagoge i Kapernaum om sin oppgave som det sanne brød fra himmelen. Hans tale er tydeligvis en fortsettelse av den drøftelsen han hadde med folket da de fant ham etter at de var kommet tilbake fra østsiden av Galilea-sjøen, hvor de hadde spist de fiskene og brødene som Jesus på mirakuløst vis skaffet til veie.

Jesus fortsetter med å si: «Det brød jeg vil gi, er mitt legeme som jeg gir til liv for verden.» Bare to år tidligere, om våren i år 30, fortalte Jesus Nikodemus at Gud elsket verden så høyt at han gav sin Sønn som en frelser. Jesus viser derfor nå at alle mennesker som billedlig talt spiser hans kjøtt ved å vise tro på det offer han snart skal frembære, kan oppnå evig liv.

Folket tar imidlertid anstøt av det Jesus sier. «Hvordan kan han gi oss sitt legeme å spise?» spør de. Jesus vil at hans tilhørere skal forstå at det her er snakk om å spise hans legeme i billedlig forstand. For å understreke dette sier han noe som er enda mer anstøtelig hvis det blir oppfattet bokstavelig.

Han sier: «Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. For mitt legeme er den sanne mat, og mitt blod er den sanne drikk. Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.»

Jesu lære ville virke høyst frastøtende hvis han oppfordret til kannibalisme. Men Jesus oppfordrer selvfølgelig ikke til å spise menneskekjøtt og drikke blod i bokstavelig forstand. Han understreker ganske enkelt at alle som ønsker å oppnå evig liv, må vise tro på det offer han skal frembære når han ofrer sitt fullkomne menneskelige legeme og utøser sitt livsblod. Men selv mange av hans disipler gjør ikke noe forsøk på å forstå hans lære. De protesterer: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?»

Jesus er klar over at mange av disiplene er forarget, og sier: «Synes dere dette er anstøtelig? Hva så når dere ser Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før? . . . De ord jeg har talt til dere, er ånd og liv. Men det er noen av dere som ikke tror.»

Jesus fortsetter: «Derfor sa jeg til dere at ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av Faderen.» Dette fører til at mange av disiplene forlater Jesus og ikke lenger går omkring sammen med ham. Jesus spør derfor sine 12 apostler: «Vil også dere gå bort?»

Peter svarer: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.» For et fint uttrykk for lojalitet dette var, selv om Peter og de andre apostlene kanskje ikke fullt ut forstod alt det Jesus sa i denne forbindelse!

Selv om Jesus er glad for Peters positive reaksjon, sier han: «Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og en av dere er en djevel.» Han snakker om Judas Iskariot. Det er mulig at Jesus på dette tidspunkt oppdager at Judas er i ferd med å følge en kurs som fører galt av sted.

Jesus har akkurat skuffet folket ved å motsette seg deres forsøk på å gjøre ham til konge, og de resonnerer kanskje som så: ’Hvordan kan dette være Messias, hvis han ikke vil innta Messias’ rettmessige stilling?’ Dette er også noe som folk har i frisk erindring. Johannes 6: 51—71; 3: 16.

▪ For hvem gir Jesus sitt legeme, og på hvilken måte ’spiser de hans legeme’?

▪ Hvilken sjokkerende uttalelse kommer Jesus deretter med, men hva er det han ønsker å understreke?

▪ Hvordan reagerer Peter da mange slutter å følge Jesus?