Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Sauekveene og hyrden

Sauekveene og hyrden

Kapittel 80

Sauekveene og hyrden

JESUS er kommet til Jerusalem i forbindelse med feiringen av Hanukka eller festen til minne om tempelinnvielsen. Cirka 200 år tidligere, i år 168 f.Kr., erobret Antiokhos IV Epifanes Jerusalem og vanhelliget templet og alteret. Tre år senere ble imidlertid Jerusalem gjenerobret, og templet ble innviet til Jehova på nytt. Siden ble det hvert år holdt en fest til minne om denne gjeninnvielsen.

Denne festen til minne om tempelinnvielsen blir feiret den 25. kislev, som er den jødiske måneden som svarer til siste del av november og første del av desember, ifølge vår kalender. Det er bare litt over 100 dager igjen til den betydningsfulle påsken i år 33 e.Kr. Det er i den kalde årstiden, og apostelen Johannes sier derfor at det er «vinter».

Jesus forteller nå en lignelse om tre sauekveer og om sin egen rolle som den gode hyrde. Den første sauekveen han nevner, er ordningen med den mosaiske lovpakt. Loven tjente som et gjerde som skilte jødene fra den fordervede handlemåte som ble fulgt av dem som ikke var tatt inn i denne spesielle pakten med Gud. Jesus sier: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til sauene [inn i sauekveen, NW] gjennom døren, men klyver over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom døren, er hyrde for sauene.»

Det hadde kommet andre som hevdet at de var Messias eller Kristus, men de var ikke den sanne hyrde, som Jesus sier følgende om: «Vaktmannen [dørvokteren, NW] åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. . . . Men en fremmed følger de ikke; de flykter for ham, fordi de ikke kjenner stemmen til den fremmede.»

Døperen Johannes var «dørvokteren» for den første sauekveen. Som dørvokter ’åpnet’ Johannes for Jesus ved å introdusere ham for de symbolske sauene han skulle føre til beitet. Disse sauene, som Jesus kaller ved navn og fører ut, blir til slutt ført inn i en annen kve. Jesus sier: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er døren inn til sauene», det vil si, døren inn til en ny sauekve. Da Jesus innstifter den nye pakt med sine disipler og utøser den hellige ånd over dem fra himmelen den følgende pinsedagen, føres de inn i den nye sauekveen.

Jesus forteller videre om sin rolle: «Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite. . . . Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod. . . . Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene.»

Jesus hadde nylig trøstet sine etterfølgere med ordene: «Vær ikke redd, du lille hjord! For det er deres Fars gode vilje å gi dere riket.» Den lille hjord, som til slutt vil bestå av i alt 144 000, blir tatt inn i denne nye eller andre sauekveen. Men Jesus sier videre: «Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken [denne kveen, NW]. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.»

Ettersom de «andre sauer» ikke hører til «denne kveen», må de tilhøre en annen kve, den tredje. De to sistnevnte sauekveene har ulike framtidsutsikter. Den «lille hjord» i den ene kveen skal herske med Kristus i himmelen, og de «andre sauer» i den andre kveen skal leve på en paradisisk jord. Men selv om sauene befinner seg i to kveer, hersker det ingen misunnelse blant dem. De føler ikke at det er noe skille mellom dem, for som Jesus sier, blir de «én hjord» under «én hyrde».

Den gode hyrde, Jesus Kristus, gir villig sitt liv for begge sauekveene. «Jeg gir det frivillig,» sier han. «Jeg har makt til å gi mitt liv og makt til å ta det igjen. Dette er det oppdrag jeg har fått av min Far.» Da Jesus sier dette, oppstår det uenighet blant jødene.

Mange i folkemengden sier: «Han er besatt og gal. Hvorfor hører dere på ham?» Men andre sier: «Slik taler ikke en som er besatt.» Så sier de, antagelig med tanke på den blindfødte mannen Jesus helbredet for noen måneder siden: «En ond ånd kan da ikke åpne øynene på blinde!» Johannes 10: 1—22; 9: 1—7; Lukas 12: 32; Åpenbaringen 14: 1, 3; 21: 3, 4; Salme 37: 29.

▪ Hva er festen til minne om tempelinnvielsen, og når feires den?

▪ Hva er den første sauekveen, og hvem er dørvokteren?

▪ Hvordan åpner dørvokteren for hyrden, og hva føres sauene deretter inn i?

▪ Hvem utgjør den gode hyrdes to kveer, og hvor mange hjorder utgjør de til slutt?