Kapittel 77

Spørsmålet om arven

FOLK vet tydeligvis at Jesus har spist hos fariseeren. De samler seg derfor utenfor i tusenvis og venter da Jesus kommer ut. I motsetning til fariseerne, som motarbeider Jesus og forsøker å ta ham i å si noe galt, lytter folket ivrig til ham og med verdsettelse.

Jesus sier først vendt mot disiplene: «Ta dere i vare for fariseernes surdeig, hykleriet!» Hele fariseernes religiøse system er gjennomsyret av hykleri, slik det kom fram under måltidet. Men selv om fariseernes ondskap kan være skjult under et gudfryktig skinn, vil den bli avslørt til slutt. «Ingen ting er gjemt uten at det skal fram, og ingen ting skjult uten at det skal bli kjent,» sier Jesus.

Jesus gjentar den oppmuntringen som han gav de 12 da han sendte dem ut for å forkynne i Galilea. Han sier: «Vær ikke redde for dem som slår legemet i hjel, men siden ikke kan gjøre mer.» Siden Gud ikke glemmer en eneste spurv, forsikrer Jesus sine etterfølgere om at Gud heller ikke vil glemme dem. Han sier: «Når de fører dere fram for synagogedomstolene og for øvrigheter og myndigheter, vær ikke da bekymret for . . . hva dere skal si. For det skal Den Hellige Ånd lære dere i samme stund.»

En mann i mengden sier: «Mester, si til min bror at han skal dele arven med meg!» Ifølge Moseloven skal den førstefødte sønnen ha dobbelt arvelodd, så det burde ikke være noen grunn til uenighet. Men mannen vil tydeligvis ha mer av arven enn det han har krav på.

Jesus unnlater med rette å la seg involvere i denne striden. «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» spør han. Så gir han folkemengden denne viktige formaningen: «Pass dere for pengebegjær! For det er ikke det en eier, som gir livet, selv om en har overflod.» Ja, uansett hvor mye en person samler seg, vil han under normale omstendigheter dø og etterlate seg alt. Jesus bruker en lignelse for å understreke dette og for å vise hvor uforstandig det er ikke å sørge for å ha et godt forhold til Gud. Han sier:

«Det var en gang en rik mann. Jorden hans hadde båret godt, og han tenkte: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, nå vet jeg det: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. Så vil jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad! Men Gud sa til ham: Uforstandige menneske! I natt kreves ditt liv tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?»

Til slutt sier Jesus: «Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.» Selv om disiplene kanskje ikke er så uforstandige at de går i den fellen å samle seg rikdommer, kan de lett bli avledet fra å tjene Jehova helhjertet på grunn av dagliglivets bekymringer. Så Jesus benytter anledningen til å gjenta det gode rådet han omkring halvannet år tidligere hadde gitt i Bergprekenen. Han sier til disiplene:

«Vær ikke bekymret for maten som dere må ha for å leve, eller for klærne som kroppen trenger. Livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne. Se på ravnene! De sår ikke og høster ikke, de har verken matbod eller låve, men Gud gir dem føde likevel. Hvor mye mer verd er ikke dere enn fuglene! . . . Se på liljene! De verken spinner eller vever, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som står der i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere!

Vær ikke engstelige, og tenk ikke bare på hva dere skal spise og hva dere skal drikke. For det er dette alle folk i verden er opptatt av; men dere har en Far som vet at dere trenger dette. Søk i stedet hans rike, så skal dere få dette i tillegg.»

Jesu ord har stor betydning, spesielt i tider med økonomiske vanskeligheter. En som blir overdrevent bekymret for hvordan han skal klare å dekke sine materielle behov, og som begynner å bli slapp i åndelig henseende, viser i virkeligheten mangel på tro på at Gud kan sørge for sine tjenere. Lukas 12: 1—31; 5. Mosebok 21: 17.

▪ Hva kan årsaken være til at mannen stiller spørsmålet om arven, og hvilken formaning kommer Jesus med?

▪ Hvilken illustrasjon bruker Jesus, og hva er poenget i den?

▪ Hvilket råd gjentar Jesus, og hvorfor er det passende?