Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Spørsmålet om faste

Spørsmålet om faste

Kapittel 28

Spørsmålet om faste

DET har gått nesten et år siden Jesus var til stede ved påskefeiringen i år 30. Døperen Johannes har nå sittet i fengsel i flere måneder. Selv om han ville at hans disipler skulle bli etterfølgere av Kristus, er ikke alle av dem blitt det.

Noen av disse disiplene av den fengslede Johannes kommer nå til Jesus og spør: «Både vi og fariseerne faster, hvorfor faster da ikke dine disipler?» Fariseerne, som ser på fasten som et religiøst ritual, pleier å faste to ganger i uken. Johannes’ disipler følger muligens en lignende skikk. Det kan også være at de faster fordi de sørger over at Johannes er fengslet, og lurer på hvorfor ikke også Jesu disipler gir uttrykk for sorg på denne måten.

Jesus forklarer hvorfor da han svarer: «Kan bryllupsgjestene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men det skal komme dager da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.»

Johannes’ disipler bør huske at Johannes selv omtalte Jesus som brudgommen. Så lenge Jesus er hos dem, ville Johannes derfor ikke betrakte det som passende å faste, og det gjør heller ikke Jesu disipler. Senere, da Jesus dør, sørger og faster hans disipler. Men etter at han er blitt oppreist og har steget opp til himmelen, har de ikke lenger noen grunn til å sørge og faste.

Deretter forteller Jesus disse lignelsene: «Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For en slik lapp vil rive med seg et stykke av plagget, og riften blir verre. Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker, for da vil sekkene revne, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. Nei, en fyller ny vin i nye skinnsekker.» Hva har disse lignelsene med faste å gjøre?

Jesus hjalp døperen Johannes’ disipler til å forstå at ingen burde vente at hans etterfølgere skulle rette seg etter jødedommens gamle skikker, for eksempel rituell faste. Han var ikke kommet for å lappe på og forlenge gamle, utslitte systemer for tilbedelse som snart skulle bli fjernet. Kristendommen skulle ikke tilpasses datidens jødedom med dens menneskelagde tradisjoner. Den ville ikke komme til å bli som en ny lapp på et gammelt klesplagg eller som ny vin i en gammel skinnsekk. Matteus 9: 14—17; Markus 2: 18—22; Lukas 5: 33—39; Johannes 3: 27—29.

▪ Hvem pleier å faste, og i hvilken hensikt?

▪ Hvorfor faster ikke Jesu disipler mens han er hos dem, og hvordan vil en grunn de senere får til å faste, ganske snart bli borte?

▪ Hvilke lignelser forteller Jesus, og hva betyr de?