Kapittel 41

Stridens midtpunkt

KORT tid etter at Jesus har vært gjest hos Simon, drar han ut på sin andre forkynnelsesreise i Galilea. Forrige gang han drog omkring i dette distriktet, hadde han med seg sine første disipler, Peter, Andreas, Jakob og Johannes. Men nå er alle de 12 apostlene og dessuten noen kvinner med ham. Noen av de kvinnene som er med ham, er Maria Magdalena, Susanna og Johanna, som er gift med en embetsmann hos kong Herodes.

Etter hvert som Jesu tjeneste intensiveres, øker striden angående hans virksomhet. En demonbesatt mann som også er blind og stum, blir ført til Jesus. Da Jesus helbreder ham, slik at han blir befridd fra demonenes innflytelse og både kan se og snakke, blir folkemengden ute av seg selv av undring og sier: «Kanskje dette er Davids-sønnen?»

Det strømmer så mange til det huset hvor Jesus for tiden bor, at han og disiplene ikke engang får tid til å spise. I tillegg til dem som tror at han kanskje er den lovte «Davids-sønnen», kommer noen skriftlærde og fariseere som har dratt helt fra Jerusalem for å bringe ham i vanry. Da Jesu slektninger får høre om oppstyret rundt Jesus, kommer de for å hente ham. Hvorfor det?

Selv Jesu brødre tror ennå ikke at han er Guds Sønn. Og det offentlige oppstyr og den strid han har fått i stand, harmonerer absolutt ikke med den Jesus de kjente da han vokste opp i Nasaret. De tror derfor at det er noe alvorlig i veien med Jesus mentalt. De trekker den slutning at «han er gått fra forstanden» (NW), og de vil få tak i ham og føre ham bort.

Men det finnes tydelige beviser for at Jesus har helbredet den demonbesatte mannen. De skriftlærde og fariseerne vet at de ikke kan bestride riktigheten av det. For å bringe Jesus i vanry sier de derfor til folket: «Når han driver ut de onde ånder, er det med hjelp fra Beelsebul, høvdingen over de onde ånder.»

Jesus vet hva de skriftlærde og fariseerne tenker, så han kaller dem til seg og sier: «Et rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde, og en by eller et hjem som er i strid med seg selv, kan ikke bli stående. Om nå Satan driver ut Satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da hans rike bli stående?»

For en knusende logikk! Siden fariseerne hevder at noen fra deres egne rekker har drevet ut demoner, spør Jesus: «Dersom det er med Beelsebuls hjelp jeg driver ut de onde ånder, hvem får da deres egne tilhengere hjelpen fra når de driver ut ånder?» Den anklagen de retter mot Jesus, kan altså med andre ord like gjerne rettes mot dem. Jesus sier så: «Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde ånder, da er jo Guds rike kommet til dere.»

Det at Jesus driver ut demoner, viser at han har makt over Satan. Jesus illustrerer dette ved å si: «Kan noen gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten først å ha bundet den sterke? Da kan han plyndre huset hans. Den som ikke er med meg, er mot meg, den som ikke samler med meg, han sprer.» Det er tydelig at fariseerne er imot Jesus, og det viser at de er Satans representanter. De sprer israelittene for å få dem bort fra Jesus.

Jesus advarer derfor disse sataniske motstanderne om at ’spott mot Ånden ikke skal bli tilgitt’. Han sier: «Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som taler mot Den Hellige Ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende.» Disse skriftlærde og fariseerne har begått denne utilgivelige synd ved at de i ond hensikt har tilskrevet Satan det som tydelig var et mirakel som ble utført ved hjelp av Guds hellige ånd. Matteus 12: 22—32; Markus 3: 20—30; Johannes 7: 5.

▪ På hvilken måte skiller Jesu andre forkynnelsesreise i Galilea seg ut fra den første?

▪ Hvorfor prøver Jesu slektninger å få tak i ham?

▪ Hvordan prøver fariseerne å bringe Jesu mirakler i vanry, og hvordan imøtegår Jesus dem?

▪ Hva har disse fariseerne gjort seg skyldig i, og hvorfor?