Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Uoverensstemmelse mellom disiplene da tiden for Jesu død nærmer seg

Uoverensstemmelse mellom disiplene da tiden for Jesu død nærmer seg

Kapittel 98

Uoverensstemmelse mellom disiplene da tiden for Jesu død nærmer seg

JESUS og disiplene er i nærheten av Jordan-elven, som de må krysse for å komme fra Perea til Judea. Det er mange som reiser sammen med dem for å feire påsken i år 33 e.Kr., som begynner om cirka en uke.

Jesus går foran disiplene, som er overrasket over hans mot og besluttsomhet. Bare noen uker tidligere, da Lasarus hadde dødd og Jesus skulle til å dra fra Perea til Judea, kom Tomas med følgende oppfordring til de andre: «Også vi går med, så vi kan dø sammen med ham.» Husk også at etter at Jesus hadde oppreist Lasarus, la Sanhedrinet planer om å få ham drept. Det er ikke rart at disiplene blir grepet av frykt da de nå er på vei inn i Judea igjen.

For å forberede dem på det som skal komme, tar Jesus de 12 til side og sier til dem: «Se, vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og utlevere ham til hedningene, og de skal håne ham og spytte på ham, piske ham og slå ham i hjel. Og tre dager etter skal han oppstå.»

Dette er tredje gangen i løpet av de siste månedene at Jesus har fortalt disiplene om sin død og oppstandelse. Og selv om de lytter til ham, skjønner de ikke hva han mener, kanskje fordi de tror på en gjenopprettelse av Israels rike på jorden og ser fram til å oppnå herlighet og ære i et jordisk rike sammen med Kristus.

Blant dem som reiser til påskefesten, er Salome, mor til apostlene Jakob og Johannes. Jesus har kalt dem «tordensønner», uten tvil på grunn av deres hissige gemytt. I en tid har disse to hatt ambisjoner om å få fremtredende stillinger i Kristi rike, og de har fortalt hva de ønsker, til sin mor. Nå kommer hun bort til Jesus på deres vegne, bøyer seg for ham og vil be ham om noe.

«Hva er det du ønsker?» spør Jesus.

Hun svarer: «Si at disse mine to sønner skal få sitte ved din side i ditt rike, den ene på høyre og den andre på venstre side.»

Jesus skjønner hvem som står bak dette ønsket, og han sier til Jakob og Johannes: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det beger jeg skal drikke?»

«Det kan vi,» svarer de. Selv om Jesus nettopp har fortalt dem at han vil bli utsatt for grusom forfølgelse og til slutt bli drept, skjønner de åpenbart ikke at det er dette han mener med «det beger» han skal drikke.

Ikke desto mindre sier Jesus til dem: «Mitt beger skal dere få drikke; men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke min sak å avgjøre. Der må de sitte som min Far har bestemt til det.»

Etter hvert får de andre ti apostlene vite hva Jakob og Johannes har bedt om, og de blir sinte. Kanskje det var Jakob og Johannes som var de ivrigste da apostlene tidligere hadde snakket seg imellom om hvem som var den største. Det de nå har bedt om, viser at de ikke har gitt akt på den veiledning som Jesus har gitt i dette spørsmålet. De har dessverre fremdeles et sterkt ønske om å få en fremtredende stilling.

Så for å ordne opp i denne nylig oppståtte uoverensstemmelsen og det uvennskap den har ført med seg, kaller Jesus de 12 til seg. Han gir dem kjærlig veiledning og sier: «Dere vet at folkenes fyrster er herrer over dem, og de mektige menn hersker over dem med makt. Slik er det ikke blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener, og den som vil være den fremste blant dere, skal være de andres trell.»

Jesus selv er det eksempel de bør etterligne. Han forklarer: «Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» Jesus har ikke bare tjent andre ved sin forkynnelse; han vil gå så langt i sin tjeneste at han er villig til å dø for menneskene! Disiplene må ha den samme kristuslignende innstilling. De må ønske å tjene, ikke å bli tjent, og de må trakte etter å være den minste, ikke etter å få en fremtredende stilling. Matteus 20: 17—28; Markus 3: 17; 9: 33—37; 10: 32—45; Lukas 18: 31—34; Johannes 11: 16.

▪ Hvorfor blir disiplene nå grepet av frykt?

▪ Hvordan forbereder Jesus disiplene på det som skal komme?

▪ Hva blir Jesus bedt om, og hvordan reagerer de andre apostlene på det?

▪ Hvordan løser Jesus det problemet som har oppstått blant disiplene?