Hvem er Gud?
Kapittel 4
Hvem er Gud?
1. a) Hvilke guder er blitt tilbedt? b) Hvordan skiller Bibelen mellom «guder» og «Gud»?
DET ER MANGE guder som blir tilbedt i verden. Shintoismen, buddhismen, hinduismen og de ulike stammereligionene har millioner av guder. På Jesu apostlers tid ble ulike guder som Zevs og Hermes tilbedt. (Apostlenes gjerninger 14: 11, 12) Bibelen er følgelig enig i at ʼdet er mange «guder»ʼ, men sier også at «for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting». (1. Korinter 8: 5, 6) Hva ville du svare hvis noen spurte deg: «Hvem er denne Gud?»
2. Hvilke forskjellige oppfatninger har folk av Gud?
2 «Han er Herren,» svarer mange. Eller de sier: «Han er en Ånd i himmelen.» Et leksikon kaller Gud «det høyeste vesen». Som svar på spørsmålet: «Hva er Guds navn?» sier noen: «Jesus.» Andre tenker seg ikke Gud som en person, men som en mektig kraft som er i alle ting. Og noen tviler på at det overhodet finnes en Gud. Kan vi vite med sikkerhet at Gud er til?
GUD ER VIRKELIG TIL
3. Hvordan blir et hus til?
3 Når du ser en vakker bygning, lurer du kanskje på hvem byggmesteren er. Ville du tro det hvis noen sa at det ikke er noen som har oppført bygningen, men at den ganske enkelt er blitt til av seg selv? Naturligvis ikke! Som en bibelskribent sa: «Et hus må jo alltid være bygd av noen.» Det er noe alle vet. Kan vi ikke da også godta bibelskribentens logiske slutning: «Gud er den som har bygd alt»? — Hebreerne 3: 4.
4. Hvordan er alle stjernene blitt til?
4 Tenk på universet med dets milliarder på milliarder av stjerner. Alle stjernene beveger seg i samsvar med lover som bestemmer deres bevegelser og innbyrdes harmoniske forhold. «Hvem var det som skapte disse?» er et spørsmål som ble stilt for lang tid siden. Svaret er fornuftig: «Han som mønstrer deres hær og fører dem ut og nevner alle ved navn.» (Jesaja 40: 26) Det ville være ufornuftig å tro at milliarder av stjerner hadde skapt seg selv og uten noen ledelse dannet store stjernesystemer som bærer preg av en enestående orden! — Salme 14: 1.
5. a) Hvor stor er muligheten for at de forskjellige delene til en kjøttkvern skulle kunne sette seg sammen selv? b) Hva viser dette om universet?
5 Det velorganiserte univers kunne ikke ha blitt til av seg selv. En vis Skaper med stor makt må ha frembrakt det. (Salme 19: 2, 3) En forretningsmann som ble spurt om hvorfor han trodde på Gud, forklarte at det tar en pike på fabrikken hans et par dager å lære å sette sammen de 17 delene som en kjøttkvern består av. «Jeg er bare en fabrikant,» sa han. «Men det vet jeg, at en kan riste de 17 delene til en kjøttkvern i en vaskebalje i de neste 17 milliarder år uten at det blir en kjøttkvern av det.» Universet, deriblant alle livsformene her på jorden, er så mye mer komplisert enn en kjøttkvern. Når det må en dyktig person til for å lage en slik maskin, kan vi være overbevist om at det måtte en allmektig Gud til for å skape alle ting. Bør ikke han få æren for det han har gjort? — Åpenbaringen 4: 11; Apostlenes gjerninger 14: 15—17; 17: 24—26.
ER GUD EN PERSON?
6. Hvorfor kan vi være sikre på at Gud er en person?
6 Mange av dem som sier at de tror på Gud, oppfatter ham ikke som en person. Er han det? Intelligens er alltid knyttet til et sinn. Vi sier for eksempel at vi tenker et eller annet «i vårt stille sinn». Og vi vet at der hvor det finnes et sinn, finnes det også en hjerne i et legeme med en bestemt form. Det store sinn som står bak hele skaperverket, tilhører derfor en stor Person, den allmektige Gud. Han har riktignok ikke noe materielt legeme, men han har et åndelig legeme. Har en ånd et legeme? Ja, Bibelen sier: «Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det òg et åndelig legeme.» — 1. Korinter 15: 44, EN; Johannes 4: 24.
7. a) Hva er det som viser at Gud bor på et bestemt sted? b) Hva er det som viser at Gud har et legeme?
7 Ettersom Gud er en person med et åndelig legeme, må han ha en bolig. Bibelen sier at himmelen er «der du [Gud] bor». (1. Kongebok 8: 30) Vi leser også at «Kristus gikk . . . inn i selve himmelen; nå skulle han for vår skyld tre fram for Guds ansikt [person, NW]». (Hebreerne 9: 24) Noen mennesker vil som belønning få liv i himmelen og få være sammen med Gud. De vil da få åndelige legemer, og de skal se Gud, sier Bibelen, og bli ham lik. (1. Johannes 3: 2) Det viser også at Gud er en person, og at han har et legeme.
8, 9. a) Hvordan kan eksemplet med et kraftverk illustrere Guds vidtrekkende makt? b) Hva er Guds hellige ånd, og hva kan den gjøre?
8 Men noen spør kanskje: «Hvis Gud er en virkelig person som bor et bestemt sted i himmelen, hvordan kan han da se alt det som skjer overalt? Og hvordan kan hans makt gjøre seg gjeldende overalt i universet?» (2. Krønikebok 16: 9) Det faktum at Gud er en person, begrenser på ingen måte hans makt eller storhet. Det skulle heller ikke gjøre vår respekt for ham mindre. (1. Krønikebok 29: 11—13) Vi vil kanskje bedre forstå dette hvis vi tenker på hvordan et kraftverk virker.
9 Et kraftverk ligger som regel utenfor en by. Men elektrisiteten fra det blir distribuert over hele området og skaffer lys og energi. Det forholder seg på lignende måte med Gud. Han er i himmelen. (Jesaja 57: 15; Salme 123: 1) Men hans hellige ånd, som er hans usynlige, virksomme kraft, kan merkes overalt i universet. Ved hjelp av sin hellige ånd skapte Gud himmelen, jorden og alt som lever. (Salme 33: 6; 1. Mosebok 1: 2; Salme 104: 30) Gud behøvde ikke å være legemlig til stede for å skape dette. Han kan sende ut sin ånd, sin virksomme kraft, og ved hjelp av den gjøre alt han vil, selv om han er langt borte. For en uforlignelig Gud han er! — Jeremia 10: 12; Daniel 4: 35.
HVA SLAGS PERSON GUD ER
10. Hva er én ting vi kan gjøre for å lære Gud å kjenne?
10 Er Gud en slik person som vi ville komme til å elske hvis vi ble godt kjent med ham? «Det er mulig,» sier du kanskje, «men ettersom vi ikke kan se Gud, hvordan kan vi da lære ham å kjenne?» (Johannes 1: 18, EN) Bibelen peker på én måte å bli kjent med Gud på når den sier: «For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger.» (Romerne 1: 20) Hvis vi virkelig undersøker det Gud har skapt, og tenker over det, vil det kunne hjelpe oss til å forstå hvordan Gud er.
11. Hva kan vi lære om Gud av det han har skapt?
11 Stjernehimmelen forteller oss om Guds storhet og hans veldige makt. (Salme 8: 4, 5; Jesaja 40: 26) Og tenk på jorden. Gud anbrakte den på et sted hvor den får akkurat den rette mengde varme og lys fra solen. Og tenk på vannets kretsløp. Regnet faller og vanner jorden. Vannet renner ut i elvene, som så løper ut i havet. Solen får vannet til å stige opp fra havet som damp, som så igjen faller ned som regn og vanner jorden. (Forkynneren 1: 7) Det finnes så mange enestående kretsløp som Gud har satt i gang for å skaffe mennesker og dyr mat, ly og alt det andre de trenger. Og hva forteller alt dette oss om hva slags person Gud er? Jo, at han er en Gud som sitter inne med stor visdom, at han er svært gavmild, og at han har omsorg for sine skapninger. — Ordspråkene 3: 19, 20; Salme 104: 13—15, 24, 25.
12. Hva lærer menneskekroppen deg om Gud?
12 Tenk på kroppen din. Det er tydelig at den ikke bare er skapt til å eksistere. Det er tydelig at den er skapt slik at du skal kunne glede deg over livet. (Salme 139: 14) Øynene våre har ikke bare svart-hvitt-syn, men fargesyn, og verden er full av farger som vi kan glede oss over. Vi kan lukte og smake. Å spise er derfor ikke bare en nødvendig funksjon; det kan være gledebringende. Vi er ikke avhengige av slike sanser for å kunne leve. De er gaver fra en kjærlig, gavmild, omtenksom Gud. — 1. Mosebok 2: 9; 1. Johannes 4: 8.
13. Hva kan du lære om Gud av den måten han handler med menneskene på?
13 Den måten Gud handler med menneskene på, viser også hva slags Gud han er. Han har en sterk rettferdighetssans. Han begunstiger ikke noen raser framfor andre. (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Han er også barmhjertig og god. Bibelen sier om hans forhold til Israels folk, som han utfridde av trelldommen i Egypt: «Han var barmhjertig . . . Han husket at de bare var mennesker.» Likevel var israelittene ofte ulydige, og det gjorde Gud bedrøvet. Som Bibelen sier: «De . . . voldte ham sorg . . . og krenket Israels Hellige.» (Salme 78: 38—41; 103: 8, 13, 14) Når Guds tjenere på den annen side adlyder hans lover, gleder det ham. (Ordspråkene 27: 11) Gud beskriver også hvordan han føler det når hans tjenere blir påført lidelser av sine fiender: «Den som rører dere, rører ved min øyesten.» (Sakarja 2: 12) Føler du deg ikke ansporet til å elske en Gud som har en slik hengivenhet for små, ubetydelige mennesker av alle raser og folkeslag? — Jesaja 40: 22; Johannes 3: 16.
ER GUD JESUS ELLER EN TREENIGHET?
14. Hva går treenighetslæren ut på?
14 Hvem er denne vidunderlige Gud? Noen sier at hans navn er Jesus. Andre sier at han er en treenighet, trass i at ordet «treenighet» ikke forekommer i Bibelen. Ifølge treenighetslæren er det tre personer i én Gud, det vil si, det er «én Gud — Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd». Mange religiøse organisasjoner lærer dette, selv om de innrømmer at det er «et mysterium». Er en slik oppfatning riktig?
15. Hvordan viser Bibelen at Gud og Jesus er to atskilte personer som ikke er likestilt?
15 Sa Jesus noen gang at han var Gud? Nei, han gjorde aldri det. I Bibelen blir han kalt «Guds Sønn». Og han sa: «Faderen . . . er større enn jeg.» (Johannes 10: 34—36; 14: 28) Jesus sa også at det var visse ting som verken han eller englene visste, men som bare Gud hadde kjennskap til. (Markus 13: 32) Jesus bad dessuten til Gud. Ved en anledning sa han: «La din vilje skje, ikke min.» (Lukas 22: 42) Hvis Jesus var den allmektige Gud, hvem var det da han bad til? Han kunne vel ikke be til seg selv? Bibelen sier om hva som skjedde etter Jesu død: «Gud oppreiste denne Jesus.» (Apostlenes gjerninger 2: 32) Det er derfor tydelig at den allmektige Gud og Jesus er to forskjellige personer. Ikke engang etter sin død og oppstandelse og himmelfart var Jesus likestilt med sin Far. — 1. Korinter 11: 3; 15: 28.
16. Hva er det som viser at Jesus ikke er den allmektige Gud, selv om han ble omtalt som «gud»?
16 «Men blir ikke Jesus omtalt som en gud i Bibelen?» spør noen. Jo, det er riktig. Men Satan blir også kalt en gud. (2. Korinter 4: 4) Johannes 1: 1, som omtaler Jesus som «Ordet», lyder slik ifølge noen bibeloversettelser, deriblant den norske oversettelsen av 1978: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» Men legg merke til at vers 2 sier at Ordet «var i begynnelsen hos Gud». Mennesker har sett Jesus, men vers 18 sier at «ingen [intet menneske, NW] har noen gang sett Gud». Noen oversettelser overbringer derfor den rette tanken når de gjengir grunnteksten i vers 1 på denne måten: «Ordet var hos Gud, og Ordet var av guddomsart» (LB) eller var «en gud» (NW). Ordet var med andre ord en mektig, gudlignende skapning. Jesus er ikke den allmektige Gud. Jesus omtalte jo sin Far som «min Gud» og «den eneste sanne Gud». — Johannes 20: 17; 17: 3.
17. Hvordan viser utgytelsen av den hellige ånd over Jesu etterfølgere at den hellige ånd ikke er en person?
17 Når det gjelder den hellige ånd, som blir omtalt som den tredje person i treenigheten, har vi allerede sett at den ikke er noen person, men Guds virksomme kraft. Døperen Johannes sa at Jesus skulle døpe med hellig ånd, akkurat som Johannes hadde døpt med vann. Den hellige ånd er følgelig ikke noen person, like lite som vann er en person. (Matteus 3: 11) Det Johannes forutsa, ble oppfylt etter Jesu død og oppstandelse, da den hellige ånd ble utgytt over Jesu etterfølgere, som var samlet i Jerusalem. Bibelen sier: «Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd.» (Apostlenes gjerninger 2: 4) Ble de «fylt» av en person? Nei, men de ble fylt av Guds virksomme kraft. Kjensgjerningene viser således tydelig at treenighetslæren er ubibelsk. Lenge før Jesus kom til jorden, ble treenigheter av guder tilbedt i Egypt og i Babylon.
GUDS NAVN
18. a) Er «Gud» den allmektige Guds personlige navn? b) Hva er hans personlige navn?
18 Alle du kjenner, har et navn. Gud har også et navn, som skiller ham ut fra alle andre. «Er ikke ’Gud’ hans navn?» spør kanskje noen. Nei, for «Gud» er bare en tittel, akkurat som «president», «konge» og «dommer» er titler. Guds navn blir gjort kjent for oss gjennom Bibelen, hvor det ifølge grunnteksten forekommer cirka 7000 ganger. Pastor Storjohanns oversettelse av Salmene gjengir for eksempel Salme 83: 19 på denne måten: «Og lad dem erkjende, at du, dit Navn, Jehovah, du alene er den høieste over den hele Jord.» Guds navn forekommer også i de fleste bibeloversettelser i Åpenbaringen 19: 1—6 som en del av uttrykket «halleluja». Det betyr «pris Jah». Jah er en forkortet form for Jehova.
19. a) Hvorfor blir noen overrasket over å se Guds navn i Bibelen? b) Hvordan blir det gjengitt i de vanlige norske bibeloversettelsene?
19 Noen blir overrasket når de får se Guds navn i Bibelen. De er kanskje vant til å lese en oversettelse hvor Guds navn sjelden eller aldri forekommer. I den norske oversettelsen av 1978 og i oversettelsen av 1930 forekommer det bare i fotnoten til henholdsvis 2. Mosebok 3: 14 og 2. Mosebok 3: 15, hvor formen «Jahve» benyttes. Oversettelsen av 1904 bruker her formen «Jehova». I de andre tilfellene da Guds navn forekommer i grunnteksten, er det gjengitt med «Herren», «Gud» og «Israels Gud».
20. a) Hvorfor er det mange bibeloversettelser som ikke bruker Guds navn? b) Er det riktig å la være å bruke det?
20 Men du spør kanskje: «Hvorfor blir ikke Guds navn brukt alle steder hvor det forekommer i grunnteksten? Hvorfor blir det erstattet med slike titler som ’Herren’ og ’Gud’?» En amerikansk oversettelse (American Standard Version) forklarer i sitt forord hvorfor den bruker Guds navn, Jehova, og hvorfor navnet i lang tid ikke ble brukt: «Den amerikanske revisjonskomitéen kom etter omhyggelig overveielse til den enstemmige overbevisning at en jødisk overtro, som betraktet det guddommelige navn som altfor hellig til å bli uttalt, ikke lenger burde få påvirke engelske eller andre oversettelser . . . Dette egennavnet, med dets rikdom av hellige tankeforbindelser, blir nå gjeninnsatt på den plass i den hellige tekst som det har et ubestridelig krav på.» Ja, de som laget denne oversettelsen av Bibelen, var av den oppfatning at oversettere som hadde utelatt Guds navn, ikke hadde hatt gode grunner for å gjøre det. De satte det derfor inn igjen der hvor det hørte hjemme.
21. Hva sier en katolsk bibeloversettelse om navnet Jehova?
21 Noen sier imidlertid at ordet «Jehova» ikke bør brukes, fordi det egentlig ikke er Guds navn. En katolsk oversettelse (Douay Version), som ikke bruker Guds navn i selve teksten, sier for eksempel i en fotnote til 2. Mosebok 6: 3: «Noen har i vår tid laget navnet Jehova . . . den riktige uttalen av navnet, som forekommer i den hebraiske tekst, har nå gått helt tapt fordi navnet i lang tid ikke er blitt brukt.»
22. a) Hvordan blir Guds navn skrevet på hebraisk? b) Hvorfor vet vi ikke hvordan Guds navn opprinnelig ble uttalt?
22 Men som denne bibeloversettelsen sier, forekommer Guds navn i den hebraiske tekst. De første 39 bøkene i Bibelen ble skrevet på hebraisk. Navnet er der skrevet med fire hebraiske bokstaver som tilsvarer JHWH. I gammel tid ble hebraisk skrevet uten vokaler, uten slike bokstaver som a, e, i, o, u, y, æ, ø, å, som hjelper oss til å uttale ordene riktig. Det som er problemet for oss i dag, er derfor at vi ikke vet nøyaktig hvilke vokaler hebreerne brukte sammen med konsonantene JHWH.
23. Vis ved hjelp av et eksempel hva problemet består i.
23 Vi vil kanskje bedre kunne forstå problemet hvis vi tenker på et slikt ord som «jevnfør». Sett at det alltid ble skrevet «jfr.», og at ordet etter en tid aldri ble uttalt. Hvordan skulle da en som levde 1000 år senere, kunne vite hvordan han skulle uttale «jfr.» når han så det på trykk? Ettersom han aldri hadde hørt ordet uttalt og ikke visste hvilke vokaler det hadde, ville han ikke kunne vite det helt sikkert. Slik er det også med Guds navn. Vi vet ikke nøyaktig hvordan det ble uttalt, selv om noen lærde mener at «Jahve» er den rette uttalen. Formen «Jehova» er imidlertid blitt brukt i mange hundre år og er den formen som er best kjent.
24. a) Hvorfor er det på sin plass å bruke Guds navn hvis vi skal være konsekvente? b) Hvorfor er det viktig å bruke Guds navn, på bakgrunn av det som står i Apostlenes gjerninger 15: 14?
24 Men bør vi bruke Guds navn, når vi ikke vet nøyaktig hvordan det opprinnelig ble uttalt? Vi bruker i hvert fall navnene på andre bibelske personer, selv om vi ikke uttaler dem slik som de opprinnelig ble uttalt på hebraisk. Jesu navn uttales for eksempel «Jesh’ua» på hebraisk. Det er derfor riktig å bruke Guds navn, som er åpenbart i Bibelen, enten vi uttaler det «Jahve», «Jehova» eller på en annen måte som er vanlig på vårt språk. Det som er galt, er å unnlate å bruke navnet. Hvorfor? Jo, for de som ikke bruker Guds navn, kan ikke være blant dem som Gud utvelger til å være ’et folk for sitt navn’. (Apostlenes gjerninger 15: 14, EN) Vi må ikke bare kjenne Guds navn, men vi må også lovprise det overfor andre, slik Jesus gjorde da han var på jorden. — Matteus 6: 9; Johannes 17: 6, 26.
EN GUD SOM HAR EN HENSIKT
25. a) Hva kan det være vanskelig for oss å forstå når det gjelder Gud? b) Hva var det som fikk Jehova til å begynne å skape?
25 Det er kanskje vanskelig for oss å forstå det, men Jehova har ikke hatt noen begynnelse, og han vil heller aldri få noen ende. Han er «konge i evighet». (Salme 90: 2; 1. Timoteus 1: 17) Før Jehova begynte å skape, var han helt alene i rommet. Men han kan ikke ha vært ensom, for han er fullstendig i seg selv og mangler ingenting. Det var kjærlighet som fikk ham til å begynne å skape, slik at også andre skulle få liv og kunne glede seg over livet. De første skapninger Gud frembrakte, var ånder i likhet med ham selv. Han hadde en stor organisasjon av himmelske sønner før jorden ble beredt med tanke på menneskene. Jehovas hensikt var at de skulle finne stor glede i livet og i den tjeneste han gav dem i oppdrag å utføre. — Job 38: 4, 7.
26. Hvorfor kan vi være forvisset om at Guds hensikt med jorden vil bli gjennomført?
26 Da jorden var blitt beredt, satte Jehova Adam og Eva på et sted som allerede var et paradis. Det var hans hensikt at de skulle få barn som skulle adlyde og tilbe ham og utvide paradiset til å omfatte hele jorden. (1. Mosebok 1: 27, 28) Men som vi har sett, var det noen som forsøkte å forpurre hans hensikt. Adam og Eva valgte å være ulydige mot Gud, og Guds hensikt er derfor ikke blitt gjennomført. Men den kommer til å bli det. Hvis Jehova ikke gjennomførte sine hensikter, ville det være det samme som at han innrømmet at han ikke makter å fullføre det han setter seg fore. Og det kunne han aldri gjøre! «Alt jeg vil, det gjør jeg,» sier han. «Jeg har talt og lar det komme.» — Jesaja 46: 10, 11.
27. a) Hvorfor blir vi krevd til regnskap av Gud? b) Hvilket spørsmål bør vi derfor tenke alvorlig over?
27 Skjønner du hvordan du kan bringe ditt liv i samsvar med Guds hensikt? Du kan ikke gjøre det ved bare å gjøre som du selv vil, uten å ta hensyn til hva som er Guds vilje. Det var det Satan og Adam og Eva gjorde. De visste hva som var Guds vilje, men de gjorde ikke hans vilje. Og Gud krevde dem til regnskap for det. Blir vi også krevd til regnskap av Gud? Ja, for Gud er vårt livs Kilde. Vårt liv avhenger av ham. (Salme 36: 10; Matteus 5: 45) I hvilken utstrekning lever vi så et liv som er i harmoni med Guds hensikt? Vi bør tenke alvorlig over dette. Vår mulighet til å oppnå evig liv avhenger av det.
HVORDAN VI MÅ TILBE JEHOVA
28. Hva slags hjelpemidler har noen brukt i sin tilbedelse?
28 Det har stor betydning hvordan vi tilber Jehova. Vi må tilbe ham slik som han sier at vi skal tilbe, selv om det kanskje ikke er den måten vi har lært å tilbe på. Noen er for eksempel vant til å bruke bilder i tilbedelsen. De sier kanskje at de ikke tilber bildet, men at det å kunne se på det og ta på det hjelper dem til å tilbe Gud. Men vil Gud at vi skal tilbe ham ved hjelp av bilder?
29. Hvordan viser Bibelen at det er galt å bruke bilder i tilbedelsen?
29 Nei, han vil ikke det. Nettopp av den grunn sa Moses til israelittene at Gud aldri hadde vist seg for dem i synlig skikkelse. (5. Mosebok 4: 15—19) Et av De ti bud sier: «Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde . . . Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem!» (2. Mosebok 20: 4, 5) De skulle tilbe Jehova alene. Bibelen viser om og om igjen hvor galt det er å lage et bilde og bøye seg for det eller å tilbe noe annet eller noen annen enn Jehova. — Jesaja 44: 14—20; 46: 6, 7; Salme 115: 4—8.
30. a) Hva sa Jesus og hans apostler som viser at det er galt å bruke bilder? b) Hva skulle ifølge 5. Mosebok 7: 25 gjøres med gudebilder?
30 Jesus brukte følgelig heller aldri bilder i tilbedelsen. «Gud er ånd,» sa han, «og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» (Johannes 4: 24) Jesu første etterfølgere fulgte denne veiledningen, og ingen av dem brukte bilder som hjelpemidler i tilbedelsen. Apostelen Paulus skrev: «Vi lever i tro, uten å se.» (2. Korinter 5: 7) Og apostelen Johannes kom med denne advarselen: «Vær på vakt mot de falske guder!» (1. Johannes 5: 21) Hvorfor ikke se deg omkring hjemme hos deg selv for å finne ut hvorvidt du har fulgt dette rådet? — 5. Mosebok 7: 25.
31. a) Hva vil få oss til å adlyde Guds lover, selv om vi ikke alltid forstår hvorfor vi bør gjøre det? b) Hva bør vi prøve å gjøre, og hvilken oppfordring bør vi følge?
31 Vi vil oppnå sann lykke ved å tilbe Jehova, Skaperen, i samsvar med hans vilje. (Jeremia 14: 22) Bibelen viser at de krav han stiller, er til vårt eget beste, at han har vårt evige ve og vel i tankene. Det er sant at vi, på grunn av vår begrensede kunnskap og erfaring, ikke alltid fullt ut forstår hvorfor en av Guds lover er så viktig, eller hvordan den egentlig er til gagn for oss. Men vår faste tro på at Gud vet langt mer enn vi, bør tilskynde oss til å adlyde ham av et villig hjerte. (Salme 19: 8—12) La oss derfor gjøre vårt ytterste for å lære så mye som mulig om Jehova. La oss følge oppfordringen: «Kom, vi vil bøye oss og tilbe, bøye kne for [Jehova], vår skaper! For han er vår Gud, vi er folket han vokter som en hyrde, hjorden han leder med sin hånd.» — Salme 95: 6, 7.
[Studiespørsmål]
[Ramme på side 42]
De fire steder hvor Guds navn forekommer kan ses her
3 And I appeared unto Abraham, unto Isaac, and unto Jacob by the name of God Almighty, but my name JEHOVAH was I not known to them.
18 That men may know that thou, whose name alone is JEHOVAH, art the most high over all the earth.
2 Behold, God is my salvation; I will trust and not be afraid: for the LORD JEHOVAH is my strength and my song; he also is become my salvation.
4 Trust ye in the LORD for ever: for in the LORD JEHOVAH is everlasting strength:
[Bilde på sidene 34 og 35]
Et hus er jo bygd av noen . . . og det kompliserte universet må også ha en Skaper
[Bilde på side 39]
Ettersom Jesus bad om at Guds vilje, ikke hans egen vilje, måtte skje, kan ikke Gud og Jesus være samme person
[Bilde på sidene 40 og 41]
Hvordan kan den hellige ånd være en person, når omkring 120 disipler ble fylt av den samtidig?
[Bilde på side 45]
Er det riktig å benytte bilder i tilbedelsen?
