Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Må vi holde De ti bud?

Må vi holde De ti bud?

Kapittel 24

Må vi holde De ti bud?

1. Hvilken lov gav Moses folket?

HVILKE LOVER vil Jehova Gud at vi skal adlyde? Må vi holde det som Bibelen kaller «Mose lov» eller «loven»? (1. Kongebok 2: 3; Titus 3: 9) Den blir også kalt «Jehovas lov», fordi det var Jehova som gav den. (1. Krønikebok 16: 40, NW) Moses bare overbrakte loven til folket.

2. Hva består denne loven av?

2 Moseloven består av over 600 enkelte lover eller bud, deriblant de ti viktigste. Som Moses sa: «Han [Jehova] bød dere å holde . . . de ti bud, og han skrev dem på to steintavler.» (5. Mosebok 4: 13; 2. Mosebok 31: 18) Men hvem var det Jehova gav loven, De ti bud innbefattet? Gav han den til hele menneskeheten? Hva var formålet med loven?

GITT ISRAEL FOR ET SPESIELT FORMÅL

3. Hvordan vet vi at loven bare ble gitt til Israel?

3 Loven ble ikke gitt til hele menneskeheten. Jehova inngikk en pakt, en overenskomst, med Jakobs etterkommere, som ble Israels folk. Det var bare dette folket Jehova gav sine lover til. Bibelen viser det tydelig i 5. Mosebok 5: 1—3 og Salme 147: 19, 20, EN.

4. Hvorfor ble loven gitt til Israels folk?

4 Apostelen Paulus stilte spørsmålet: «Hvorfor ble så loven gitt?» Ja, hva var formålet med at Jehova gav sin lov til Israel? Paulus svarte: «Den ble gitt . . . for å gjøre klart hva lovbrudd er, inntil den ætt kom som løftet gjaldt. . . . Slik var loven en vokter for oss helt fram til Kristus.» (Galaterne 3: 19—24) Formålet med loven var at den skulle beskytte og veilede Israels folk, slik at de kunne være rede til å ta imot Kristus når han kom. Alle offerne som loven krevde, minnet israelittene om at de var syndere, og at de trengte en Frelser. — Hebreerne 10: 1—4.

«KRISTUS ER LOVENS SLUTT»

5. Hva skjedde med loven da Kristus kom og døde for oss?

5 Det var naturligvis Jesus Kristus som var den lovte Frelser. En engel kunngjorde det da han ble født. (Lukas 2: 8—14) Hva skjedde så med loven da Kristus kom og gav sitt fullkomne liv som et offer? Den ble tatt bort. «Vi [er] ikke lenger under vokteren,» sa Paulus. (Galaterne 3: 25) Det var en befrielse for israelittene at loven ble tatt bort. Den hadde vist at de var syndere, for ingen av dem hadde klart å holde loven til fullkommenhet. «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse,» sa Paulus. (Galaterne 3: 10—14) Bibelen sier derfor også: «Kristus er lovens slutt.» — Romerne 10: 4; 6: 14.

6. a) Hvilken virkning hadde det på israelitter og ikke-israelitter at loven fikk sin ende, og hvorfor? b) Hva gjorde Jehova med Moseloven?

6 Loven tjente i virkeligheten som en barrière eller et «gjerde» mellom israelittene og andre folk, som ikke var under loven. Men da Kristus ofret sitt liv, gjorde han «de to til ett og rev ned det gjerde som skilte». Ja, «ved å gi sitt legeme avskaffet han loven med dens bud og forskrifter. Slik skulle han stifte fred og skape ett nytt menneske av de to [israelitter og ikke-israelitter]». (Efeserne 2: 11—18) Og om det Jehova Gud gjorde med Moseloven, leser vi: «Han tilgav oss alle våre synder. Gjeldsbrevet som gikk imot oss [fordi det fordømte israelittene som syndere] på grunn av lovens bud [deriblant De ti bud], strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset [torturpælen, NW].» (Kolosserne 2: 13, 14) Loven opphørte derfor i og med at Kristus frembar sitt fullkomne offer.

7, 8. Hva er det som viser at loven ikke bestod av to deler?

7 Noen hevder imidlertid at loven består av to deler — De ti bud og de andre lovene. De andre lovene, sier de, gjelder ikke lenger, men De ti bud står fremdeles ved makt. Men dette er ikke riktig. I Bergprekenen siterte Jesus både fra De ti bud og andre deler av loven. Han skilte dem ikke fra hverandre. Han viste dermed at Moseloven ikke bestod av to deler. — Matteus 5: 21—42.

8 Legg også merke til hva apostelen Paulus ble inspirert av Gud til å skrive: «Nå er vi løst fra loven.» Var De ti bud unntatt fra den loven jødene var løst fra? Nei, for Paulus sier videre: «Uten loven ville jeg ikke ha visst av synden. Jeg ville ikke ha visst hva begjær er, dersom loven ikke sa: Du skal ikke begjære.» (Romerne 7: 6, 7; 2. Mosebok 20: 17) Ettersom det er det siste av De ti bud som sier: «Du skal ikke begjære», er det innlysende at israelittene også var løst fra De ti bud.

9. Hva er det som viser at loven om en ukentlig sabbat også ble fjernet?

9 Betyr dette at den lov som foreskrev en ukentlig sabbat eller hviledag, nemlig det fjerde av De ti bud, også ble fjernet? Ja, det gjør det. Det Bibelen sier i Galaterne 4: 8—11 og Kolosserne 2: 16, 17, viser at de kristne ikke er underlagt den lov Gud gav israelittene, og dens krav om helligholdelse av en ukentlig sabbat og andre spesielle dager i løpet av året. At det ikke er noe krav til de kristne at de skal holde en ukentlig sabbat, fremgår også av Romerne 14: 5.

LOVER SOM GJELDER DE KRISTNE

10. a) Hvilke lover er de kristne underlagt? b) Hvor ble mange av disse lovene hentet fra, og hvorfor er det rimelig at de ble det?

10 Betyr så det at de kristne ikke er underlagt De ti bud, at de ikke trenger å holde noen lover i det hele tatt? Slett ikke. Jesus innførte en «ny pakt». Den var basert på et bedre offer, nemlig på hans fullkomne menneskeliv. De kristne er under denne nye pakt og må holde de kristne lover. (Hebreerne 8: 7—13; Lukas 22: 20) Mange av disse lovene er blitt hentet fra Moseloven. Det skulle ikke forbause oss. Det er noe lignende som skjer når en ny regjering overtar makten i et land. Den grunnloven som gjaldt under den gamle regjeringen, blir kanskje opphevet og erstattet av en ny, men den nye grunnloven beholder gjerne mange av de byene som gjaldt under den gamle regjeringen. Lovpakten ble på lignende måte opphevet, men mange av dens grunnleggende lover og prinsipper ble innlemmet i kristendommen.

11. Hvilke lover eller læresetninger som ble gitt til de kristne, svarer til De ti bud?

11 Du vil kunne se det når du leser De ti bud på side 203 og så sammenligner dem med disse kristne lovene og læresetningene: «Herren [Jehova, NW] din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene.» (Matteus 4: 10; 1. Korinter 10: 20—22) «Vær på vakt mot de falske guder!» «Hold dere altså borte fra avgudsdyrkelsen, mine kjære!» (1. Johannes 5: 21; 1. Korinter 10: 14) «Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig [og ikke bli misbrukt].» (Matteus 6: 9) «Dere barn skal være lydige mot foreldrene deres for Herrens skyld.» (Efeserne 6: 1, 2) Og Bibelen gjør det helt klart at mord, ekteskapsbrudd, tyveri, løgn og begjær alt sammen er i strid med de lovene som gjelder for de kristne. — Åpenbaringen 21: 8; 1. Johannes 3: 15; Hebreerne 13: 4; 1. Tessaloniker 4: 3—7, NW; Efeserne 4: 25, 28; 1. Korinter 6: 9—11; Lukas 12: 15; Kolosserne 3: 5.

12. Hvordan blir prinsippet i sabbatsloven overført til den kristne ordning?

12 Selv om de kristne ikke har fått befaling om å holde en ukentlig sabbat, kan vi lære noe av sabbatsordningen. Israelittene hvilte i bokstavelig forstand, men de kristne må hvile i åndelig forstand. Hvordan? På grunn av tro og lydighet slutter sanne kristne å gjøre selviske gjerninger. Slike selviske gjerninger innbefatter bestrebelser for å grunne sin egen rettferdighet. (Hebreerne 4: 10) De kristne hviler i denne åndelige forstand ikke bare én dag i uken, men sju dager i uken. Sabbatslovens krav om at israelittene skulle sette av en dag i uken til åndelige interesser, beskyttet folket mot å være selviske og bruke hele sin tid til å søke sine egne materielle interesser. Når vi hver dag anvender dette prinsippet i åndelig forstand, vil det på en enda mer effektiv måte beskytte oss mot materialismen.

13. a) Hvilken lov blir de kristne oppfordret til å oppfylle, og hvordan oppfyller de den? b) Hvilken lov la Jesus stor vekt på? c) Hvilken lov danner grunnlaget for hele Moseloven?

13 De kristne blir ikke oppfordret til å holde De ti bud, men til å ’oppfylle Kristi lov’. (Galaterne 6: 2) Jesus gav mange befalinger og påbud, og når vi adlyder dem, holder eller oppfyller vi hans lov. Jesus la spesielt stor vekt på å vise kjærlighet. (Matteus 22: 36—40; Johannes 13: 34, 35) Ja, påbudet om å elske andre er en kristen lov. Den danner grunnlaget for hele Moseloven, for Bibelen sier: «Hele loven blir sammenfattet i dette ene bud: Du skal elske din neste som deg selv.» — Galaterne 5: 13, 14; Romerne 13: 8—10.

14. a) Hvilke goder vil vi oppnå ved å studere prinsippene i Moseloven og leve i samsvar med dem? b) Hva vil kjærligheten til Jehova anspore oss til å gjøre?

14 Den lov som ble gitt gjennom Moses, De ti bud innbefattet, var en samling rettferdige lover fra Gud. Og selv om vi ikke er underlagt denne loven i dag, har de guddommelige prinsipper som lå til grunn for den, stor verdi for oss. Når vi studerer dem og anvender dem i vårt liv, vil vår verdsettelse av den store Lovgiver, Jehova Gud, øke. Men vi bør spesielt studere de kristne lover og læresetninger og leve i samsvar med dem. Kjærligheten til Jehova vil anspore oss til å gjøre alt det han nå krever av oss. — 1. Johannes 5: 3.

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 203]

DE TI BUD

1. «Jeg er [Jehova] din Gud . . . Du skal ikke ha andre guder enn meg.

2. Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! . . .

3. Du skal ikke misbruke [Jehova] din Guds navn . . .

4. Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for [Jehova] din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter . . .

5. Du skal hedre din far og din mor, så du får leve lenge i det landet [Jehova] din Gud gir deg.

6. Du skal ikke slå i hjel.

7. Du skal ikke bryte ekteskapet.

8. Du skal ikke stjele.

9. Du skal ikke vitne falskt mot din neste.

10. Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.» — 2. Mosebok 20: 2—17.

[Bilder på sidene 204 og 205]

Loven tjente som et «gjerde» mellom israelittene og andre folk