Kapittel 28

Omgås hverandre i kjærlighet

1. a) Hvordan blir du en del av Guds organisasjon? b) Hvilken befaling må du da adlyde?

ETTER HVERT SOM du får mer kunnskap om Jehova Gud og din verdsettelse av ham og hans hensikter øker, vil du få et ønske om å komme regelmessig sammen med dem som har den samme tro og det samme håp som du. Dermed blir du en del av Guds synlige organisasjon og får oppleve et sant kristent brorskap. Du må da adlyde befalingen: «Elsk hele samfunnet av brødre.» — 1. Peter 2: 17, NW; 5: 8, 9.

2. a) Hvilket nytt bud gav Jesus sine etterfølgere? b) Hva viser uttrykket «hverandre»? c) Hvor viktig er det å ha kjærlighet?

² Jesus Kristus understreket hvor viktig det er at hans etterfølgere har kjærlighet til hverandre. Han sa til dem: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. . . . Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Johannes 13: 34, 35) Uttrykket «hverandre» viser tydelig at alle de sanne kristne skulle utgjøre én gruppe eller organisasjon. (Romerne 12: 5; Efeserne 4: 25) Og denne organisasjonen skulle være kjennetegnet av at dens medlemmer hadde kjærlighet til hverandre. Hvis noen ikke har kjærlighet, er alt de gjør, til ingen nytte. — 1. Korinter 13: 1—3.

3. Hvordan understreker Bibelen hvor viktig det er at vi viser våre medkristne omsorg og kjærlighet?

³ De første kristne fikk derfor ofte slike påminnelser som disse: «Elsk hverandre inderlig.» «Ta derfor imot hverandre.» «Tjen hverandre.» «Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse.» «[Bær] over med hverandre og [tilgi] hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre.» «Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre.» «Hold fred med hverandre!» «Dere [skal] elske hverandre  inderlig.» — Romerne 12: 10; 15: 7; Galaterne 5: 13; Efeserne 4: 32; Kolosserne 3: 13, 14; 1. Tessaloniker 5: 11, 13; 1. Peter 4: 8; 1. Johannes 3: 23; 4: 7, 11.

4. a) Hvem må de kristne vise kjærlighet i tillegg til at de elsker «hverandre»? b) Hvem må de kristne i særlig grad vise kjærlighet?

⁴ Dette betyr imidlertid ikke at sanne kristne bare skal ha kjærlighet til dem som tilhører Guds organisasjon. De må også elske andre mennesker. Ja, Bibelen oppfordrer dem til å øke sin «kjærlighet til hverandre og til alle». (1. Tessaloniker 3: 12; 5: 15) Apostelen Paulus viste hva som er et riktig og likevektig syn, da han skrev: «La oss gjøre godt mot alle . . . , og mest mot dem som er våre søsken i troen.» (Galaterne 6: 10) Selv om de kristne må elske alle, også sine fiender, må de følgelig i særlig grad elske de andre i Guds organisasjon, de som er deres åndelige brødre og søstre. — Matteus 5: 44.

5. Hva viser at sanne kristne har vært kjent for sin kjærlighet?

⁵ De første kristne var kjent for den kjærlighet de hadde til hverandre. Forfatteren Tertullianus, som levde i det annet århundre, forteller at folk pleide å si om de kristne: ’Se hvor de elsker hverandre, og hvor de er rede til å dø for hverandre!’ En slik kjærlighet blir også lagt for dagen blant sanne kristne i vår tid. Men betyr dette at det aldri oppstår problemer eller vanskeligheter blant sanne kristne?

FØLGENE AV UFULLKOMMENHETEN

6. Hvorfor hender det at også sanne kristne synder mot hverandre?

⁶ Ut fra ditt studium av Bibelen vet du at vi alle har arvet ufullkommenhet fra våre første foreldre, Adam og Eva. (Romerne 5: 12) Vi er derfor tilbøyelige til å gjøre det som er galt. «Alle feiler vi ofte,» sier Bibelen. (Jakob 3: 2; Romerne 3: 23) Og du bør være klar over at de som tilhører Guds organisasjon, også er ufullkomne og av og til gjør noe som ikke er riktig. Dette kan føre til at det oppstår problemer eller vanskeligheter også blant sanne kristne.

7. a) Hvorfor var det nødvendig å be Evodia og Syntyke om å ’komme til enighet’? b) Hva er det som viser at disse egentlig var bra kristne kvinner?

⁷ Tenk på forholdet mellom to kvinner i menigheten i Filippi — Evodia og Syntyke. Apostelen Paulus skrev: «Jeg sier til Evodia og Syntyke: Kom til enighet, som kristne!» Hvorfor oppfordret  Paulus disse to kvinnene til å ’komme til enighet’? Det var tydeligvis en uoverensstemmelse mellom dem. Bibelen sier ikke noe om hva den dreide seg om. Det kan være at de var misunnelige på hverandre. Men dette var egentlig to bra kvinner. De hadde vært kristne en tid. Noen år tidligere hadde de deltatt i forkynnelsesarbeidet sammen med Paulus. Han skrev derfor til menigheten: «[Hjelp] disse to. For de har kjempet med meg for evangeliet.» — Filipperne 4: 1—3.

8. a) Hvilket problem oppstod mellom Paulus og Barnabas? b) Hvilken slutning kunne du kanskje ha trukket hvis du hadde vært vitne til dette?

⁸ En gang oppstod det også en uoverensstemmelse mellom apostelen Paulus og hans reisefelle Barnabas. Da de skulle til å legge ut på sin annen misjonsreise, ville Barnabas ha sin slektning Markus med. Men Paulus ville ikke ha med Markus, for Markus hadde forlatt dem og reist hjem under deres første misjonsreise. (Apostlenes gjerninger 13: 13) Bibelen sier: «Det ble så skarp strid mellom dem at de skilte lag.» (Apostlenes gjerninger 15: 37—40) Tenk på det! Hvis du hadde vært der og hadde vært vitne til denne ’skarpe strid’, ville du da ha trukket den slutning at Paulus og Barnabas ikke kunne tilhøre Guds organisasjon, når de oppførte seg på den måten?

9. a) Hvilken synd begikk Peter, og hva fikk ham til å opptre på denne måten? b) Hva gjorde Paulus da han så hva som skjedde?

⁹ En annen gang gjorde apostelen Peter noe galt. Han sluttet å omgås de hedningekristne av frykt for å bli sett ned på av noen av de jødekristne som med urette ringeaktet sine brødre fra hedningefolkene.  (Galaterne 2: 11—14) Da apostelen Paulus så hva Peter gjorde, fordømte han Peters urette oppførsel i alles påhør. Hvordan ville du ha reagert hvis du hadde vært Peter? — Hebreerne 12: 11.

LØS PROBLEMER I KJÆRLIGHET

10. a) Hvordan reagerte Peter da han ble irettesatt? b) Hva kan vi lære av Peters eksempel?

¹⁰ Peter kunne ha blitt sint på Paulus. Han kunne ha tatt anstøt av at Paulus irettesatte ham i andres nærvær. Men han reagerte ikke på den måten. (Forkynneren 7: 9) Peter var ydmyk. Han tok imot irettesettelsen, og han lot ikke sin kjærlighet til Paulus kjølne på grunn av den. (1. Peter 3: 8, 9) Legg merke til hvordan Peter senere omtalte Paulus: «Se det [Herrens tålmod] som en mulighet til frelse. Det samme har jo også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, ut fra den visdom som er gitt ham.» (2. Peter 3: 15) Ja, Peter lot kjærligheten dekke over problemet, som i dette tilfellet hadde oppstått på grunn av hans egen urette oppførsel. — Ordspråkene 10: 12.

11. a) Hvordan viste Paulus og Barnabas at de var sanne kristne, trass i den striden som oppstod mellom dem? b) Hva kan vi lære av deres eksempel?

¹¹ Hva med uoverensstemmelsen mellom Paulus og Barnabas? Den ble også løst i kjærlighet. Senere, da Paulus skrev til menigheten i Korint, omtalte han nemlig Barnabas som sin nære medarbeider. (1. Korinter 9: 5, 6) Og selv om det ser ut til at Paulus kan ha hatt gode grunner for å tvile på at Markus egnet seg som reisefelle, ble denne unge mannen senere så moden at Paulus kunne skrive til Timoteus: «Ta Markus med deg når du kommer; han er til stor hjelp for meg i tjenesten.» (2. Timoteus 4: 11) Vi kan høste gagn av dette eksemplet på hvordan en uoverensstemmelse ble brakt ut av verden.

12. a) Hvorfor kan vi trekke den slutning at Evodia og Syntyke brakte sin uoverensstemmelse ut av verden? b) Hvorfor er det ifølge Galaterne 5: 13—15 viktig at de kristne løser sine uoverensstemmelser i kjærlighet?

¹² Hva så med Evodia og Syntyke? Brakte de den uoverensstemmelsen som hadde oppstått mellom dem, ut av verden? Lot de kjærligheten skjule de synder de måtte ha begått mot hverandre? Bibelen sier ikke noe om hvordan det gikk med dem. Men ettersom de var kristne kvinner som hadde samarbeidet med Paulus i forkynnelsen,  er det rimelig å trekke den slutning at de ydmykt fulgte den veiledning de fikk. Vi kan godt forestille oss hvordan de gikk til hverandre og løste problemet i en kjærlig ånd, da de hadde fått brevet fra Paulus. — Galaterne 5: 13—15.

13. Hvordan kan vi etterligne Jehova Gud i å vise kjærlighet?

¹³ Det er kanskje noen i menigheten som du synes det er vanskelig å komme overens med. De har kanskje ennå ikke framelsket sanne kristne egenskaper. Men tenk over følgende: Venter Jehova Gud med å vise menneskene kjærlighet til de har kvittet seg med alle sine dårlige vaner? Nei. Bibelen sier: «Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere.» (Romerne 5: 8) Vi må følge Guds eksempel og vise dem som gjør gale og dumme ting, kjærlighet. — Efeserne 5: 1, 2; 1. Johannes 4: 9—11; Salme 103: 10.

14. Hvilket råd gav Jesus om ikke å kritisere andre?

¹⁴ Ettersom vi alle er så ufullkomne, sa Jesus at vi ikke måtte ha en kritisk holdning til andre. Det er sant at andre har feil, men det har vi også. «Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?» spurte Jesus. (Matteus 7: 1—5) Når vi husker denne forstandige veiledningen, vil det hjelpe oss til å komme overens med våre brødre og søstre.

15. a) Hvorfor er det viktig at vi tilgir andre, selv om vi kanskje har noe å bebreide dem? b) Hva understreket Jesus med den lignelsen han fortalte i Matteus, kapittel 18?

¹⁵ Det er absolutt nødvendig at vi er barmhjertige og villige til å  tilgi. Det kan nok være at du virkelig har noe å bebreide en bror eller en søster. Men husk Bibelens veiledning: ’Bær over med hverandre og tilgi hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre.’ Men hvorfor skal du tilgi andre når du virkelig har noe å bebreide dem? Fordi «Herren har tilgitt dere», svarer Bibelen. (Kolosserne 3: 13) Og Jesus sa at vi må tilgi andre for at Jehova skal tilgi oss. (Matteus 6: 9—12, 14, 15) Jehova har tilgitt oss tusenvis av ganger. Skal ikke vi da kunne tilgi våre brødre noen få ganger? Jesus understreket nødvendigheten av dette i en av sine lignelser. — Matteus 18: 21—35; Ordspråkene 19: 11.

16. a) Hvilken forbindelse er det ifølge 1. Johannes 4: 20, 21 mellom kjærligheten til Gud og kjærligheten til våre kristne brødre? b) Hvilket skritt må du ta hvis din bror har noe å bebreide deg?

¹⁶ Vi kan ganske enkelt ikke leve i samsvar med sannheten og samtidig behandle våre brødre og søstre på en ukjærlig måte og la være å tilgi dem. (1. Johannes 4: 20, 21; 3: 14—16) Hvis det noen gang oppstår en uoverensstemmelse mellom deg og en av dine medkristne, så slutt ikke å snakke med ham. Bær ikke nag, men gå inn for å ordne opp i saken i en kjærlig ånd. Hvis du har fornærmet din bror, må du være snar til å beklage det og be om tilgivelse. — Matteus 5: 23, 24.

17. Hva er den rette handlemåte å følge hvis noen gjør noe urett mot deg?

¹⁷ Men sett at noen krenker deg eller gjør deg urett på en eller annen måte. Bibelen gir dette rådet: «Si ikke: ’Som han har gjort mot meg, slik vil jeg gjøre mot ham.’» (Ordspråkene 24: 29; Romerne 12: 17, 18) Jesus Kristus sa: «Om noen slår deg på høyre kinn, så  vend også det andre til.» (Matteus 5: 39) Hvis noen slår deg på kinnet, gjør han det ikke for å skade deg, men snarere for å fornærme deg eller provosere deg. Jesus lærte på denne måten sine etterfølgere at de ikke skulle la seg trekke inn i en strid eller en trette. I stedet for å ’gjengjelde ondt med ondt og skjellsord med skjellsord’ bør du «søke fred og jage etter den». — 1. Peter 3: 9, 11; Romerne 12: 14.

18. Hva bør vi lære av at Jehova Gud elsker alle mennesker?

¹⁸ Husk at vi må ’elske hele samfunnet av brødre’. (1. Peter 2: 17, NW) Jehova Gud er vårt eksempel. Han gjør ikke forskjell på folk. Alle raser er like for ham. (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35; 17: 26) De som blir beskyttet under den kommende «store trengsel», er mennesker «av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål». (Åpenbaringen 7: 9, 14—17) Når vi etterligner Gud, vil vi derfor ikke vise andre mindre kjærlighet fordi de tilhører en annen rase, har en annen hudfarge, kommer fra et annet samfunnslag eller er av en annen nasjonalitet enn vi.

19. a) Hvordan bør vi betrakte og behandle våre kristne brødre? b) Hvilken stor forrett kan vi ha?

¹⁹ Gå inn for å bli godt kjent med alle i den kristne menighet. Da vil du bli glad i dem og sette pris på dem. De eldre skal du behandle som fedre og mødre og de yngre som brødre og søstre. (1. Timoteus 5: 1, 2) Det er virkelig en stor forrett å tilhøre Guds familielignende, synlige organisasjon, hvor alle omgås hverandre i kjærlighet. Hvor godt blir det ikke å leve evig i et jordisk paradis sammen med en slik kjærlig familie! — 1. Korinter 13: 4—8.

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 233]

Hva kan vi lære av det vi leser om Evodia og Syntyke?

[Bilde på side 235]

Betydde det at Paulus og Barnabas trettet, at de ikke tilhørte Guds organisasjon?

[Bilde på side 236]

Sanne kristne overser krenkelser i kjærlighet

[Bilde på side 237]

I Guds organisasjon betrakter alle hverandre som brødre og søstre, selv om de tilhører forskjellige raser