Oppstandelse — for hvem, og hvor?
Kapittel 20
Oppstandelse — for hvem, og hvor?
1, 2. Hvordan vet vi at Guds tjenere i gammel tid trodde på oppstandelsen?
GUDS TJENERE har alltid trodd på oppstandelsen. Bibelen sier om Abraham, som levde 2000 år før Jesus ble født som menneske: «Han regnet med at Gud endog har makt til å vekke opp døde.» (Hebreerne 11: 17—19) Guds tjener Job spurte senere: «Når en mann dør, lever han da opp igjen?» Som svar på sitt eget spørsmål sa Job til Gud: «Du skulle da rope, og jeg skulle svare deg.» Han viste dermed at han trodde på oppstandelsen. — Job 14: 14, 15, EN.
2 Da Jesus Kristus var på jorden, sa han: «At de døde står opp, det har Moses også vist i fortellingen om tornebusken, når han kaller [Jehova] for Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke en Gud for døde, men for levende. De lever alle for ham.» (Lukas 20: 37, 38) I de kristne greske skrifter forekommer ordet «oppstandelse» mange ganger. Ja, de dødes oppstandelse er en sentral lære i Bibelen. — Hebreerne 6: 1, 2.
3. Hvordan gav Marta uttrykk for sin tro på oppstandelsen?
3 Marta, en av Jesu venner, viste tro på oppstandelsen da hennes bror, Lasarus, døde. Da Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ut for å møte ham. «Herre, hadde du vært her, var min bror ikke død,» sa hun. Jesus så hennes store sorg og trøstet henne med ordene: «Din bror skal stå opp.» Marta svarte: «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag.» — Johannes 11: 17—24.
4—6. Hvilke grunner hadde Marta for å tro på oppstandelsen?
4 Marta hadde gode grunner for å tro på oppstandelsen. Hun visste for eksempel at Guds profeter Elia og Elisja begge hadde oppreist et barn fra de døde ved Guds kraft mange år tidligere. (1. Kongebok 17: 17—24; 2. Kongebok 4: 32—37) Og hun visste at en død mann var blitt levende igjen da han ble kastet ned i en grav og kom nær den døde Elisjas ben. (2. Kongebok 13: 20, 21) Men det som mer enn noe annet hadde styrket hennes tro på oppstandelsen, var det Jesus hadde sagt og gjort.
5 Det er mulig at Marta hadde vært i Jerusalem mindre enn to år tidligere og hørt Jesus tale om den rolle han skulle spille i forbindelse med de dødes oppstandelse. Han sa: «For likesom Faderen reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil. Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram.» — Johannes 5: 21, 28, 29.
6 Det står ikke noe i Bibelen om at Jesus hadde oppreist noen fra de døde før han sa disse ordene. Men kort tid etter oppreiste han en ung mann, sønnen til en enke i byen Nain. Dette ble kjent i hele Jødeland, så Marta må også ha hørt om det. (Lukas 7: 11—17) Hun må også ha hørt om det som senere skjedde hjemme hos Jairus, ved Galilea-sjøen. Jairus’ 12 år gamle datter var død av en alvorlig sykdom. Men da Jesus kom hjem til Jairus, gikk han bort til det døde barnet og sa: «Barn, stå opp!» Og hun reiste seg opp! — Lukas 8: 40—56.
7. Hvordan beviste Jesus for Marta at han kan oppreise døde?
7 Men Marta regnet likevel ikke med at Jesus skulle oppreise hennes bror på dette tidspunkt. Det var derfor hun sa: «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag.» Da sa Jesus, for å understreke den rolle han spiller i forbindelse med de dødes oppstandelse: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve [bli levende, NW] om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.» Jesus gikk så bort til den graven som Lasarus var blitt lagt i. «Lasarus, kom ut!» ropte han. Og Lasarus, som hadde vært død i fire dager, kom ut! — Johannes 11: 24—26, 38—44.
8. Hvilket bevis har vi for at Jesus ble oppreist fra de døde?
8 Noen uker senere ble Jesus henrettet og lagt i en grav. Men han ble ikke liggende i graven i mer enn deler av tre dager. Apostelen Peter forteller hvorfor: «Gud oppreiste denne Jesus, og vi er alle vitner om det.» De religiøse ledere kunne ikke forhindre at Guds Sønn kom ut av graven. (Apostlenes gjerninger 2: 32; Matteus 27: 62—66; 28: 1—7) Det er ingen tvil om at Kristus ble oppreist fra de døde, for han viste seg senere for mange av disiplene. En gang viste han seg for cirka 500. (1. Korinter 15: 3—8) Jesu disipler hadde en så sterk tro på oppstandelsen at de var villige til å gå i døden for sin tros skyld.
9. Hvilke ni personer ble oppreist fra de døde ifølge Bibelen?
9 Apostlene Peter og Paulus kom senere med ytterligere beviser for at de døde kan bli oppreist. Først oppreiste Peter Tabita, som også ble kalt Dorkas, og som bodde i Jaffa. (Apostlenes gjerninger 9: 36—42) Og så oppvekte Paulus den unge Eutykus, som ble drept da han falt ut av et vindu i tredje etasje mens Paulus talte. (Apostlenes gjerninger 20: 7—12) Disse ni eksemplene fra Bibelen skulle være tilstrekkelig bevis for at de døde kan bli brakt tilbake til livet!
HVEM BLIR OPPREIST?
10, 11. a) Hvorfor har Gud ordnet med en oppstandelse? b) Hvilke to klasser mennesker kommer til å bli oppreist, ifølge Apostlenes gjerninger 24: 15?
10 Fra begynnelsen av var det ikke Guds hensikt å oppreise noen, for hvis Adam og Eva hadde vært trofaste, ville ingen ha behøvd å dø. Men Adams synd førte til at alle ble ufullkomne og med tiden døde. (Romerne 5: 12) For at Adams etterkommere skulle få mulighet til å oppnå evig liv, ordnet Jehova Gud med en oppstandelse. Men hva er det som avgjør hvorvidt et menneske får en oppstandelse?
11 Bibelen sier: «Rettferdige og urettferdige [skal en gang] stå opp fra de døde.» (Apostlenes gjerninger 24: 15) «Hva er meningen med å bringe ’urettferdige’ tilbake til livet?» spør du kanskje. Det som skjedde mens Jesus Kristus hang på torturpælen, vil hjelpe oss til å finne svaret på dette spørsmålet.
12, 13. a) Hvilket løfte gav Jesus en forbryter? b) Hvilket paradis var det Jesus talte om?
12 De to mennene ved siden av Jesus er forbrytere. Den ene har nettopp spottet ham og sagt: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» Men den andre forbryteren tror på Jesus. Han snur seg mot Jesus og sier: «Husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarer: «Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.» — Lukas 23: 39—43, vers 43 fra NW.
13 Men hva mener Jesus når han sier: «Du skal være med meg i Paradis»? Hvor skal dette «Paradis» være? For å finne svaret på dette spørsmålet kan vi spørre: Hvor var det paradiset Gud skapte i begynnelsen? Det var på jorden, ikke sant? Gud satte det første menneskepar i et vakkert paradis som ble kalt Edens hage. Når vi leser at denne tidligere forbryteren skal komme til «Paradis», bør vi derfor tenke oss at jorden er blitt gjort til et vakkert sted, for ordet «paradis» betyr «hage» eller «park». — 1. Mosebok 2: 8, 9.
14. På hvilken måte kommer Jesus til å være med den tidligere forbryteren i paradiset?
14 Jesus Kristus kommer naturligvis ikke til å være her på jorden sammen med den tidligere forbryteren. Han skal være i himmelen og herske som konge over det jordiske paradiset. Han kommer til å være med ham i den forstand at han skal oppreise ham fra de døde og dekke hans fysiske og åndelige behov. Men hvorfor vil Jesus la en forbryter få leve i paradiset?
15. Hvorfor blir de «urettferdige» oppreist?
15 Det er sant at denne mannen hadde gjort mye galt. Han var ’urettferdig’. Han hadde dessuten ikke kjennskap til Guds vilje. Men ville han ha vært en forbryter hvis han hadde hatt kjennskap til Guds hensikter? For å finne ut det kommer Jesus til å oppreise denne urettferdige mannen. Milliarder av andre har også dødd i uvitenhet. Mange av dem som har dødd i århundrenes løp, kunne for eksempel ikke lese og har aldri sett en bibel. De kommer til å bli oppreist fra de døde. I det jordiske paradiset vil de så få lære Guds vilje å kjenne, og de vil få mulighet til å vise at de virkelig elsker Gud, ved å gjøre hans vilje.
16. a) Hvem blant de døde kommer ikke til å bli oppreist? b) Hvorfor må ikke vi prøve å avsi noen dom i slike spørsmål? c) Hva bør vi først og fremst være opptatt med?
16 Dette betyr ikke at alle kommer til å få en oppstandelse. Bibelen viser at Judas Iskariot, som forrådte Jesus, ikke kommer til å bli oppreist. Fordi Judas med overlegg gjorde det som var ondt, blir han kalt «tilintetgjørelsens sønn». (Johannes 17: 12, NW) Han kom til det symbolske Gehenna, som det ikke er noen oppstandelse fra. (Matteus 23: 33, NW) Når noen med overlegg gjør det som er galt, etter at de har fått kjennskap til hva som er Guds vilje, kan det være at de synder mot den hellige ånd. Og Gud kommer ikke til å oppreise dem som synder mot hans hellige ånd. (Matteus 12: 32; Hebreerne 6: 4—6; 10: 26, 27; se vers 26 i NW.) Men ettersom Gud er Dommeren, er det ingen grunn til at vi skal prøve å finne ut hvorvidt visse onde mennesker i gammel og i nyere tid kommer til å få en oppstandelse. Gud vet hvem som er i dødsriket, og hvem som er i Gehenna. Vi for vår del bør gjøre vårt ytterste for å være den slags mennesker som Gud vil ha i sin nye ordning. — Lukas 13: 24, 29.
17. Hvem kan få evig liv uten først å bli oppreist fra de døde?
17 Ikke alle som får evig liv, må bli oppreist fra de døde. Mange av Guds tjenere som lever nå i de «siste dager» for denne tingenes ordning, kommer til å overleve Harmageddon. De blir en del av den rettferdige ’nye jord’ og vil aldri behøve å dø. Det Jesus sa til Marta, kan i bokstavelig forstand gjelde dem: «Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.» — Johannes 11: 26; 2. Timoteus 3: 1.
18. Hvem er de «rettferdige» som blir oppreist?
18 Hvem er de «rettferdige» som skal bli oppreist? Til dem hører trofaste tjenere for Gud som levde før Jesus Kristus kom til jorden. Mange av dem er nevnt ved navn i Hebreerne, kapittel 11. De hadde ikke noe håp om å komme til himmelen. Deres håp var å få leve igjen her på jorden. Andre «rettferdige» som kommer til å bli oppreist, er trofaste tjenere for Gud som har dødd i de senere år. Gud vil sørge for at deres håp om å få leve evig på en paradisisk jord blir oppfylt, ved å oppreise dem fra de døde.
NÅR OG HVOR DE BLIR OPPREIST
19. a) I hvilken forstand var Jesus den første som ble oppreist? b) Hvem blir deretter oppreist?
19 Jesus Kristus blir omtalt som «den første som stod opp fra de døde». (Apostlenes gjerninger 26: 23) Det betyr at han var den første som ble oppreist av dem som ikke behøvde å dø igjen. Han var også den første som ble oppreist som en ånd. (1. Peter 3: 18, EN; 1. Korinter 15: 45) Men Bibelen taler også om andre: «Hver og en i sin orden: Kristus er den første, deretter følger de som hører Kristus til, når han kommer [under hans nærvær, NW].» (1. Korinter 15: 20—23) Noen skulle følgelig bli oppreist før visse andre.
20. a) Hvem er «de som hører Kristus til»? b) Hvilken oppstandelse får de del i?
20 «De som hører Kristus til» er hans 144 000 trofaste disipler som er utvalgt til å herske sammen med ham i Riket. Bibelen sier om deres oppstandelse til himmelsk liv: «Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske med ham i tusen år.» — Åpenbaringen 20: 6; 14: 1, 3.
21. a) Når begynner den «første oppstandelse»? b) Hvem er uten tvil allerede blitt oppreist til himmelsk liv?
21 De 144 000 blir følgelig oppreist etter at Kristus er blitt oppreist. De har del i den «første oppstandelse» eller den «tidlige oppstandelse». (Filipperne 3: 11, NW) Når finner den sted? «Under hans nærvær,» sier Bibelen. Som vi har sett i tidligere kapitler, begynte Kristi nærvær i 1914. Den ’dag’ da trofaste kristne får del i den «første oppstandelse» for å komme til himmelen, har følgelig allerede kommet. Apostlene og andre av de første kristne er allerede blitt oppreist til himmelsk liv. — 2. Timoteus 4: 8.
22. a) Hvilke andre får del i den «første oppstandelse»? b) Når blir de oppreist?
22 Men det er noen kristne som lever nå under Kristi usynlige nærvær, som også har håp om å få herske i himmelen sammen med Kristus. Det er de som er tilbake, en rest, av de 144 000. Når blir de oppreist? De trenger ikke å sove i døden, men blir oppreist med det samme de dør. Bibelen forklarer: «Vi skal ikke alle dø [sovne inn i døden, NW], men vi skal alle forvandles, i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp.» — 1. Korinter 15: 51, 52; 1. Tessaloniker 4: 15—17.
23. Hvordan beskriver Bibelen overgangen til liv i åndeverdenen?
23 Denne «første oppstandelse», oppstandelsen til himmelsk liv, kan naturligvis ikke ses av mennesker. De som får del i den, blir oppreist til liv som åndeskapninger. Bibelen sier: «Det som blir sådd, er forgjengelig, men det som står opp, er uforgjengelig. Det blir sådd i vanære, men det står opp i herlighet. . . . der såes et naturlig legeme, der oppstår et åndelig legeme.» — 1. Korinter 15: 42—44, vers 44 fra EN.
24. a) Hvilken oppstandelse følger etter den «første oppstandelse»? b) Hvorfor blir den kalt den «oppstandelse som er bedre»?
24 Men selve uttrykket den «første oppstandelse» viser at det også er en annen oppstandelse, nemlig de rettferdiges og de urettferdiges oppstandelse til liv på en paradisisk jord. Den vil finne sted etter Harmageddon. Det blir en «oppstandelse som er bedre» enn den oppstandelse til liv her på jorden som noen fikk i gammel tid, for eksempel de guttene som ble oppreist av Elia og Elisja. Hvorfor det? Jo, hvis de som blir oppreist etter Harmageddon, velger å tjene Gud, vil de aldri behøve å dø igjen. — Hebreerne 11: 35.
ET GUDS MIRAKEL
25. a) Hvorfor er det ikke det døde legemet som blir oppreist? b) Hva blir oppreist, og hva får de som blir oppreist?
25 Hva er det som blir oppreist i oppstandelsen? Det er ikke det legemet som døde. Bibelen viser dette når den beskriver oppstandelsen til himmelsk liv. (1. Korinter 15: 35—44) De som blir oppreist til liv på jorden, får heller ikke det samme legemet som det de hadde før de døde. Det har sannsynligvis gått i forråtnelse og vendt tilbake til jorden. Med tiden er kanskje stoffene fra det døde legemet blitt opptatt av andre livsformer. Gud oppreiser følgelig ikke dette legemet, men han oppreiser den personen som døde. Han gir dem som kommer til himmelen, et nytt, åndelig legeme. Og han gir dem som blir oppreist til liv på jorden, et nytt, kjødelig legeme. Dette nye, kjødelige legemet kommer uten tvil til å ligne det de hadde før de døde, slik at de kan gjenkjennes.
26. a) Hvorfor er oppstandelsen et enestående mirakel? b) Hvilke oppfinnelser som mennesker har gjort, kan hjelpe oss til å forstå hvordan Gud kan huske de døde?
26 Oppstandelsen er et stort mirakel. Den døde hadde kanskje stor erfaring, mye kunnskap og mange minner etter et langt liv. Han hadde utviklet en personlighet som skilte ham ut fra alle andre mennesker som noen gang har levd. Men Jehova Gud husker hver eneste detalj, og han vil gjenskape nøyaktig denne personen når han oppreiser ham fra de døde. Som Bibelen sier om de døde som vil få en oppstandelse: «De lever alle for ham.» (Lukas 20: 38) Mennesker kan gjøre opptak av en persons stemme og bevegelser og spille av opptaket lenge etter at han er død. Men Jehova både kan og vil bringe tilbake til livet alle som lever i hans minne!
27. Hvilke spørsmål angående oppstandelsen vil vi senere få svar på?
27 Bibelen forteller mye mer om hvordan livet i paradiset vil arte seg etter at de døde er blitt oppreist. Jesus sa for eksempel at noen skulle «stå opp til livet», mens andre skulle «stå opp til dom». (Johannes 5: 29) Hva mente han med det? Og blir situasjonen annerledes for de «rettferdige» som blir oppreist, enn for de «urettferdige»? Vi vil få svar på disse spørsmålene når vi undersøker hva Bibelen sier om dommens dag.
[Studiespørsmål]
[Bilder på side 167]
«Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen»
Elia oppreiste en enkes sønn
Elisja oppreiste et barn
En død mann kom nær Elisjas ben og ble levende
[Bilder på side 168]
De som ble oppreist av Jesus:
Sønnen til enken i Nain
Lasarus
Jairusʼ datter
[Bilder på side 169]
Andre som ble oppreist:
Dorkas
Jesus
Eutykus
[Bilde på side 170]
Hvor skulle det paradiset som Jesus gav en forbryter løfte om, være?
