Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

«De skal ikke lenger sulte»

«De skal ikke lenger sulte»

Kapittel 10

«De skal ikke lenger sulte»

1. Hvor stort er verdens matvareproblem?

ET AV de største problemer verden i dag står overfor, er matvareproblemet. Høye priser skaper vanskeligheter for mange. Andre opplever direkte sult. For ikke lenge siden ble det meldt at det hvert år er gjennomsnittlig 40 millioner mennesker — og enkelte år hele 50 millioner — som dør på grunn av at de ikke får den maten de trenger. Omkring ti ganger så mange lider av alvorlig underernæring. Selv om enkelte land produserer mer enn de kan spise, legger politisk tautrekking og kommersiell grådighet ofte hindringer i veien for de forsøk som blir gjort på å gjøre den overflod som finnes, tilgjengelig for dem som har størst behov for mat. — Jevnfør Åpenbaringen 6: 5, 6.

2. Hvorfor har folk selv i land hvor det er overflod, grunn til å være bekymret?

Selv for de land som ser ut til å ha mer enn nok, er framtidsutsiktene foruroligende. Hva er grunnen til det? De metoder som brukes i landbruket i dag, er ofte avhengige av olje, og verdens oljeforråd er ikke ubegrenset. Det at disse landene i høy grad satser på kunstgjødsel, fører til at vannet blir forurenset. Utstrakt bruk av pesticider med tanke på å beskytte avlingene ødelegger også organismer som jordsmonnets framtidige produktivitet er avhengig av. På praktisk talt hvert eneste virkefelt har menneskene alvorlige problemer, som fortsetter å øke. Aurelio Peccei, som er formann for et internasjonalt forum for intellektuelle, sa at verden kan sammenlignes med «en rikosjetterende kule mens den skrenser fra den ene ulykken til den andre». Er det realistisk å sette sine forhåpninger med hensyn til framtiden til en slik verden? — Jeremia 10: 23; Ordspråkene 14: 12.

3. Hvem kan garantere at det vil bli rikelig med føde til alle mennesker? Begrunn svaret.

Millioner av mennesker har vært forstandige nok til å innse at den hjelp de har behov for, er en hjelp bare Gud kan gi. Ettersom de har undersøkt Bibelens profetier, vet de at Jehova Gud allerede har innsatt sin himmelske Sønn, Jesus Kristus, på tronen og gitt ham hele jorden til eie. (Salme 2: 7, 8) Den visdom og de evner han har, utgjør en garanti for at han gavmildt vil sørge for at alle mennesker får nyte godt av det jorden frembringer. (Salme 72: 7, 8, 16; Kolosserne 1: 15—17, NW) Når den nåværende selviske ordning er fjernet, vil Kristus lede de overlevendes bestrebelser slik at hele jorden blir et fruktbart paradis.

4. Hva må vi gjøre nå for å få gagn av disse fysiske goder?

De som vil få varig gagn av hans styre, er imidlertid de som er klar over at mennesket ikke lever av brød alene. Det er slike som setter pris på åndelige verdier og forstår hvor nødvendig det er å oppnå styrke ved å lære Guds vilje å kjenne og handle i samsvar med den. Betydningen av dette er noe Bibelen gang på gang understreker. (Johannes 4: 34; 6: 27; Jeremia 15: 16) Jesus la vekt på dette da han sa: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» (Matteus 4: 4) Vi trenger slik åndelig føde nå hvis vi skal overleve enden på den nåværende verden. Hvordan vi kan få denne åndelige føden, blir billedlig vist i den bibelske beretningen om Josef og hans brødre.

«GÅ TIL JOSEF!»

5. Hvordan kom Josef til å bli slave i Egypt?

Gud lot Josef, som var sønnesønns sønn av Abraham, få noen drømmer som viste at Josef ville få en fremtredende stilling. På grunn av dette, og også på grunn av at Josefs far var spesielt glad i ham, hatet Josefs ti halvbrødre ham. De la planer om å drepe ham, men til slutt solgte de ham som slave, og han ble ført til Egypt. Hvordan skulle Gud nå gjennomføre sin hensikt med Josef? — 1. Mosebok 37: 3—11, 28.

6. a) Hvordan ble faraos oppmerksomhet henledet på Josef? b) Hva gikk de drømmene som forstyrret farao, ut på?

Da Josef var 30 år gammel, lot Jehova farao, Egypts hersker, få to drømmer som gjorde ham bekymret. I den første så han sju kuer, «fine å se til og i godt hold», og dessuten sju andre kuer, som «var stygge å se til og i dårlig hold». De magre kuene åt opp de fete. I en annen drøm så farao sju aks på ett og samme strå, «tykke og gode», og sju andre aks, som var «tynne og svidd av østavinden». Som en parallell til det som skjedde i den første drømmen, slukte de tynne aksene de tykke. Hva betydde alt dette? Ingen av Egypts vismenn kunne tyde drømmene. Men faraos munnskjenk husket at da han satt i fengsel, var det en fange som satt sammen med ham, som het Josef, og som kunne tyde drømmer. Farao sendte straks bud etter Josef. — 1. Mosebok 41: 1—15.

7. a) Hvordan ble Josef matvareforvalter i Egypt? b) Hva gjorde egypterne for å berge livet etter hvert som hungersnøden ble verre?

Josef henledet ikke oppmerksomheten på seg selv, men sa til Farao: «Faraos drømmer har en og samme mening. Det Gud vil gjøre, har han kunngjort for farao.» (1. Mosebok 41: 16, 25) Josef forklarte at den andre drømmen betydde det samme som den første, og at den understreket at den første drømmen helt sikkert ville gå i oppfyllelse. Sju år med overflod i Egypt skulle bli etterfulgt av sju år med hungersnød. Han rådet farao til å sette en forstandig mann til å føre tilsyn med lagring av korn i de gode årene. På den måten ville landet være forberedt på hungersnøden. Ettersom farao var klar over at det tydeligvis var Gud selv som hadde åpenbart alt dette for Josef, utnevnte han Josef til matvareforvalter og lot ham få så stor myndighet at det bare var farao selv som stod over ham i Egypt. Akkurat som det var blitt forutsagt, kom det sju år med uvanlig store avlinger, og Josef lagret kolossale mengder med matvarer. Så kom den forutsagte hungersnøden og strammet sitt grep om landet. Da folket kom til farao og bad om brød, svarte han: «Gå til Josef! Det han sier, skal dere gjøre.» Josef solgte da korn til dem. Først betalte de med penger, så med buskapen sin, og til slutt solgte de seg selv og sin jord. For å kunne fortsette å leve måtte de overgi seg helt og holdent til farao og tjene ham. — 1. Mosebok 41: 26—49, 53—56; 47: 13—26.

8. a) Hva måtte Josefs halvbrødre gjøre for å skaffe mat? b) Hvorfor er beretningen om dette blitt bevart?

Hungersnøden berørte også landene omkring Egypt. Til slutt kom Josefs egne halvbrødre ned til Egypt fra Kanaan. Det hadde gått over 20 år siden de solgte Josef som slave, og de kjente ham ikke igjen. De bøyde seg ned for ham, slik som det for lenge siden var blitt forutsagt i de drømmene Josef hadde, og bad om å få kjøpe korn. (1. Mosebok 37: 6, 7; 42: 5—7) Josef satte dem på en dyktig måte på prøve, og han fikk tydelig se at deres holdning overfor ham og faren virkelig hadde forandret seg. Til slutt gav han seg til kjenne for dem og sa at det i virkeligheten var «for å berge liv» at Gud hadde sendt ham i forveien for dem til Egypt. På hans oppfordring hentet de sin far og sine familier og bosatte seg i Egypt. (1. Mosebok 45: 1—11) Alt dette ble nedtegnet til gagn for oss, og dets profetiske betydning har å gjøre med begivenheter i vår tid. — Romerne 15: 4.

HVORDAN VÅR HUNGER OG TØRST KAN BLI STILT NÅ

9. a) Hva er grunnen til den åndelige hungersnøden i verden i dag? b) Hva er en av de viktigste årsakene til menneskenes problemer?

En av de viktigste årsakene til menneskenes problemer er åndelig hungersnød. Fordi de har forlatt Jehova, begunstiger han dem ikke ved å gi dem forståelse av hans Ord, og følgen blir at de opplever «hunger i landet, ikke hunger etter brød eller tørst etter vann, men etter å høre [Jehovas] ord». (Amos 8: 11) Mennesker som lider av åndelig hunger, ønsker å få svar på slike viktige spørsmål som: Hva er meningen med livet? Hvorfor dør menneskene? Finnes det virkelig noe håp for framtiden? Deres åndelige hunger har gjort dem vanvittige, slik at de ofte skader seg selv og andre ved å leve et umoralsk liv og begå kriminelle handlinger for å tilfredsstille sine lyster.

10. a) Hvilken tilstand eksisterer blant Jehovas tjenere som en oppfyllelse av Jesaja 65: 13, 14? b) Hva kan sies om tidsperiodene med åndelig hunger og åndelig velstand?

10 Som en kontrast til dette har Jehova gitt sine lojale tjenere åndelig overflod, og det rår sann kjærlighet blant dem. Han har gitt dem forståelse av de tilfredsstillende åndelige sannheter i hans inspirerte Ord, og han har gitt dem et arbeid å utføre som hans vitner. De deler med glede disse sannhetene med mennesker som lider av åndelig hunger og ønsker å komme i et godt forhold til Gud. (Jesaja 65: 13, 14; Lukas 6: 21) I det gamle Egypt fulgte de sju årene med hungersnød etter de sju gode årene. Men i vår tid løper tidsperiodene med åndelig hungersnød og åndelig velstand parallelt.

11. a) Hvem blir billedlig fremstilt ved farao og ved Josef? Begrunn svaret. b) Hvordan kan den handlemåte som den ’store skare’ følger, sammenlignes med den de hungersnødrammede egypterne fulgte?

11 I dag er det ikke farao som er herskeren. Jehova Gud, den større farao, er universets Overherre. Han har gitt Jesus Kristus så stor myndighet at Sønnen bare er underordnet ham selv. Som den større Josef er Jesus den som Jehova har betrodd det ansvar å dele ut livgivende, åndelig føde. Verdens religiøse og verdslige filosofier har ikke kunnet stille menneskenes gnagende, åndelige hunger. Deres hunger kan bare bli stilt ved at de vender seg til Jesus Kristus og tar til seg åndelig føde på den måten han anbefaler. Millioner av mennesker, billedlig fremstilt ved de hungersnødrammede egypterne, gjør nettopp dette. Gjennom Jesus Kristus innvier de seg fullt ut til Jehova for all framtid og kommer dermed til å tilhøre den store skare som har håp om å få overleve Guds kommende vredesdag.

12. a) Hvordan skaffer Jesus, som er i himmelen, til veie åndelig føde for oss her på jorden? b) Hvordan kan du vite hvem som utgjør den «tro og kloke tjener»?

12 Men Jesus er i himmelen. Hvordan skaffer han så til veie åndelig føde til gagn for oss her på jorden? Han forutsa at han ville gjøre det gjennom sin «tro og kloke tjener». (Matteus 24: 45—47, EN) Dette er en kollektiv «tjener», som består av hans menighet av åndssalvede kristne som fremdeles befinner seg på jorden. (Jevnfør Jesaja 43: 10.) En rest av disse befinner seg fremdeles på den jordiske skueplass. Det er lett å finne denne sanne, kristne menighet når en sammenligner det som blir lært og praktisert, med Bibelen. Den sanne menighet lærer utelukkende det Jesus gav befaling om. Den er derfor ikke innblandet i verdens politiske anliggender, men alle dens medlemmer forkynner offentlig Guds rike. De tilhører ikke kristenhetens forskjellige sekter og er derfor ikke splittet. De er forent, som Jesus sa at de skulle være. De er alle sammen Jehovas vitner, i likhet med sin Herre. (Se Johannes 17: 16, 20, 21; Matteus 24: 14; 28: 19, 20; Åpenbaringen 1: 5.) De nyter åndelig velstand og gjør hva de kan for at også andre skal få del i denne velstand.

13. a) På hvilke måter har mange vist seg å være lik Josefs ti halvbrødre? b) Hvordan kan vi alle høste gagn av den åndelige føde som blir skaffet til veie av Kristus gjennom «tjener»-klassen?

13 Mange som har hånt og spottet disse salvede kristne, sier: ’Tror dere at dere er bedre enn vi er? Tror dere at dere er de eneste som har rett?’ Men i sin tid har noen ydmykt erkjent at Jehova virkelig har vitner på jorden, og at de forkynner hans ord. De er blitt klar over at Bibelen viser at det bare skulle være én sann kristen menighet, og at dens medlemmer skulle være forent. (Efeserne 4: 5; Romerne 12: 5) En ærlig og ydmyk undersøkelse av kjensgjerningene har ledet dem til denne organisasjonen. Josefs ti halvbrødre er et forbilde på mennesker som tidligere har forfulgt Jesu salvede etterfølgere, eller som har gitt moralsk støtte til slike forfølgere, men som nå viser at de virkelig har forandret hjertetilstand. (Johannes 13: 20) De tar med takknemlighet imot den åndelige føde som blir skaffet til veie av Jesus Kristus gjennom hans ’tro tjener’-klasse. De oppnår åndelig styrke når de tilegner seg de bibelske sannheter som blir drøftet i Vakttårnets publikasjoner, regelmessig overværer Jehovas vitners møter og gjør Guds vilje. Er du en av disse ydmyke menneskene? — Hebreerne 10: 23—25; jevnfør Johannes 4: 34.

14. Hvilken åndelig tilstand kan de som lever i samsvar med de prinsipper som blir understreket i dette bibelske dramaet, nå glede seg over?

14 Alle som på den måten stiller seg til rådighet for sin Skaper gjennom Jesus Kristus, blir styrket og forfrisket. Åndelig talt ’skal de ikke lenger sulte eller tørste’, «for Lammet [Jesus Kristus], som står midt foran tronen, skal være deres hyrde og føre dem til kilder med livets vann». — Åpenbaringen 7: 16, 17; Jesaja 25: 6—9.

[Studiespørsmål]