En forstandig handlemåte når ulykken nærmer seg
Kapittel 7
En forstandig handlemåte når ulykken nærmer seg
1. Hvorfor omkom folk unødig a) da «Titanic» sank? b) da Mont Pelée eksploderte?
NÅR forstandige mennesker blir advart om at en ulykke nærmer seg, og advarselen kommer fra en pålitelig kilde, går de til handling for å redde livet. (Ordspråkene 22: 3) Men utallige tusener har mistet livet unødig, for de har satt sin lit til noe som ikke har vært pålitelig. Hundrevis av passasjerer gikk ned med oceandamperen «Titanic» i 1912 fordi de trodde på påstanden om at skipet var synkefritt. De unnlot å gå i livbåtene enda de var blitt advart. Da Mont Pelée på Martinique i 1902 begynte å spy ut vulkansk aske og stein, ble folk engstelige, men ettersom fremtredende borgeres selviske interesser stod på spill, forsøkte lokale politikere og redaktøren av lokalavisen å legge en demper på folks frykt og oppfordret dem til ikke å forlate stedet. Plutselig eksploderte fjellet, og 30 000 mennesker omkom.
2. a) Hvilket presserende advarselsbudskap lyder i vår tid? b) Hvorfor er situasjonen så alvorlig?
2 I dag lyder en enda mer presserende advarsel — ikke om en eller annen lokal ulykke, men om at Guds universelle Harmageddon-krig er nær. (Jesaja 34: 1, 2; Jeremia 25: 32, 33) Jehovas vitner verden over har gang på gang besøkt folk i deres hjem og oppfordret dem til å følge en forstandig handlemåte for å kunne bevare livet. Er du tilstrekkelig glad i livet til at du straks vil treffe de nødvendige forholdsregler?
«VERDEN FORGÅR»
3. Hvorfor vil vår holdning til verden berøre våre muligheter for å overleve?
3 En viktig faktor i forbindelse med dine muligheter for å overleve er din holdning til verden. Så lenge du lever, er du i verden. Men du behøver ikke å dele dens urette ønsker og etterligne dens ugudelige gjerninger. Du behøver ikke å identifisere deg med den ved å sette din lit til mennesker og deres planer i stedet for å stole på Gud og hans hensikt. Men du må treffe et valg; du kan ikke stå på begge sider. «Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.» Hvorfor? Fordi «hele verden er i den ondes vold», som Guds Ord sier. — Jakob 4: 4; 1. Johannes 5: 19, LB; Salme 146: 3—5.
4. a) Vis ved å benytte din bibel hva som vil hindre folk i å oppnå liv under Guds rikes styre. b) Hvorfor bør enhver som har praktisert slike ting, straks slutte med det?
4 Det sier seg selv at Jehova ikke vil bevare mennesker som har en levemåte som viser at de holder fast ved det Gud fordømmer. Han vil ikke la dem få komme inn i hans rettferdige, nye ordning. Hva er noe av det Gud fordømmer? Det dreier seg ofte om virksomheter og holdninger som verden synes er helt i orden. Men hvis vi ønsker å overleve enden på denne onde verden, må vi, uansett hva andre mennesker gjør og tenker, gi akt på Bibelens advarsel om at utuktige mennesker, ekteskapsbrytere, homoseksuelle og slike som gir seg av med det som er umoralsk og urent, og har en løsaktig oppførsel, ikke vil få overleve. Uansett hvor mye andre lyver eller stjeler, vil vi forkaste en slik levemåte. Hvor populært det okkulte enn kan være, vil vi unngå det. Selv om andre kanskje er misunnelige, stridslystne og kommer med vredesutbrudd eller forsøker å overvinne sine skuffelser ved hjelp av narkotika eller overdreven bruk av alkohol, vil vi ikke etterligne dem. Og hvis vi tidligere har praktisert slike ting, vil vi innse at det er nødvendig å foreta en forandring. Selv om vi tidligere syntes at noe av dette var «normalt», vil vi ikke lenger gi oss av med det. Hvorfor ikke? Fordi vi oppriktig elsker Gud, fordi vi elsker livet, og fordi Guds Ord advarer oss om at ’de som gjør slikt, ikke skal arve Guds rike’. — Galaterne 5: 19—21; Efeserne 5: 3—7; 1. Korinter 6: 9, 10; 2. Korinter 7: 1; Åpenbaringen 22: 15.
5. a) Hva må vi lære å gjøre nå hvis livet er dyrebart for oss? b) Hvilke fine egenskaper er nevnt i skriftstedene i slutten av dette avsnittet? Hvor viktige er de? Hvordan kan vi framelske dem?
5 Hvis muligheten til å få leve evig i lykke betyr mye for oss, trenger vi å lære hvordan vi kan behage livets Giver, Jehova Gud. (Apostlenes gjerninger 17: 24—28; Åpenbaringen 4: 11) Vi må etter hvert lære å anvende hans Ord i alle forhold i livet. Når vi gjør det, vil vi snart se alvorlig på vår holdning til oss selv og andre mennesker, våre personlige eiendeler og våre evner og ferdigheter, og hvordan dette berører vårt forhold til Gud. Folk rundt oss har kanskje høye tanker om seg selv, om sin egen stamme eller rase eller nasjon, men vi vil tenke alvorlig over det skriftstedet som sier: «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» — Jakob 4: 6; Sefanja 2: 2, 3; Salme 149: 4.
6, 7. Hvorfor bør vi undersøke vårt liv i lys av 1. Johannes 2: 15—17?
6 Selv om andre tillater at de blir slaver av ønsker som blir stimulert av et materialistisk samfunn, eller blir drevet av et ønske om å oppnå en fremtredende stilling, vil vi granske vårt eget liv i lys av 1. Johannes 2: 15—17, som sier: «Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Faderen i seg. For alt her i verden — sanselig begjær og øynenes lyst og hovmodig skryt på grunn av rikdom — det er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» Hvis vi trenger å foreta forandringer, er tiden nå inne til å gjøre det.
7 Denne verden og dens levemåte vil ikke vare evig. Denne verden er ikke «synkefri». Verdslige mennesker forsøker kanskje å beholde sine tilhengere og få dem til å føle at de anstrengelser de gjør seg, kan forbedre verden. Men det er bare mulig å unngå den ulykke verden står overfor, ved å gi akt på Guds advarselsbudskap. Ninivittene på profeten Jonas tid er et godt eksempel hva dette angår, og vi gjør vel i å legge oss det på hjerte.
«DE VENDTE OM DA JONA FORKYNTE SITT BUDSKAP»
8. Hvordan la ninivittene visdom for dagen da Jona overbrakte dem Guds advarselsbudskap, og hva førte det til?
8 I det niende århundre før Kristus gav Jehova Jona i oppdrag å gå til folket i Ninive, Assyrias hovedstad, for å kunngjøre at Ninive skulle bli omstyrtet på grunn av deres ondskap. Hvordan reagerte de da Jona advarte dem om at de ville bli tilintetgjort bare 40 dager senere? I stedet for å spotte ham «trodde folket i Ninive på Gud. De lyste ut faste og kledde seg i botsdrakt». Også kongen sluttet seg til dem og oppfordret hele folket til oppriktig å rope til Gud og vende om fra sin onde ferd og den urett de hadde gjort. Han resonnerte slik: «Kanskje Gud da vil . . . holde sin brennende vrede tilbake.» Fordi de vendte om fra sin onde ferd, viste Gud dem barmhjertighet. Deres liv ble spart. — Jona 3: 2—10.
9, 10. a) I hvilken henseende var ninivittene et eksempel til etterfølgelse? b) Hvem er i dag lik disse ninivittene?
9 Jesus irettesatte de vantro jødene i det første århundre ved å henlede deres oppmerksomhet på denne historiske hendelsen. Han sa: «Folk fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og anklage den. For de vendte om da Jona forkynte sitt budskap — og her er mer enn Jona.» — Matteus 12: 41.
10 Hvordan er det så i vår tid? Er det noen som vender om på den måten? Ja, det finnes tusener verden over som i likhet med ninivittene aldri har tilbedt Bibelens Gud, men som nå gir akt på Jehovas advarselsbudskap. Når de får vite hvorfor denne verden vil bli tilintetgjort, vil de søke Guds barmhjertighet. Det foregår en virkelig forandring i deres hjerte og sinn, slik at de får et annet syn på sin tidligere levemåte og nå bestreber seg på å «gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen». (Apostlenes gjerninger 26: 20; se også Romerne 2: 4.) Ønsker du å være en av dem? Hvis du gjør det, bør du ikke nøle med å gå til handling.
ET PRESSERENDE BEHOV FOR Å SLUTTE FRED
11. a) Hva var gibeonittenes bakgrunn? b) Hvorfor ønsket de å slutte fred med Israel?
11 Gibeonittene på Josvas tid handlet også på en forstandig måte, slik at deres liv skulle bli spart. De var kanaaneere og levde et liv som var preget av umoral, materialisme, avgudsdyrkelse og demonisme. Jehova hadde erklært at de skulle tilintetgjøres. De visste hvordan Jehova hadde utfridd israelittene av Egypt 40 år tidligere, og at de mektige amorittkongene øst for Jordan-elven ikke hadde kunnet holde stand mot dem. De var alle sammen klar over at Jerikos tykke murer hadde falt uten at det var blitt brukt stormbukker, og at byen Ai var blitt til en stor steinhaug, et øde sted. (Josva 9: 3, 9, 10) Innbyggerne i byen Gibeon ønsket å leve, men de var klar over at de aldri kunne vinne en krig mot Israels Gud. De måtte gjøre noe raskt. Men hva? De kunne ikke insistere på at israelittene skulle slutte en pakt med dem, men de tenkte at de i hvert fall kunne forsøke å få dem til å gjøre det. Hvordan?
12. a) Hvorfor ble gibeonittene spart, til tross for den fremgangsmåten de benyttet? b) Hvilke forandringer måtte de foreta, og hvilket arbeid fikk de i oppdrag å utføre?
12 De benyttet seg av list. De sendte noen menn til Josva som så ut som om de hadde vært ute på en svært lang reise. De sa til Josva at de var fra et land langt borte, at de hadde hørt om de store ting Jehova hadde gjort, og at de som representanter for sitt folk hadde kommet for å tilby seg å være deres tjenere og be om at de sluttet en pakt med dem. Josva og Israels ledere gikk med på det. Da det senere kom for en dag at det var et bedrag, bekjente gibeonittene ydmykt at de hadde vært redde for sitt liv, og viste at de var villige til å gjøre hva som helst som måtte kreves av dem. (Josva 9: 4—25) Jehova hadde iakttatt det hele. Han ble ikke bedratt. Han kunne se at de ikke forsøkte å forderve hans folk, slik som moabittene hadde gjort tidligere, og han satte pris på deres oppriktige ønske om å leve. Han tillot derfor at de fikk i oppdrag å arbeide under ledelse av levittene ved det hellige tabernaklet. De fikk i oppdrag å hogge ved og bære vann, slik at de på den måten støttet tilbedelsen av Jehova. For at de skulle få utføre en slik tjeneste, måtte de naturligvis forlate sin tidligere, urene levemåte. — Josva 9: 27; 3. Mosebok 18: 26—30.
13. a) Hvordan kan vi høste gagn av det profetiske dramaet i forbindelse med gibeonittene? b) Hva kreves det av mennesker i dag for at de skal bli spart av den større Josva?
13 I betraktning av at vi lever nær slutten på de «siste dager», er det viktig at alle som ønsker å overleve, handler uten å nøle og i full oppriktighet. Jesus Kristus, som er Jehovas domsfullbyrder i dag, kan ikke bli ført bak lyset, slik som Josva ble. Mennesker kan bare komme i et slikt forhold til Jehova at han vil redde dem fra å bli tilintetgjort, ved at de offentlig erklærer sin tro på ham som den sanne Gud. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 2: 17—21.) De må også anerkjenne Jesus Kristus i de roller Gud har tildelt ham, og deretter leve som mennesker som ikke elsker denne dødsdømte verdens levemåte. Deretter må de bli ydmyke tjenere for Gud og yte ham «hellig tjeneste» (NW) sammen med menigheten av hans folk. — Johannes 17: 16; Åpenbaringen 7: 14, 15.
14. Hvorfor er Jehovas utfrielse av gibeonittene av betydning for oss?
14 Like etter at gibeonittene hadde stilt seg på Jehovas folks side, ble de utsatt for et stort press. Fem av amorittkongene kringsatte Gibeon for å tvinge innbyggerne til igjen å stille seg på deres side, mot Israel. Gibeonittene bønnfalt straks Josva om å hjelpe dem, og den utfrielsen de erfarte, er en av de mest bemerkelsesverdige i hele historien. Jehova skapte forvirring i fiendens rekker, lot det falle store hagl ned over dem fra himmelen og sørget for at dagslyset på mirakuløst vis ikke forsvant før Israel hadde slått fienden fullstendig. (Josva 10: 1—14) Den måten gibeonittene ble reddet på ved denne anledningen, var et profetisk forbilde på en enda mer enestående utfrielse som en stor skare tilbedere av den sanne Gud vil få oppleve i den universelle Harmageddon-krigen. Muligheten til å få del i denne utfrielsen står åpen for mennesker av alle nasjoner hvis de nå følger en forstandig handlemåte. Benytter du deg av denne muligheten? — Åpenbaringen 7: 9, 10.
[Studiespørsmål]
