Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

«En ny himmel og en ny jord» får sin begynnelse

«En ny himmel og en ny jord» får sin begynnelse

Kapittel 14

«En ny himmel og en ny jord» får sin begynnelse

1. a) Hva siktes det ofte til med «himmelen» i Bibelen? b) Hva betyr «jorden» enkelte steder?

NÅR himmelen blir nevnt, kommer kanskje mange til å tenke på verdensrommet, på månen og stjernene. Bibelen forbinder imidlertid også «himmelen» med et herredømme. (Apostlenes gjerninger 7: 49) Til sine tider blir uttrykket «himmelen» brukt om Gud selv som den universelle Overherre. (Daniel 4: 26; Matteus 4: 17) Også menneskelige regjeringer blir omtalt som «himler», ettersom de står over sine undersåtter. (2. Peter 3: 7) På lignende måte betyr «jorden» ofte jordkloden, men uttrykket kan også sikte til det menneskelige samfunn. (1. Mosebok 11: 1, EN; Salme 96: 1) Når vi er klar over dette, kan vi bedre forstå betydningen av de enestående løftene om en «ny himmel og en ny jord». Noen av disse løftene fikk en første oppfyllelse på det gamle Israels tid.

’FRYD DERE OVER DET JEG SKAPER’

2. Hvorfor tillot Jehova at Israel kom i fangenskap, men hva forutsa han?

Israels folk stod i et paktsforhold til Gud, ettersom de høytidelig hadde sagt seg villige til å adlyde ham. Men de ble illojale. På grunn av dette gjorde Jehova det kjent at han ikke ville beskytte dem lenger, men la Jerusalem bli tilintetgjort og la folket bli bortført til Babylon. (Jesaja 1: 2—4; 39: 5—7) Men i sin store barmhjertighet forutsa han også at en angrende rest skulle bli gjenreist. — Jesaja 43: 14, 15; 48: 20.

3. Hva betydde løftet i Jesaja 65: 17?

På grunn av at dette var helt sikkert, talte Jehova om denne framtidige gjenreisningen som om den allerede hadde begynt. Han sa: «Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes det som var, ingen skal tenke på det mer. Gled og fryd dere til evig tid over det som jeg skaper! For jeg skaper Jerusalem om til en jublende by, og de som bor der, vil jeg gjøre til et lykkelig folk.» (Jesaja 65: 17, 18) Dette ville bety utfrielse for disse angrende israelittene.

4. a) Når kom den forutsagte utfrielsen? b) Hva var den ’nye himmel’ og den ’nye jord’ den gang?

I år 539 f.Kr. falt det mektige Babylon for mederne og perserne, hvor utrolig det enn fra et menneskelig synspunkt hadde sett ut at noe slikt skulle skje. Jødene ble underlagt en ny regjering, «en ny himmel». Kyros den store spilte en fremtredende rolle i denne ’nye himmel’. Selv om Kyros ikke ble en jødisk proselytt, erkjente han at det var Jehova som lot ham få ha den myndighet han hadde, og at Jehova hadde gitt ham i oppdrag å sørge for at templet i Jerusalem ble gjenoppbygd. (2. Krønikebok 36: 23; se Jesaja 44: 28.) I år 537 f.Kr. spilte også stattholderen Serubabel og øverstepresten Josva en fremtredende rolle i regjeringen, den ’nye himmel’, i Jerusalem, og den gjenreiste jødiske levning utgjorde en «ny jord», et renset samfunn som gjeninnførte den rene tilbedelse i landet. — Esra 5: 1, 2.

5, 6. a) Hva ville vise at de virkelig hadde forandret seg? b) Hvordan reagerte de annerledes når Jehova irettesatte dem etter fangenskapet, enn de hadde gjort før de ble bortført?

For å vise at de hadde forandret seg både i sinn og i hjerte, måtte folket sette den rene tilbedelses interesser først i sitt liv, respektere Jehovas overherredømme fullt ut og lytte til hans profeter. Noe av det første de gjorde da de kom til Juda, var derfor å «bygge opp igjen alteret for Israels Gud» og ofre brennoffer. — Esra 3: 1—6.

Når materialistiske tendenser og menneskefrykt hindret fullføringen av tempelbyggingen, irettesatte Jehova folket ved hjelp av sine profeter, og folket la seg veiledningen på hjerte. (Haggai 1: 2, 7, 8, 12; 2: 4, 5) Da det senere ble påpekt at folket i alvorlig grad hadde unnlatt å oppfylle lovens krav når det gjaldt ekteskap, rettet de på sin handlemåte. (Esra 10: 10—12) I stedet for å ha øyne som billedlig talt ikke så, og ører som var døve for Guds ord, ble de leget åndelig sett og brukte sine evner i samsvar med Jehovas vilje. (Jevnfør Jesaja 6: 9, 10 med 35: 5, 6.) Resultatet var at Gud velsignet dem i samsvar med de løftene vi finner i Jesaja 65: 20—25.

7. Hvordan vet vi at Jesajas profeti skulle få en ytterligere oppfyllelse?

Men var det den hele og fulle oppfyllelse av profetien om «en ny himmel og en ny jord»? Nei, på ingen måte. Den kristne apostelen Peter sa at de kristne i det første århundre med forventning så fram til en ytterligere oppfyllelse. (2. Peter 3: 13) Det de ventet på, er nå i ferd med å få sin oppfyllelse like for våre øyne. På hvilken måte? I forbindelse med de begivenheter som har med den større Kyros’, den herliggjorte Jesu Kristi, innsettelse på tronen å gjøre.

8. a) Når skapte Jehova denne ’nye himmel’, og hvilke likhetspunkter er det mellom dette og den første oppfyllelsen av profetien? b) Hvordan har antallet av dem som utgjør den ’nye himmel’, etter hvert økt?

Som vi allerede har sett, var det i 1914 at Jehova Gud gav sin Sønn myndighet til å begynne å herske midt iblant sine fiender. Den etterlengtede ’nye himmel’ ble da dannet. Det som fant sted da, var noe som var langt mer betydningsfullt enn de begivenheter som var knyttet til utfrielsen av det gamle Israel. (Salme 110: 2; Daniel 7: 13, 14) Den regjeringen som ble til i 1914, hersker i virkeligheten fra himmelen, og Gud har gitt den myndighet over hele jorden. Denne regjeringen ble senere utvidet i og med at Kristi åndssalvede etterfølgere (som allerede hadde dødd) ble konger og prester i himmelen sammen med sin Herre. Etter hvert som andre medlemmer av den klassen som arver Riket, har fullført sitt jordiske løp, er de også blitt føyd til det voksende antall av dem som utgjør den ’nye himmel’. (1. Tessaloniker 4: 14—17; Åpenbaringen 14: 13) De aller fleste av Kristi medarvinger er nå virksomme i dette himmelske rike. De åndsfødte kristne som på den måten er blitt forent med Kristus, utgjør det nye Jerusalem, som Jehova sa følgende om: «Jeg skaper Jerusalem om til en jublende by, og de som bor der, vil jeg gjøre til et lykkelig folk.» — Jesaja 65: 18.

9. Hvordan frembrakte Jehova «et lykkelig folk» her på jorden i 1919?

Det er ikke bare i himmelen, men også på jorden Jehova vil frembringe «et lykkelig folk». En rest av Rikets arvinger befinner seg fremdeles på den jordiske skueplass. Under den første verdenskrig benyttet kristenhetens presteskap seg av krigshysteriet og rettet falske anklager mot disse bibelstudentene, noe som førte til at medlemmer av deres styrende råd ble idømt lange fengselsstraffer. Men i 1919 ble de løslatt, noe som i virkeligheten betydde at de ble utfridd av et fangenskap som Babylon den store stod bak. Takket være at Jehovas ånd støttet dem, ble de reorganisert som et folk som utelukkende var viet den rene tilbedelse og Guds rikes interesser.

10. a) Hvordan var disse åndelige israelitters forventninger annerledes enn de forventninger jødene hadde da de vendte tilbake til sitt land i 537 f.Kr.? b) Hvilket arbeid gav Jehova dem i oppdrag å utføre? c) Hvordan har han rikelig velsignet dem mens de fremdeles er på jorden, og hvordan beskriver de skriftstedene som det er henvist til, de forholdene de gleder seg over?

10 Deres håp og forventninger skilte seg imidlertid ut fra det håp og de forventninger jødene hadde da de vendte tilbake til sitt hjemland i år 537 f.Kr. Medlemmene av det åndelige Israel så fram til en arv som var «gjemt i himmelen» for dem. (1. Peter 1: 3—5) Men før de kunne få motta belønningen, hadde Jehova et arbeid de skulle utføre. Angående dette sa han profetisk: «Jeg la mine ord i din munn og dekket deg med min hånds skygge for å plante himmelen og grunnfeste jorden og for å si til Sion: Du er mitt folk.» (Jesaja 51: 16, EN) Han la sine «ord», sitt budskap, i sine tjeneres munn for at de skulle kunngjøre det jorden over. Fulle av tillit begynte de å gjøre kjent at Gud har plantet den ’nye himmel’ så godt at verken mennesker eller demoner kan rykke den opp. Den måten Jehova har handlet med representantene for det himmelske Sion på, har tydelig vist at de er hans folk. I motsetning til verden, som åndelig og moralsk sett er i en øde tilstand, er det ’land’ hvor det åndelige Israel bor, deres virkeområde, et sted hvor åndelige verdier og aktiviteter befinner seg i en blomstrende tilstand. Det er et åndelig paradis! (Jesaja 32: 1—4; 35: 1—7; 65: 13, 14; Salme 85: 2, 9—14) Men hva med den ’nye jord’, som også er profetisk omtalt i Jesaja 65: 17?

DEN ’NYE JORD’ FORBEREDES

11. a) Særlig siden når har Jehova frembrakt de framtidige medlemmene av den ’nye jord’? b) Hvem som forlot det gamle Babylon, ble de forbilledlig fremstilt ved?

11 Særlig fra 1935 av sørget Jehova for at medlemmene av det åndelige Israel ble klar over at den tid var kommet da en stor skare mennesker med håp om å oppnå evig liv på en paradisisk jord skulle samles inn. Sammenlignet med den «lille hjord» av Rikets arvinger er de virkelig blitt en stor skare. (Åpenbaringen 7: 9, 10) Disse er også blitt ført inn i det åndelige paradis. De ble forbilledlig fremstilt ved de ikke-israelitter som forlot Babylon sammen med jødene i år 537 f.Kr., og også ved dem som gjorde det senere. (Esra 2: 58, 64, 65; 8: 17, 20) Alle Jehovas vitner i vår tid som tilhører denne store skare med et jordisk håp, ser fram til å bli en del av den ’nye jord’.

12. Hvordan blir mennesker nå forberedt med tanke på at de skal utgjøre en passende grunnvoll for den ’nye jord’?

12 De som overlever den store trengsel og har mulighet til å oppnå fullkomment menneskelig liv, vil i virkeligheten komme til å utgjøre denne ’nye jords’ grunnvoll, ettersom de utgjør de første medlemmene av den. Det er viktig at grunnvollen er solid. De blir derfor nå grundig undervist i Jehovas veier. De blir hjulpet til å forstå stridsspørsmålet i forbindelse med det universelle overherredømme. De lærer hvor viktig det er å ’stole på Jehova av hele sitt hjerte og ikke sette lit til sitt vett’. (Ordspråkene 3: 5, 6) De har anledning til å vise at de nidkjært og lojalt støtter Guds rike, ved å ta fullt ut del i forkynnelsen av «dette gode budskap om riket» nå. (Matteus 24: 14, NW) De erfarer hva det betyr å være en del av et verdensomfattende samfunn hvor mennesker av alle nasjonaliteter, språkgrupper og raser arbeider sammen i et kjærlig brorskap. (Johannes 13: 35; Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Hvordan er det med deg? Benytter du deg fullt ut av dette undervisningsprogrammet? Alle som gjør det, har enestående framtidsutsikter.

DEN ’NYE JORD’ BLIR EN REALITET

13. Hvordan vil den kommende ’nye jord’ bli en langt mer storslagen oppfyllelse av Jehovas løfte enn det som fant sted i år 537 f.Kr.?

13 Den endelige, fullstendige oppfyllelsen av Jehovas løfte om å skape en «ny jord» vil bli noe langt større enn det som fant sted i år 537 f.Kr. Det er ikke bare det at de som utgjør den ’nye jord’, vil være mennesker som er blitt utfridd av Babylon den store, men hele den falske religions verdensrike vil ha blitt tilintetgjort for bestandig. (Åpenbaringen 18: 21) Dette rettferdige menneskelige samfunn — den ’nye jord’ — vil ikke være omgitt av nasjoner som vanærer Jehova og forfølger hans tjenere, slik som tilfellet var i den første oppfyllelsen av Jesajas profeti. Alle menneskelige regjeringer vil på grunn av at de har nektet å anerkjenne Jehovas overherredømme, ha blitt utslettet, og det nåværende onde menneskelige samfunn vil være fullstendig fjernet fra jorden. (Daniel 2: 44; Ordspråkene 2: 21, 22) Når Guds rettferdige, nye ordning får sin begynnelse, vil det bare være de som ærer Jehova og har sin lyst og glede i ham, som vil få bo på jorden. — Salme 37: 4, 9.

14. a) Når vil 2. Peter 3: 13 og Åpenbaringen 21: 1 bli oppfylt? b) Hvordan vil de forhold den ’nye himmel’ da virker under, være annerledes? c) Hvem vil komme til å utgjøre den ’nye jord’?

14 Det var denne herlige tiden apostelen Peter henledet oppmerksomheten på i sitt andre inspirerte brev. (2. Peter 3: 13) Det er de samme gledebringende framtidsutsiktene apostelen Johannes peker på da han i detalj forteller om den åpenbaringen han fikk. Han sier: «Jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.» (Åpenbaringen 21: 1) Når den store trengsel er over og Satan og hans demoner er blitt kastet i avgrunnen, vil en ny epoke begynne. Satans og hans demoners onde innflytelse vil være borte. Hele Satans tingenes ordning vil være tilintetgjort. Den ’nye himmel’ vil gjennomføre Jehovas kjærlige hensikt med hensyn til sine skapninger uten noen innblanding fra regjeringer som ignorerer Jehovas overherredømme. Under denne ’nye himmel’ vil det være en virkelig «ny jord», som består av den ’store skare’, som Jehova gir den enestående mulighet å få oppnå evig liv i et verdensomspennende, vakkert paradis med velstand, fred og lykke. Når så Guds tid er inne til at de døde skal bli oppreist, vil disse også få anledning til å bli en del av denne ’nye jord’, hvor rettferdighet skal bo. — Åpenbaringen 20: 12, 13.

15. Hvorfor er løftet i Åpenbaringen 21: 3, 4 av betydning for deg?

15 Apostelen Johannes fikk høre denne kunngjøringen om det Gud har i beredskap for menneskene da: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.» (Åpenbaringen 21: 3, 4) Hvor gledebringende vil ikke livet være da!

16. Hvilke forventninger med hensyn til framtiden blir vakt i vårt hjerte av løftene i a) Jesaja 11: 6—9? b) Jesaja 35: 1—7? c) Jesaja 65: 20—25? d) Hvem er det som har gjort det mulig for oss å ha slike enestående framtidsutsikter?

16 De forholdene som var i Eden, og de miraklene Jesus utførte, utgjør enestående forhåndsglimt av hvordan livet vil være på denne ’nye jord’. De forskjellige trekkene ved profetiene i Jesaja 11: 6—9 og 35: 1—7 og 65: 20—25 vil dessuten da få en bokstavelig oppfyllelse, til stor velsignelse for den lydige menneskehet. Hvor styrkende vil det ikke være når de forhold som er nødvendige for åndelig helse og velstand, er blitt innført og menneskene kan glede seg over fysisk og mental fullkommenhet på en jord som på alle måter er blitt et paradis! Kan vi i betraktning av at vi har slike enestående framtidsutsikter, annet enn fylt av takknemlighet lovprise Jehova, den store Skaper, som står bak det hele?

[Studiespørsmål]