Kapittel 13

En tid med gjenskapelse

1. a) Hvilken enestående mulighet har de som får overleve og komme inn på den ’nye jord’? b) Men hva må først skje?

Å FÅ overleve enden på den nåværende, fordervede verden er virkelig en enestående mulighet. Vi lengter etter å komme bort fra de urettferdige forhold, den griskhet og den vold som preger denne verden. Men det er noe annet som gjør det enda mer attråverdig å få overleve. Hva er det? Det er den kjensgjerning at alle som blir en del av den ’nye jord’, også vil ha mulighet til å bli befridd for sine egne ufullkommenheter, for sykdom og et liv i smerte, ja, til og med for døden. (Åpenbaringen 21: 1—5) Men for at det skal kunne skje, må selve synden bli fullstendig fjernet. Hvordan er det mulig? Det har tilknytning til det som Jesus Kristus omtalte som «gjenskapelsen».

2. Hva er den ’gjenskapelse’ som det tales om i Matteus 19: 28?

² Til sine apostler sa Jesus: «I gjenskapelsen, når Menneskesønnen setter seg på sin herlige trone, da skal dere som har fulgt meg, også selv sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.» (Matteus 19: 28, NW) Gjenskapelsen vil bli en tid med ’gjenfødelse’, en tid «da alt blir gjort nytt», som andre bibeloversettelser uttrykker det. (EN; The Jerusalem Bible) På grunn av denne gjenskapelsen vil det bli mulig for mennesker igjen å oppleve den fullkommenhet som menneskene var i besittelse av i begynnelsen.

3. a) Hva har Adams synd ført til? b) Hvorfor har ingen av Adams etterkommere vært i stand til å befri seg selv for den nedarvede syndens virkninger?

³ Som følge av den synd menneskene har arvet fra Adam, har de alle måttet dø, og mange har vært plaget av smertefulle sykdommer. (Romerne 5: 12) Det har ikke  vært mulig for noen å bli frikjøpt fra døden ved hjelp av penger. Ikke noe av det et ufullkomment menneske er i stand til å gjøre, har gjort det mulig for det å løskjøpe seg selv eller noen annen. For at menneskene igjen skal få anledning til å oppnå evig liv, måtte det frembæres et offer som i verdi tilsvarte det Adam tapte, nemlig et fullkomment menneskeliv. Det var noe Guds rettferdighet krevde. Ikke noen av Adams etterkommere hadde et slikt liv som de kunne frembære som et offer. — Salme 49: 8—10; Forkynneren 7: 20.

4. a) Hvordan ble den nødvendige gjenløsningen skaffet til veie? b) Hvordan kan vi høste gagn av den?

⁴ I sin store barmhjertighet traff Jehova selv den foranstaltning som skulle til. Han sendte sin enbårne Sønn, Jesus, som et fullkomment menneske som skulle ofre sitt liv som en «tilsvarende løsepenge». (1. Timoteus 2: 5, 6, NW) For et enestående uttrykk for ufortjent godhet og for Guds kjærlighet til menneskene! Det liv som det er mulig å oppnå som et resultat av denne foranstaltningen, er ikke noe vi kan gjøre oss fortjent til, men det er en gave fra Gud. Men denne gaven blir bare gitt til dem som oppriktig erkjenner at de har behov for denne guddommelige foranstaltningen, tror på den og viser sin tro ved å være lydige mot Guds Sønn. (Romerne 6: 23; Johannes 3: 16, 36) Men når skulle godene av dette offeret bli menneskene til del?

DE GODER KRISTI OFFER BRINGER NÅ

5. a) Hvem var de første som fikk høste gagn av Kristi offer? b) Hvilken annen gruppe har også høstet gagn av det, og spesielt siden når?

⁵ Menneskene begynte å få del i disse godene like etter at Jesus Kristus (i egenskap av Guds store Øversteprest) fremstilte verdien av sitt offer for Gud i himmelen. De som  først fikk del i disse godene, var de som ble kalt til å være Kristi medarvinger, og som skulle tjene som konger og prester sammen med ham i himmelen. De fikk nyte godt av Kristi offer fra pinsedagen av i år 33. (Apostlenes gjerninger 2: 32, 33; Kolosserne 1: 13, 14) Senere, spesielt fra året 1935 av, begynte de som hadde håp om å oppnå evig liv på jorden, å tre fram. Det som gjorde det mulig for dem å ha et slikt håp, var også Kristi offer. (1. Johannes 2: 1, 2) Denne fremadskridende anvendelse av verdien av dette offer ble fremstilt ved de begivenheter som fant sted på soningsdagen i det gamle Israel.

6. Fortell ganske kort hva som fant sted på soningsdagen.

⁶ I Israels hellige tabernakel, og senere i templet, var det en øversteprest som tilhørte Arons levittiske husstand, som gjorde tjeneste. Andre mannlige medlemmer av Arons husstand var underprester, og resten av mennene i Levi stamme tjente som assistenter. For at synder skulle bli sont eller dekket over, ofret øverstepresten to dyr. Blodet av det ene dyret ble først fremstilt i Det aller helligste og deretter blodet av det andre dyret, slik som Jehova hadde foreskrevet. Først ofret den aronittiske øverstepresten en ung okse «for seg og sin husstand», som innbefattet hele Levi stamme. (3. Mosebok 16: 11, 14) Deretter ble en bukk frembåret som et syndoffer «for folket», de 12 øvrige stammene. (3. Mosebok 16: 15) Dessuten ble hele Israels synder bekjent over hodet på en levende bukk, som så ble leid ut i ødemarken. (3. Mosebok 16: 21, 22) Hva betydde alt dette?

7. a) Hvilket offer ble der forbilledlig fremstilt? b) Hvorfor ble mer enn ett offerdyr brukt?

⁷ Paulus forklarer at oppfyllelsen av dette forbildet dreier seg om det ene offer som Jesus Kristus frembar. «Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn  i selve himmelen; nå skulle han for vår skyld tre fram for Guds ansikt. . . . for å utslette synden ved sitt offer.» (Hebreerne 9: 24—26) Hvorfor ble så blodet av mer enn ett dyr båret inn i Det aller helligste på Israels soningsdag? Det var for å henlede oppmerksomheten på to forskjellige sider ved det Jesu fullkomne offer utretter. Og enda en side ble fremhevet ved at nasjonens synder ble bekjent over hodet på en levende bukk, som så ble leid ut i ødemarken.

8. a) Hvordan viste det som ble gjort på soningsdagen, hvem som først skulle få høste gagn av Kristi offer? b) Hvilken anvendelse av Jesu offer ble billedlig fremstilt ved syndofferet «for folket»? c) Hva ble ytterligere vist ved at bukken ble leid ut i ødemarken?

⁸ Akkurat som blodet fra den oksen som ble ofret for Arons husstand, først ble båret inn i Det aller helligste, ble godene av Jesu offer først anvendt til gagn for dem som skulle være forent med Kristus i det himmelske prestedømme. Dette ble gjort fra år 33 av. Jesus hadde ikke noen synder som det måtte gjøres soning for, slik som Aron hadde, men de som skulle være Kristi underprester, hadde det. De ble billedlig fremstilt ved Levi stamme. (1. Peter 2: 4, 5) Det at blodet av det neste offeret, den syndofferbukken som ble fremstilt «for folket», ble frembåret, viste at andre av menneskene skulle høste gagn av Jesu offer etter den himmelske klasse. Dette ville være mennesker som skulle oppnå liv i det gjenopprettede paradis på jorden. De ble billedlig fremstilt ved «Israels tolv [ikke-prestelige] stammer» på soningsdagen. (Matteus 19: 28; Salme 37: 29, NW) Jesus ikke bare dør til gagn for alle disse, men han bærer bort syndene til dem som han døde offerdøden for, slik at de blir befridd for dem. Dette ble vist ved at Israels synder til slutt ble bekjent over en levende bukk, som så ble leid ut i ødemarken, slik at ingen mer så den. — Salme 103: 12; Jesaja 53: 4—6.

9. a) Hvilke velsignelser får de som viser tro på Kristi offer, allerede nå del i? b) Hvilke ytterligere goder vil bli dem til del senere?

 ⁹ Alle som viser tro på Jehovas kjærlige foranstaltning ved Kristus, kan nå få tilgivelse for sine synder og komme i et godt forhold til Gud, uansett hva slags liv de tidligere har levd. De kan oppnå den uvurderlige velsignelse å få yte hellig tjeneste for Gud med en ren samvittighet. (1. Korinter 6: 9—11; Hebreerne 9: 13, 14) Men det betyr ikke at de på det nåværende tidspunkt er garantert et liv fritt for alle syndens virkninger. (1. Johannes 1: 8—10; Romerne 7: 21—25) De som skal regjere i himmelen sammen med Kristus, vil først oppnå et slikt liv når de har fullført sitt jordiske løp og er blitt oppreist til udødelig liv i himmelen. De andre av menneskene vil bli fullstendig befridd for synden ved hjelp av gjenskapelsen.

«I GJENSKAPELSEN»

10. a) Når begynte gjenskapelsen? b) Er det noen som allerede har fått sette seg på troner som en oppfyllelse av Jesu løfte?

¹⁰ Som Jesus sa, vil gjenskapelsen finne sted «når Menneskesønnen [Jesus Kristus] setter seg på sin herlige trone». (Matteus 19: 28, NW) Alt skjedde naturligvis ikke straks da han satte seg på tronen. Etter at Jesus var blitt innsatt som konge i 1914, renset han først himmelen ved å kaste ut Satan og hans demoner. Deretter gikk han i gang med å oppreise sine salvede etterfølgere til himmelsk herlighet. (Åpenbaringen 12: 5, 7—12; 1. Tessaloniker 4: 15—17) Det var ikke bare Kristi trofaste disipler som skulle få de «tolv troner» som de var blitt lovt, men alle de andre av de 144 000 blir også innsatt på troner i himmelen etter hvert som de blir oppreist fra de døde. — Åpenbaringen 3: 21.

11. På hvilken måte føler de «andre sauer» allerede virkningene av gjenskapelsen?

¹¹ Da det nærmet seg slutten på utvelgelsen av dem som  skulle utgjøre den himmelske klasse, begynte innsamlingen av den store skare av de «andre sauer», spesielt fra 1935 av. Disse begynte også å få del i godene av Kristi offer. De ’vasket sine klær og gjorde dem hvite i Lammets blod’. De blir hjulpet til å «ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet». (Åpenbaringen 7: 9, 10, 14; Efeserne 4: 20—24, NW) Som en stadig voksende skare høster de gagn av de foranstaltninger som Gud har truffet gjennom Kristus, og som kan føre til at de får leve for evig i det gjenopprettede paradis. — Åpenbaringen 7: 17; 22: 17.

12. a) Hvem ble billedlig fremstilt ved de «Israels tolv stammer» som Jesus her talte om? b) Hvem vil få gagn av gjenskapelsen, i tillegg til dem som overlever?

¹² Den onde verden vil nå snart bli tilintetgjort, og Satan og hans demoner kommer til å bli kastet i avgrunnen. Den tusenårige dommens dag for menneskeheten vil begynne. Jesus Kristus vil sitte på dommersetet, og han vil sørge for at alle får full anledning til å lære Jehovas rettferdige veier å kjenne og innrette sitt liv i samsvar med dem, og for at de får den hjelp til å gjøre dette som de trenger. De av Kristi salvede etterfølgere som bevarte sin ulastelighet like til døden, vil få samarbeide med ham og «dømme Israels tolv stammer». (Lukas 22: 28—30, EN; Åpenbaringen 20: 4, 6) Dette betyr ikke at de bare skal dømme Israels kjødelige etterkommere. Nei, de skal dømme alle som ble forbilledlig fremstilt ved «Israels tolv [ikke-prestelige] stammer» på soningsdagen. Dette innbefatter hele verden av gjenløste mennesker. (1. Korinter 6: 2) De som overlever den store trengsel, vil være de første som får høste gagn av dette programmet for å løfte opp menneskeheten. Men milliarder av andre vil også få høste gagn av det, for de som skal bli dømt, vil innbefatte både «levende og døde». (2. Timoteus 4: 1; Apostlenes gjerninger 24: 15) For en  glede det vil bli når de av de døde som får høste gagn av Kristi gjenløsningsoffer, vender tilbake! Gledestårene vil uten tvil strømme når de som har vært døde, blir forent med sine kjære!

13. Hvordan vil virkningene av denne tusenårige dommens dag virkelig kunne omtales som en gjenskapelse?

¹³ Da vil den tid endelig ha kommet da menneskene skal bli befridd for de fysiske og mentale mangler som er en følge av synden. Da Jesus var på jorden, helbredet han mennesker som var lamme, blinde, døve eller stumme, mennesker som var vanskapt, og slike som var blitt tappet for krefter på grunn av sykdom. Disse kraftige gjerningene var bare en forsmak på det han vil gjøre for hele menneskeheten under sitt tusenårige styre. Enhver som er vitne til et slikt enestående bevis for Jehovas godhet, eller som selv får oppleve noe slikt, og som likevel nekter å anerkjenne Jehovas overherredømme, vil bli tilintetgjort for evig. De som legger sann tro og lydighet for dagen, vil imidlertid få oppleve at deres tenkeevne og deres motiver gradvis blir forbedret gjennom den undervisning de får i Jehovas rettferdige veier, inntil de oppnår virkelig fullkommenhet. Slike mennesker som elsker Jehova, vil virkelig ha fått oppleve en gjenfødelse, en gjenskapelse. Det vil være som om de har fått en ny start i livet med en ny far, den ’Evige Far’, Jesus Kristus. — Jesaja 26: 9; 9: 6.

14. Hvilket dyrebart forhold vil alle som består den endelige prøve, få det privilegium å glede seg over?

¹⁴ Etter at de så har bestått en endelig prøve når de 1000 år er til ende, vil de bli adoptert av Jehova Gud gjennom Kristus som Guds egne sønner, som en del av hans fullkomne, universelle familie. Hvilke oppmuntrende framtidsutsikter er ikke dette — ikke bare for dem som får overleve den store trengsel, men også for alle de døde som blir oppreist og får anledning til å glede seg over livet på en paradisisk jord! — Romerne 8: 20, 21, NW.

[Studiespørsmål]