Kapittel 6

En verden som ble tilintetgjort

1. a) Har hele verden tidligere stått overfor en ødeleggelse? b) Hvorfor bør vi være takknemlige for at Noah ikke hånte advarselen om denne ødeleggelsen?

EN GANG før har en verden stått overfor en ødeleggelse. Mennesker av alle nasjoner kan være takknemlige for at det blant deres forfedre fantes en mann som ikke hånte Guds advarsel om en verdensomfattende vannflom. Fordi Noah gav akt på advarselen og adlød Gud, overlevde han og hans hustru og deres tre sønner og deres hustruer. Fra dem stammer vi alle sammen. — 1. Mosebok 10: 1, 32.

2. Hvorfor tilintetgjorde Gud datidens verden?

² Gud tilintetgjorde datidens verden fordi han så at jorden var full av vold. «Menneskenes ondskap var stor på jorden.» (1. Mosebok 6: 3, 5, 13) Forholdene på den tiden var i høy grad lik forholdene nå i det 20. århundre.

3. Hva var det som hadde gjort at situasjonen var blitt så alvorlig?

³ Hva var grunnen til at situasjonen på Noahs tid var blitt så alvorlig? En viktig faktor blir nevnt i 1. Mosebok 6: 2, hvor det står: «Gudesønnene så at menneskedøtrene var vakre, og de tok noen av dem til koner, dem de helst ville ha.» Men hva var det som var galt ved det? Jo, dette var ikke bare menn som ønsket å gifte seg. Disse «gudesønnene» var engler, åndeskapninger, som la merke til de vakre kvinnene på jorden og de gleder som følger med ekteskapet, og de ikledde seg menneskeskikkelse. (Jevnfør Job 1: 6.) Da de materialiserte seg ved å ikle seg menneskelige legemer og giftet seg, var de ulydige mot Gud. Bibelen sier at de «forlot sin egen bolig», og at de forbindelser de hadde med kvinner,  var «unaturlige», perverse. (Judas 6, 7; 1. Peter 3: 19, 20) Deres bastardavkom var unormalt store personer. De ble kalt nefilim eller «fellere» fordi de var så brutale. — 1. Mosebok 6: 4, NW.

4. a) Hvorfor viste Gud Noah sin gunst? b) Hvilke forberedelser ble truffet med tanke på at liv skulle bevares?

⁴ Selv om Noah levde midt i denne fordervede verden, fant han nåde for Jehovas øyne. Hvorfor? Fordi han «var en rettferdig . . . mann». Han hadde kjennskap til de stridsspørsmålene som ble reist i Eden, og han viste seg å være en «ulastelig mann» (EN). (1. Mosebok 6: 8, 9) Ettersom Jehova hadde til hensikt å bevare Noah og hans familie og også eksemplarer av landdyrene og de flygende skapningene, gav han Noah i oppdrag å bygge en ark, et svært, kasselignende byggverk. Gud forklarte: «Nå vil jeg la storflommen komme over jorden og utrydde alle skapninger som det er livsånde i. Alt som lever på jorden, skal omkomme.» (1. Mosebok 6: 13—17) Noah var forstandig. Han lyttet til Gud og adlød ham.

5. Hvor omfattende var vannflommen?

⁵ Vannflommen kom i år 2370 f.Kr., slik Bibelens detaljerte kronologi viser. Det er den største oversvømmelse som har vært i menneskenes historie. Den var så stor at «alle høye fjell under himmelen ble skjult». (1. Mosebok 7: 19) I vannflommen «gikk den første verden under». (2. Peter 3: 6) Men noen vil kanskje spørre: ’Hvis til og med de høyeste fjellene ble dekket med vann, hvor er da alt dette vannet nå?’ Det er tydeligvis her på jorden.

6. Hvor ble det av alt vannet etter vannflommen?

⁶ Vi bør være klar over at Bibelen ikke sier at noen av fjellene på Noahs tid var så høye som Mount Everest. Vitenskapsmenn har sagt at mange av fjellene i fortiden var mye lavere enn fjellene er nå, og at noen til og med er blitt presset opp fra havbunnen. Det antas dessuten at det var en  tid da havene var mindre og kontinentene større enn de er nå, noe som blir bekreftet av at det finnes elveleier på havbunnen langt fra land. Men med hensyn til den nåværende situasjonen sier tidsskriftet National Geographic i sitt nummer for januar 1945: «I volum finnes det ti ganger så mye vann i havet som det finnes land over havets nivå. Dump all denne landjorden jevnt fordelt i havet, og vannet, som ville dekke hele jorden, ville være 2500 meter dypt.» Etter at flomvannet hadde falt, men før fjellene hadde hevet seg og havbassengene var blitt dypere, slik at vannet forsvant fra jordens overflate, og før det hadde dannet seg is ved polene, var det derfor tilstrekkelig med vann til at «alle høye fjell» ble skjult, slik Bibelen sier. — 1. Mosebok 7: 17—20; 8: 1—3; jevnfør Salme 104: 8, 9.

7, 8. Hvilke beretninger om vannflommen finnes det i tillegg til Bibelens beretning?

⁷ En slik verdensomfattende flom må ha gjort et uutslettelig inntrykk på dem som levde igjennom den. De ville fortelle framtidige generasjoner om det de hadde opplevd. Ettersom den bibelske beretning sier at alle nasjoner nedstammer fra den ene gruppe mennesker som overlevde vannflommen, er det rimelig å vente at det i alle deler av verden ville finnes gamle beretninger om denne store flommen. Er det tilfellet? Ja!

⁸ Etter hvert som etterkommerne etter dem som overlevde vannflommen, drog til fjerntliggende steder, og etter hvert som tiden gikk, ble enkelte detaljer forvansket, og beretningen ble tilpasset lokale religiøse forestillinger. Men det kan neppe være en tilfeldighet at det i primitive legender rundt om i verden fortelles om en stor flom som tilintetgjorde menneskene med unntagelse av noen få som ble bevart som en gruppe. Vitnesbyrd om dette er blitt funnet i Mesopotamia og i andre deler av Asia, i Australia og på Stillehavsøyene, blant en rekke indianerstammer i Nord- og  Sør-Amerika, i beretninger som ble fortalt blant de gamle grekere og romere, i Skandinavia og blant stammer i Afrika. Mange av disse beretningene nevner dyr som ble bevart i en båt sammen med menneskene. Som en parallell til den bibelske beretning forteller enkelte at fugler ble sendt ut for at en skulle kunne avgjøre om vannet hadde sunket. (Jevnfør 1. Mosebok 7: 7—10; 8: 6—12.) Ingen annen begivenhet i fortiden finnes det beretninger om på så mange steder.

9. Hvilke skikker kan settes i forbindelse med de begivenheter som fant sted i den «andre måneden» ifølge Noahs kalender?

⁹ Historiske detaljer som er knyttet til vannflommen, har berørt forskjellige skikker helt fram til vår tid. Hvordan det? Jo, Bibelen forteller at vannflommen begynte på «den syttende dagen i den andre måneden». Denne «andre måneden» svarer til den senere delen av oktober og den første delen av november ifølge vår kalender. (1. Mosebok 7: 11) Det er derfor bemerkelsesverdig at mange folkeslag rundt om i verden feirer en dag til minne om de døde eller en høytid til ære for forfedrene på denne tiden av året. Hvorfor gjør de det? Jo, disse skikkene gjenspeiler en erindring om den ødeleggelse som ble forårsaket av vannflommen. *

10. Hvorfor er Bibelens beretning om vannflommen den mest pålitelige og av størst verdi for den enkelte?

¹⁰ Bibelen inneholder imidlertid en beretning om det som fant sted, som ikke er forvansket. Det Noah så og opplevde, ble senere innlemmet i Bibelen. Da Gud selv mange hundre år senere talte gjennom profeten Jesaja, henviste han til «Noah-flommen». (Jesaja 54: 9) Guds førstefødte Sønn så også det som skjedde på Noahs tid. Da denne, Jesus Kristus, senere var på jorden, talte han om vannflommen som en  historisk kjensgjerning, og han forklarte også hvorfor det var så mange som døde den gangen.

«DE GAV IKKE AKT»

11. Hvorfor ble så mange mennesker tilintetgjort i vannflommen?

¹¹ Jesus sa ikke at alle som ikke tilhørte Noahs familie, var voldsforbrytere. Nei, han sa i stedet: «For som de var i dagene før vannflommen, de spiste og drakk, menn giftet seg, og kvinner ble gitt til ekte, inntil den dag da Noah gikk inn i arken, og de gav ikke akt før vannflommen kom og feide dem alle vekk, slik skal også Menneskesønnens [Jesu Kristi] nærvær være.» — Matteus 24: 37—39, NW.

12. Hvorfor var det så alvorlig at de ikke ’gav akt’?

¹² Det var ikke noe galt i at disse menneskene spiste og drakk med måte, eller i at de inngikk ærbare ekteskap. Men til tross for at de ble advart om at det ville komme en verdensomfattende vannflom, fortsatte de å la sitt liv dreie seg om slike personlige ting og viste dermed at de i virkeligheten ikke trodde, verken på Noah eller på Jehova Gud, hvis advarselsbudskap Noah forkynte. Hvis de hadde hatt tro, ville de oppriktig ha spurt om hvordan det var mulig å overleve, og så straks ha gjort noe for å oppfylle kravene. Det var kanskje noen som var enige i at noe burde gjøres for å sette en stopper for den omfattende lovløsheten på den tiden, men at det skulle komme en verdensomfattende vannflom, syntes de uten tvil var svært usannsynlig. Som Jesus sa, «gav [de] ikke akt [på Guds budskap som ble forkynt av Noah] før vannflommen kom og feide dem alle vekk». Dette ble nedtegnet som et advarende eksempel for oss.

13. a) Hvordan reagerer mange i samsvar med det som er blitt forutsagt, når det blir sagt til dem at Kristus er usynlig nærværende, og hvorfor? b) Hva sier Peter at de ignorerer?

¹³ Apostelen Peter lot på lignende måte en advarsel lyde  da han skrev under inspirasjon: «I de siste dager [som vi nå lever i] skal [det] komme folk som farer med spott og følger sine egne lyster. Hånlig sier de: ’Hva med løftet om hans gjenkomst? Våre fedre er døde, men alt er som det har vært fra skapelsen av.’» Slike mennesker ønsker ikke å føle seg ansvarlige overfor noen. Tanken om Kristi gjenkomst og hva den vil bety for dem som fortsetter å leve et ugudelig liv, er noe de skyver fra seg. Men Peter fortsetter: «De som sier slikt, glemmer at det fra eldgammel tid var himler og en jord som steg fram av vann og består ved vann, i kraft av Guds ord. Og ved vann gikk den første verden under da den ble oversvømt av vann. Men de himler og den jord som nå er, har dette Guds ord spart til ilden; de holdes oppe inntil dommens dag da de ugudelige skal gå fortapt [tilintetgjøres, NW].» — 2. Peter 3: 3—7.

14. Hvorfor bør det at «Guds ord» gikk i oppfyllelse ved skapelsen og på Noahs tid, få oss til å tenke alvorlig over vår situasjon?

¹⁴ Spotterne ignorerer den kjensgjerning at «Guds ord» alltid går i oppfyllelse. Apostelen Peter imøtegår deres synspunkter ved å henvise til det som fant sted ved skapelsen. Den gang sa Gud: «Det skal bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann!» Da Gud hadde kommet med denne uttalelsen, «gjorde [han] himmelhvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over den». På den måten gikk «Guds ord», hans uttalelse om hva som var hans hensikt, i oppfyllelse. (1. Mosebok 1: 6, 7) Hans ord gikk også i oppfyllelse på Noahs tid, da han sa at det skulle komme en verdensomfattende vannflom, og så brukte dette vannet for å tilintetgjøre «den første verden». Og det vil være ved det samme «Guds ord», som ingen kan hindre i å gå i oppfyllelse, at den nåværende ugudelige tingenes ordning vil bli tilintetgjort.

15. a) Hvorfor betyr ikke det som sies i 2. Peter 3: 7, at planeten jorden skal brenne opp? b) Hva er så «de himler og den jord som nå er», og som er «spart til ilden»?

 ¹⁵ Det som fant sted på vannflommens tid, var et forbilde på noe som skulle skje senere. Det var ikke jorden som ble ødelagt den gang, men de ugudelige menneskene. Hva betyr så uttalelsen om at «de himler og den jord som nå er» er «spart til ilden»? (2. Peter 3: 7; 2: 5) Hvilken virkning ville bokstavelig ild ha på de bokstavelige himler, på solen og stjernene, hvor heten allerede er meget intens? Og hvordan ville det at den bokstavelige jord skulle bli brent opp, harmonere med Guds hensikt, som går ut på å gjøre den til et paradis? Det er tydelig at når det her snakkes om «de himler og den jord som nå er», må det være symbolsk tale. (Jevnfør 1. Mosebok 11: 1; 1. Kongebok 2: 1, 2, EN; 1. Krønikebok 16: 31.) ’Himlene’ er et bilde på styremaktene, som er høyt hevet over menneskene i sin alminnelighet. ’Jorden’ er det ugudelige, menneskelige samfunn. På Jehovas store dag vil de bli tilintetgjort like fullstendig som om det var blitt gjort bruk av ild. De som fortsetter å håne Guds advarsel om dette, setter sitt liv på spill.

UTFRIELSE AV DEM SOM LEGGER GUDHENGIVENHET FOR DAGEN

16. Hvordan kan en bli utfridd, slik det blir vist i 2. Peter 2: 9?

¹⁶ Beretningen om vannflommen illustrerer på en dramatisk måte noe som vi i dag bør legge oss på hjerte. Hva er det? Etter at Peter har omtalt hva Gud gjorde på Noahs tid, trekker han denne konklusjonen: «Jehova [vet] hvordan han skal fri gudhengivne mennesker ut av prøve, men holde tilbake urettferdige mennesker til avskjærelse på dommens dag.» (2. Peter 2: 9, NW) Det som vil bringe utfrielse, er derfor å legge gudhengivenhet for dagen.

17. Hvordan viste Noah at han la gudhengivenhet for dagen?

¹⁷ Hva innebærer det? Noah var tydeligvis en mann som  la gudhengivenhet for dagen. «Noah vandret med Gud.» (1. Mosebok 6: 9) Han hadde en livsførsel som var i samsvar med Jehovas åpenbarte vilje. Han stod i et nært, personlig forhold til Gud. Å bygge arken og samle eksemplarer av alle fugler og dyr var en kolossal jobb. Noah inntok ikke en vent og se-holdning. Han hadde tro. «Noah gjorde så; i ett og alt gjorde han som Gud hadde pålagt ham.» (1. Mosebok 6: 22; Hebreerne 11: 7) Menneskene trengte å bli minnet om Jehovas rettferdige veier og advart om at de ugudelige skulle bli tilintetgjort. Det sørget Noah også for som en «rettferdighetens forkynner». — 2. Peter 2: 5, EN.

18. Hvorfor må enhver av dem som overlevde vannflommen, ha lagt en slik gudhengivenhet for dagen?

¹⁸ Hva med Noahs hustru, hans sønner og deres hustruer — hva ble krevd av dem? Bibelens beretning henleder spesielt oppmerksomheten på Noah ettersom han var familiens overhode, men de andre må også ha vært mennesker som la gudhengivenhet for dagen. Hvorfor det? Da Jehova senere talte til sin profet Esekiel, trakk han fram Noahs barn som et eksempel. Han viste at hvis Noah hadde levd i Israel på den tiden, ville ikke hans barn ha kunnet vente å bli utfridd på grunnlag av sin fars rettferdighet. De var gamle nok til selv å vise lydighet eller unnlate å gjøre det, og de ville derfor selv ha måttet vise sin hengivenhet overfor Jehova og hans rettferdige veier. — Esekiel 14: 19, 20.

19. Hva bør vi derfor gjøre, og hvordan kan vi gjøre det?

¹⁹ I betraktning av at verden snart skal bli tilintetgjort, oppfordrer Bibelen oss til å huske at vi også må være mennesker som legger gudhengivenhet (NW) for dagen, og bevise at vi er det. (2. Peter 3: 11—13) Blant Noahs etterkommere overalt på jorden finnes det i dag mennesker som gir akt på denne forstandige veiledningen, og som vil få overleve og komme inn på den ’nye jord’.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]