Kapittel 17

Et annet syn på lydighet

1. Hvorfor lot Jehova babylonerne ødelegge Jerusalem?

I MANGE år før Jerusalem ble ødelagt av babylonerne, advarte Jehova jødene og gjorde dem kjent med hva som kom til å skje, og hvorfor. De fulgte sitt harde hjerte i stedet for å adlyde Gud. — Jeremia 25: 8, 9; 7: 24—28.

2. a) Hvilke goder vil vi bare oppnå hvis vi er lydige mot Gud? b) Hvordan gikk det til at Israel kom i et paktsforhold til Jehova?

² Jehova tvinger ikke noen til å tjene ham, men han krever lydighet av dem som ønsker å oppnå hans godkjennelse og de velsignelser som det medfører. Etter at Jehova hadde utfridd Israel av Egypt, sa han: «Dersom dere nå vil lytte til mine ord og holde min pakt, så skal dere være min eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg.» (2. Mosebok 19: 5, 6) Etter at Gud hadde gjort dem kjent med sine krav og «paktsboken» var blitt lest opp for dem, påtok de seg av egen fri vilje det ansvar som det medførte å stå i et slikt forhold til Gud. — 2. Mosebok 24: 7.

3. a) På hvilke måter la Israel senere en opprørsk ånd for dagen overfor Jehova? b) Hvorfor er disse begivenhetene nedskrevet i Bibelen?

³ Men det gikk ikke lang tid før en opprørsk ånd begynte å gjøre seg gjeldende. Israelittene fornektet ikke åpenlyst sin tro på Jehova, men mange av dem brøt Guds lov ved at de prøvde å blande egyptiske skikker inn i tilbedelsen av Jehova. (2. Mosebok 32: 1—8) Senere var det noen av dem som kritiserte dem som Jehova brukte som sine synlige representanter. (4. Mosebok 12: 1—10; 16: 1—3, 31—35)  Israel som folk betraktet hadde ikke så sterk tro at de fulgte Guds ord, men lot seg drive av menneskefrykt. (4. Mosebok 13: 2, 31—33; 14: 1—4; Hebreerne 3: 17—19) Når de som var ydmyke, begikk feil uten å ville det, kunne de angre og få tilgivelse. Men i løpet av 900 år ringeaktet folket med overlegg først ett av Guds krav og så ett til og ofte flere. Det de gjorde, og utfallet av det er nedskrevet i Bibelen som advarende eksempler til rettledning for oss. — 2. Krønikebok 36: 15—17; 1. Korinter 10: 6—11.

4. a) Hvem var rekabittene? b) Hva hadde Jonadab pålagt dem?

⁴ På Jeremias’ tid, da jødene gjentatte ganger hadde fått beskjed om hvilke fryktelige følger deres handlemåte ville få, gjorde Jehova dem oppmerksom på et godt eksempel — rekabittene. De var ikke israelitter. De var etterkommere av Jonadab, som viste at han stod på Jehus side da Jehu sa at han ikke tolererte noen rivalisering i forbindelse med Jehova. Denne Jonadab var rekabittenes patriarkalske overhode, og han hadde befalt dem at de aldri skulle drikke vin, og at de heller ikke skulle bo i hus eller dyrke jorden, men at de skulle bo i telt som nomader. På den måten kunne de leve et rolig og enkelt liv uten å bli påvirket av det nytelsessyke og lastefulle livet folk levde i byene. De kunne tilbe Jehova sammen med israelittene, som de bodde blant.

5. Hvordan var rekabittene et godt eksempel hva lydighet angår?

⁵ Jødene ville ikke høre på Jehova, universets Overherre. Kunne en da vente at rekabittene skulle adlyde sin jordiske forfader? De gjorde det og var dermed et godt eksempel. Selv om rekabittene søkte tilflukt i Jerusalem da babylonske og syriske militære styrker trengte inn i Juda, fortsatte de å bo i telt. Men hvor faste var de i sin beslutning om ikke å røre vin, når de som de bodde blant, fikk lov til å nyte vin? Jehova sa til Jeremia at han skulle ta rekabittene med seg til et rom i templet, sette fram begre med vin for dem  og oppfordre dem til å drikke. De ville ikke gjøre det. Hvorfor ikke? Det er tydelig at de verdsatte den kjærlighet deres forfader hadde til Jehova, og erkjente at han hadde vært opptatt av deres ve og vel, og derfor adlød de hans befaling. Deres gode eksempel på lydighet behaget Jehova, samtidig som det avslørte jødenes mangel på lydighet mot Jehova. — Jeremia 35: 1—11.

6. a) Hvem i vår tid er lik rekabittene? b) Hvem har vist seg å være et motbilde til det ulydige Israel?

⁶ Det finnes mennesker i vår tid som er lik rekabittene. Det er Herrens «andre sauer». Det er ikke i dag noe spørsmål om hvorvidt de vil drikke vin. (Jevnfør 1. Timoteus 5: 23.) Det er noe de personlig må avgjøre, så lenge de ikke drikker for mye eller blir drankere. (Ordspråkene 23: 20; 1. Korinter 6: 9, 10) Men det er av største betydning å være lydig mot Gud. I motsetning til kristenheten, som er det motbilledlige frafalne Israel, viser vår tids rekabitter ved sine handlinger at de forstår hvor viktig det er å adlyde Gud. Hvordan vil det være til gagn for dem?

7. a) Hvilket oppmuntrende løfte gav Jehova rekabittene? b) Hvilket håp betyr det at vår tids rekabittklasse har?

⁷ På grunn av rekabittenes hengivenhet gav Jehova dem et løfte som har stor profetisk betydning i vår tid. Han sa: «Dere adlød budet fra Jonadab, deres far, ja, overholdt alle hans påbud og gjorde alt det han befalte dere, og derfor, sier [Jehova], Allhærs Gud, Israels Gud, skal Jonadab, Rekabs sønn, aldri mangle menn som står i min tjeneste.» (Jeremia 35: 18, 19) Rekabittene var blant dem som overlevde Jerusalems ødeleggelse i 607 f.Kr. Og den klassen de var et bilde på, kommer til å overleve den kommende ødeleggelsen av kristenheten og resten av den verden som uavhengig går sine egne veier og nekter å anerkjenne Jehovas overherredømme.

 HVORFOR DET KAN VÆRE VANSKELIG Å VÆRE LYDIG

8. Hvorfor synes mange at det er vanskelig å være lydig?

⁸ Mange synes det er vanskelig å lære lydighet. De har vokst opp i en verden hvor alle gjør som de selv vil. De liker kanskje det de lærer om livet under Guds rike. Men hvis de på grunn av stolthet ikke tenker klart, kan de komme til å avvise noen av Guds krav eller kritisere den måten de blir gjort kjent på. (Ordspråkene 8: 13; 16: 18) Na’aman, arameerkongens hærfører på profeten Elisjas tid, hadde det problemet.

9. a) Hvordan gikk det til at Na’aman drog for å treffe Elisja? b) Hva hadde han ventet, men hva skjedde i virkeligheten?

⁹ Na’aman hadde en hudsykdom. Men fordi en liten, bortført israelittisk pike frimodig gav uttrykk for sin tro på at Na’aman ville bli helbredet hvis han bare kom til Jehovas profet Elisja, drog Na’aman til Israel. Han kom med hester og vogner og stanset utenfor Elisjas hus. Na’aman var en fremtredende person og regnet med at Elisja skulle komme ut og hilse på ham og så utføre en seremoni ved å påkalle Jehova og føre hånden fram og tilbake over det syke stedet helt til det var helbredet. Men Elisja sendte bare ut et bud og bad Na’aman om å gå til elven Jordan og vaske seg sju ganger i den. — 2. Kongebok 5: 1—12.

10. a) Hvordan reagerte Na’aman? b) Hva fikk ham til slutt til å adlyde? c) Hva ble resultatet?

¹⁰ Det såret Na’amans stolthet. Han drog sin vei i fullt sinne. Men etter at tjenerne hans hadde resonnert med ham, ydmyket han seg og viste tro. «Så drog Na’aman ned til Jordan og dukket seg sju ganger i elven, slik gudsmannen hadde sagt. Da ble kroppen hans frisk igjen som kroppen til en liten gutt, og han ble ren.» Na’aman ble overbevist om at Jehova er den eneste sanne Gud, og trass i at hans  første reaksjon var negativ, erkjente han at det Elisja sa, var fra Gud. — 2. Kongebok 5: 13—15.

11. a) Hvilke likhetspunkter er det mellom Na’aman og de «andre sauer»? b) Hvilket viktig poeng må vi alle lære?

¹¹ Finner du at du har noen av Na’amans egenskaper? I likhet med andre ikke-israelitter som viste tro, blir Na’aman i Bibelen brukt som et bilde på de «andre sauer», som begynner å utøve den sanne tilbedelse. De er alle født i synd og hadde en gang en åndelig sykdom. De har alle måttet søke hjelp hos Jehovas salvede tjenerklasse og så i lydighet gjøre det som denne «tjener» har lært dem ut fra Guds Ord. (Matteus 24: 45) Noen av dem forstod i sin tid ikke all den bibelske veiledningen de fikk — for eksempel at det er nødvendig å være regelmessig til stede på menighetens møter, at det er viktig å være atskilt fra verden, og at de kristne må la seg døpe i vann. De har kanskje ventet med å innvie seg og la seg døpe i vann fordi de i sitt hjerte ikke ville erkjenne at en må «fornekte seg selv» for å bli en etterfølger av Kristus. Noen av dem har kritisert den måten ansvarlige brødre i menigheten har veiledet dem på. Men alle som ønsker å tilhøre Herrens «andre sauer», må før eller senere lære hvor viktig det er å være ydmyk og vise lydighet. — Jakob 4: 6; Matteus 16: 24.

PÅBUD SOM ER TIL GAGN FOR OSS

12, 13. a) Hvorfor er det til gagn for oss å adlyde Jehovas bud? b) Hvordan kan det illustreres?

¹² Når vi lærer Jehova og hans veier å kjenne, blir vi klar over hvor sant det er som han sa til sine tjenere i gammel tid: «Jeg er [Jehova], din Gud. Jeg lærer deg det som gagner, og fører deg på den vei du skal gå. Å, ville du høre på mine bud!» (Jesaja 48: 17, 18) Jehova ønsker inderlig at  hans folk skal unngå ulykken og glede seg over livet ved å gi akt på hans bud. Han vet hvordan vi er skapt, og hva som vil bringe oss sann lykke. Han advarer oss mot oppførsel som kan bryte oss ned eller skade vårt forhold til andre.

¹³ De som har gitt akt på Jehovas advarsel mot utukt og ekteskapsbrudd, er blitt spart for mange følelsesmessige konflikter og sykdommer og uønskede svangerskap. (1. Korinter 6: 18; Hebreerne 13: 4) De som har fulgt den veiledningen som blir gitt i 2. Korinter 7: 1 og lignende skriftsteder, har sloppet å bli henfalne til tobakk og andre vanedannende stoffer, noe som skader helsen og kan føre til en for tidlig død. Jehovas befaling om at hans tjenere skal ’holde seg borte fra blod’, har hjulpet dem til å styrke sin tillit til at han er den som deres håp om framtidig liv avhenger av, samtidig som det har beskyttet dem mot fryktelige sykdommer som kan spre seg ved blodoverføring. — Apostlenes gjerninger 15: 28, 29.

14. Hvilke goder oppnår vi ved å søke Riket først i stedet for å bli unødig engasjert i verden?

¹⁴ Så lenge vi befinner oss i verden, må vi nødvendigvis ha en viss kontakt med den. Men Jehova sier at vi ikke må basere vårt håp på verden. Vi må ikke være av verden. Han vet hvilken framtid verden har. Hvor dumt ville det ikke være å bruke livet til å bygge opp noe som Gud skal rive ned! Og noe som er enda verre, er at de som gjør det, vil oppdage at de deler skjebne med den verden som de har viet livet sitt til. Hvor forstandig er det ikke derfor å følge det rådet som Guds Sønn gav: Søk Guds rike! Sett det på førsteplassen i ditt liv! — 1. Johannes 2: 17; Matteus 6: 33.

15. a) Hva må vi lære oss å gjøre for å få være blant dem som gjenvinner det som Adam forspilte? b) Hvordan kommer Jehova til å tale til oss i tusenårsriket?

¹⁵ Jehova er fullstendig klar over hva vi trenger, og han  forbereder nå sitt folk med tanke på livet i hans rettferdige, nye tingenes ordning. Fordi Adam var ulydig, ble han ufullkommen, mistet det evige liv og ble drevet ut av paradiset. Hvis vi skal kunne være blant dem som blir velsignet med det Adam forspilte, må vi vise at vi hører på Gud når han taler. Og hvordan kommer han til å tale til oss i løpet av de kommende 1000 år, da menneskeheten skal bli brakt tilbake til fullkommenhet? Gjennom det messianske rike. Kommer denne regjeringen også til å ha synlige representanter på jorden? Ja. Kongen kommer til å ha «fyrster på den hele jord» i sin tjeneste. (Salme 45: 17, EN; jevnfør Jesaja 32: 1, 2.) Ved å være lydige mot disse fyrstene vil menneskene vise at de underordner seg under sin himmelske konge.

16. Hvorfor er det en beskyttelse å være lydig mot de eldste nå, og hvordan forbereder det oss med tanke på livet i Guds nye ordning?

¹⁶ Med tanke på den tiden sørger Jehova nå for at det blir gitt opplæring gjennom hans synlige, teokratiske organisasjon. Han har innsatt menn som i åndelig forstand er eldste, i menighetene. De fører tilsyn med menighetens møter og tar ledelsen i forkynnelsen av budskapet om Riket. De hjelper alle som vil tjene Jehova, med å anvende Bibelens prinsipper i sitt liv og advarer på en kjærlig måte mot de snarer som kan ødelegge deres forhold til Gud. Jehovas vitner verden over har også erfart at de i mange tilfelle har reddet livet under uvær, jordskjelv og voldshandlinger ved å følge de eldstes veiledning. Menigheten tilhører ikke de eldste; den er Guds. De eldste hevder ikke at de er inspirert. Men som Bibelen viser, bruker Gud dem til å ta ledelsen, og ved å adlyde dem viser vi at vi respekterer den ordning Jehova benytter for å forberede sine tjenere på å overleve og komme inn i den nye ordning. — Apostlenes gjerninger 20: 28; Hebreerne 13: 17, EN.

17. Hvilket motiv bør vi ha for å være lydige?

 ¹⁷ Det er imidlertid ikke bare ønsket om å være blant dem som overlever den kommende verdenskatastrofen, som ligger til grunn for en slik lydighet. Det er mye mer. Hva er det? Jo, verdsettelse av livet og alle de foranstaltninger Gud har truffet for å opprettholde livet. Et annet motiv er takknemlighet for de gaver Gud har gitt som gjør livet rikere — evnen til å resonnere, til å sette pris på skjønnhet og åndelige verdier og det at vi kan kjenne og tilbe Skaperen. Vi blir dessuten ansporet av den store kjærlighet Gud viste da han gav sin egen Sønn som et offer for at vi skulle få mulighet til å leve evig.

18. Hvordan vil vi betrakte lydighet mot Gud og mot hans organisasjon når vi står i et nært forhold til Gud?

¹⁸ De som står i et nært forhold til Gud, synes ikke at det er en ubehagelig plikt å adlyde ham. Når de fullt ut forstår Guds hensikter og krav og ser hvilke gode resultater de oppnår ved å adlyde ham, er det ingen tvil i deres sinn om at det eneste fornuftige er å gjøre tingene på Guds måte. De forstår at det er en beskyttelse. Det er også en måte å vise sin kjærlighet til Gud på. De finner stor glede i å adlyde ham. — 1. Johannes 5: 3; Salme 119: 129.

[Studiespørsmål]

 [Bilder på side 135]

Noen må i likhet med Na’aman overvinne sin stolthet