Kapittel 11

«Flykt fra Babylon!»

1. a) Hvordan kan vi vite hvilken form for tilbedelse som behager Gud? b) Hva oppfordrer Gud oss til å flykte fra?

MANGE har i sin søken etter tilfredsstillende svar på sine spørsmål angående livet gått fra den ene religionen til den andre. De finner visse likhetspunkter i trosoppfatninger og skikker, men også mange ulikheter. Det er bare ved å bruke Guds Ord som veileder at en kan være sikker på å finne fram til hva som er sant, og hva som virkelig behager Gud. Gjennom Bibelen gjør Skaperen oss kjent med seg selv og sin hensikt. Han lar oss også få se hvor den falske tilbedelse har sine røtter. Når han gjør det, advarer han oss mot det han omtaler som «Babylon den store», og oppfordrer oss til å «dra bort» fra henne. Har du gitt akt på denne advarselen? — Åpenbaringen 18: 4, 21; Jeremia 51: 6.

2. Hva er «Babylon den store»?

² Hva er «Babylon den store»? Alle religioner som har holdninger og trosoppfatninger eller følger skikker som har sine røtter i det gamle Babylon, utgjør som gruppe betraktet Babylon den store. En kan derfor finne ut hvem som utgjør Babylon den store, ved å undersøke det gamle Babylons opprinnelse og religion.

3. a) Hva kan sies om grunnleggelsen av fortidens Babylon, og hvilken ånd framelsket dets grunnlegger? b) Hvordan gjenspeiler denne ånd seg i religionene i vår tid?

³ Godt og vel 100 år etter vannflommen på Noahs tid ble byen Babel (som senere ble kalt Babylon) bygd rundt et tårn — et prosjekt som Nimrod tydeligvis tok initiativet til. Den ånd Nimrod framelsket hos sine medarbeidere, fikk dem til å innta en opprørsk holdning overfor Jehova og  gav dem et ønske om å fremheve seg selv. (1. Mosebok 10: 9, 10; se vers 9 i NW; 11: 1—9.) Legger du merke til denne ånd i dag — ringeakt for Guds Ord, selv blant dem som hevder at de er religiøse, og en tendens til å bruke religionen for å henlede oppmerksomheten på seg selv eller for å oppnå en fremtredende stilling?

4. Hvordan har babylonsk religion forkvaklet sannheten om Gud?

⁴ Triader av guder spilte en stor rolle i den babylonske religion. Én triade bestod av Anu, Bel og Ea, en annen av Sin, Shamash og Istar. Dessuten var de steder hvor babylonerne tilbad, fulle av avgudsbilder. Alt dette avledet oppmerksomheten fra den kjensgjerning at det bare finnes én sann Gud, han som bærer navnet Jehova. (5. Mosebok 4: 39; Johannes 17: 3) De egenskaper som ble tillagt disse gudene, og den oppførsel de etter sigende hadde, gav i tillegg til bruken av livløse avgudsbilder mange mennesker et forkvaklet syn på Skaperen. — Jeremia 10: 10, 14; 50: 1, 38; 1. Korinter 10: 14, 19—22.

5. a) Hvordan var den babylonske tro angående døden i virkeligheten en videreføring av den løgn Satan fortalte Eva? b) Hvilke andre læresetninger har dette ført til?

⁵ Babylonerne trodde at døden bare var porten til en annen form for liv, men det var i strid med det Gud hadde sagt til våre første foreldre. De greske filosofene utviklet denne tanken videre og sa at menneskene har en udødelig sjel. Djevelens første løgn gikk ut på at Adam og Eva ’slett ikke kom til å dø’ hvis de var ulydige mot Gud. Nå ble det sagt til menneskene at det som fortsatte å leve, var noe inni dem, noe de ikke kunne se. Denne falske læresetningen førte til troen på et helvete og en skjærsild, til fedredyrkelse og mye annet. — 1. Mosebok 3: 1—5; Forkynneren 9: 5, 10; Esekiel 18: 4, GN; Jakob 5: 20.

6. a) Hvilke andre ting som er vanlige i dag, har sine røtter i babylonsk religion? b) Hvor alvorlig er dette?

 ⁶ Den babylonske religion innbefattet også astrologi, spådomskunst, magi og trolldom, alt sammen noe menneskene har praktisert for å søke overnaturlig veiledning, berike seg selv og øve innflytelse på andre. (Daniel 2: 27; Esekiel 21: 21) Hvor utbredt er ikke den slags i dag, til tross for at alt dette er noe det blir advart mot i Bibelen! Ved å gi seg av med slike ting har menneskene falt rett i klørne på demoniske ånder, som forlanger en grusom pris for sine gunstbevisninger. — 5. Mosebok 18: 10—12; Jesaja 8: 19; Apostlenes gjerninger 16: 16; Åpenbaringen 18: 21, 23.

7. Hvilke kjensgjerninger viser at Babylon den store a) har ulovlige forbindelser med politiske herskere? b) har store rikdommer? c) er ansvarlig for blodsutgytelser?

⁷ Noe som ytterligere viser hvem Babylon den store er, er det Bibelen forteller om hennes ulovlige forbindelser med politiske herskere, hennes velstand og hennes ansvar for det blod som er blitt utgytt, Guds sanne tjeneres blod innbefattet. (Åpenbaringen 17: 1—6; 18: 24) Alt dette er godt kjent.

HVOR STOR ER DIN KJÆRLIGHET TIL SANNHETEN?

8. Hvem er i virkeligheten Babylon den stores gud?

⁸ Hvis en person på en eller annen måte er en del av Babylon den store, deltar i dens høytider eller etterligner dens veier, hvem blir da æret? Ganske visst ikke Jehova. En slik person tilber i virkeligheten «denne verdens gud», han som har forblindet menneskenes sinn. — 2. Korinter 4: 4.

9. Hvordan har det vært mulig for Satan å villede så mange mennesker religiøst sett?

⁹ Men hvordan har så mange mennesker kunnet bli  villedet på denne måten? Bibelen sier at de har falt i Satans snare «fordi de ikke tok imot og elsket sannheten». (2. Tessaloniker 2: 9—12) Dette burde ikke forbause oss. Hvor mange av dem du kjenner, er det som alltid snakker sant — i hjemmet, i forretningslivet eller når de blir konfrontert med sine egne ufullkommenheter? Når folk får vite hva Bibelen, Guds sannhetsord, sier, hvor mange er det da som er villige til å forlate sine tidligere trosoppfatninger, til å slutte med skikker de tidligere har fulgt, eller til å forandre sin levemåte for å handle i samsvar med Guds Ord? Er du det?

10. a) Hva slags mennesker er Jehova interessert i? b) Hvordan kan vi vise at vi er slike mennesker?

¹⁰ Jehova er interessert i mennesker som har en slik kjærlighet til sannheten. Han er selv «sannhetens Gud». (Salme 31: 6, NW) Det hans Ord lærer, er ikke innbilning. Det er sannheten. Til en kvinne i Samaria sa Jesus: «De sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Faderen ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» (Johannes 4: 23, 24) Er det et slikt menneske du ønsker å være?

GUD HAR SØRGET FOR EN UTFRIELSE

11. a) Hva blir forutsagt i Jesaja 49: 8, 9? b) Når fikk dette sin første oppfyllelse? c) Hvorfor er det av interesse for oss?

¹¹ Til gagn for oss lot Jehova for lenge siden nedtegne et løfte i Bibelen om en utfrielse av det undertrykkende Babylon. Dette profetiske løftet fikk en oppfyllelse da Kyros den store utfridde jødene, og også de ikke-israelittiske tempeltjenerne eller nethinim (NW), slik at de kunne vende tilbake til Jerusalem for å gjenoppbygge Jehovas tempel. Men det var ikke det hele. Det som fant sted den gangen, pekte fram til en utfrielse gjennom den større  Kyros, Herren Jesus Kristus. Når vi følger hans veiledning, blir vi ikke villedet av mennesker som bare har et ønske om selv å komme i forgrunnen. Disse ordene i profetien får spesielt sin oppfyllelse på Jesus: «Så sier [Jehova]: Jeg bønnhører deg i nådens tid og hjelper deg på frelsens dag. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for folket, for at du skal reise landet på fote og skifte ut eiendommer som ligger øde, og si til fangene: ’Gå ut!’ Til dem som er i mørket: ’Kom fram!’» (Jesaja 49: 8, 9) Hvordan fikk dette sin oppfyllelse på Jesus?

12. a) Hvordan ble denne profetien oppfylt på Jesus? (Lukas 4: 16—18) b) Hvordan er dette til oppmuntring for oss?

¹² Jehova besvarte Jesu bønner. Han hjalp sin Sønn når denne modig avslørte religiøs villfarelse og kunngjorde den ’sannhet som gjør fri’. (Johannes 8: 32) Trass i de sataniske forsøk som ble gjort på å tilintetgjøre Jesus, bevarte Jehova sin Sønn inntil hans arbeid på jorden var utført. Deretter oppreiste han Jesus til udødelig liv i himmelen. Derfra kunne så Sønnen fortsette sitt frigjøringsarbeid. Gud gjorde ham til en «pakt» om at mennesker ville bli utfridd av trelldommen under Babylon den store. Like sikkert som at det er en oppstanden og herliggjort Jesus Kristus i himmelen, like sikkert er det at mennesker med en rett hjertetilstand vil bli utfridd av Babylon den stores religiøse mørke. Vil du få gagn av denne utfrielsen?

13. Hvordan viste Jesus seg fra år 36 av å være «et lys for folkeslag»?

¹³ Angående omfanget av frigjøringen forutsa Jehova: «Jeg gjør deg til et lys for folkeslag, så min frelse kan nå til jordens ende.» (Jesaja 49: 6) I år 36 e.Kr. begynte så hedninger eller folk av ikke-jødiske nasjoner å bli ført inn i det åndelige Israels menighet. Men det var ikke bare ved at hedninger ble føyd til den åndssalvede kristne menighet, at Jesus skulle tjene som «et lys for folkeslag».

14. a) For hvem andre av ’folkeslagene’ skulle Jesus være et lys? b) Hvilke grupper som forlot Babylon i fortiden, ble disse forbilledlig fremstilt ved? c) Hvilke åndelige velsignelser får de allerede del i som en oppfyllelse av Jesaja 49: 10?

 ¹⁴ Jesus visste at han også skulle samle inn «andre sauer», som skulle få evig liv på jorden. (Johannes 10: 16) De ble forbilledlig fremstilt ved de ikke-israelittiske nethinim og de etterkommere av Salomos tjenere som sluttet seg til jødene i 537 f.Kr. da de drog ut fra Babylon. (Esra 2: 1, 43—58) I vår tid har allerede en stor skare av disse gitt akt på befalingen «Kom fram!» og dratt ut av Babylon den store. Disse gleder seg nå over de forfriskende åndelige velsignelser som ble forutsagt i Jesaja 49: 10: «De skal ikke sulte og ikke tørste, verken sol eller hete skal skade dem. For han som har barmhjertighet med dem, han skal føre dem og lede dem til kildevell.» I Åpenbaringen 7: 9, 16, 17 blir disse velsignelsene med rette anvendt på den ’store skare’ av de «andre sauer».

«DRA BORT FRA HENNE, MITT FOLK»

15. Hvorfor oppfordrer Bibelen Guds folk til å dra bort fra Babylon den store?

¹⁵ I et inspirert syn fikk apostelen Johannes se hva fullbyrdelsen av Guds dom ville bety for Babylon den store. På grunn av at dommen helt sikkert ville bli fullbyrdet, kom en engel fra himmelen, som talte på Guds vegne, med denne oppfordringen: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager. For syndene hennes rekker opp til himmelen, og Gud har husket all den urett hun har gjort.» — Åpenbaringen 18: 4, 5.

16. Hva kan vise hvorvidt vi virkelig har gitt akt på denne befalingen?

¹⁶ Medlemmene av det åndelige Israel har gitt akt på  befalingen, og nå oppfordrer de andre til å gjøre det samme. De vet at den som blander sann tilbedelse med falsk, ikke kan behage Gud. Hvis noen kommer sammen med Jehovas vitner, men ikke har brutt forbindelsen med Babylon den store, hvordan kan han da si at han ikke lenger er en del av henne? Selv om han aldri overværer hennes religiøse gudstjenester, rører han fortsatt ved det som er urent, hvis han deltar i hennes religiøse høytider, enten det nå er på arbeidsplassen eller sammen med sine slektninger. (Jesaja 52: 11) Hvis han er med på å opprettholde familietradisjoner som gjenspeiler troen på en udødelig sjel eller en overtroisk frykt for onde ånder, er han også fortsatt delaktig i hennes synder. Vi kan ikke sitte på gjerdet. Hvis vi tror at Jehova er den sanne Gud, må vi tjene ham alene. — 1. Kongebok 18: 21.

17. a) Hva blir folk overalt oppfordret til, slik det blir vist i Åpenbaringen 14: 6, 7? b) Hvilken annen befaling må de adlyde for å tilbe Jehova på en antagelig måte?

¹⁷ Til mennesker av enhver nasjon, stamme og språkgruppe går denne inntrengende oppfordringen nå ut: Tilbe Jehova, den eneste sanne Gud! (Åpenbaringen 14: 6, 7) For å gjøre det må du i likhet med Guds tjenere i fortiden gi akt på befalingen: «Flykt fra Babylon, berg dere alle!» — Jeremia 51: 6.

[Studiespørsmål]