Forbilder på og profetiske beskrivelser av nålevende mennesker som skal arve Guds rikes jordiske område

Forbilledlig fremstilt ved følgende grupper eller enkeltpersoner:

1) Noahs sønner og svigerdøtre (1. Mosebok 6 til 9).

2) Lot og hans døtre (1. Mosebok 19).

3) Josefs ti angrende halvbrødre (1. Mosebok 37, 42 til 45).

4) De hungerrammede egyptere som solgte seg til Josef (1. Mosebok 41; 47: 13—26).

5) Den store flokk av alle slags folk som forlot Egypt sammen med Israel (2. Mosebok 12: 38).

6) Israels 12 ikke-levittiske stammer på soningsdagen (3. Mosebok 16; Matteus 19: 28).

7) Innflytterne i Israel (3. Mosebok 19: 34).

8) Hobab, Moses’ svoger (4. Mosebok 10: 29—32).

9) Rahab i Jeriko (Josva 2, 6).

10) Gibeonittene, som søkte fred med Israel (Josva 9, 10).

11) Jael, kenitten Hebers kone (Dommerne 4, 5).

12) Jonatan, kong Sauls sønn (1. Samuelsbok 18; 23: 16, 17).

13) Utlendinger som kjempet sammen med David (2. Samuelsbok 15: 18—22).

14) Dronningen av Saba (1. Kongebok 10).

15) Na’aman, som ble helbredet for en hudsykdom (2. Kongebok 5).

16) Jonadab, Rekabs sønn (2. Kongebok 10: 15—28).

17) Utlendinger som bad vendt mot Jehovas tempel (2. Krønikebok 6: 32, 33).

18) Tempeltjenerne (nethinim) og sønnene til Salomos ikke-israelittiske tjenere (Esra 2, 8).

19) Rekabittene (Jeremia 35).

20) Nubieren Ebed-Melek (Jeremia 38; 39: 16—18).

21) De angrende ninivittene (Jona 3).

Dessuten beskrevet profetisk på følgende måter:

1) Slekter på jorden som velsigner seg ved hjelp av Abraham gjennom hans ætt (1. Mosebok 12: 2; 22: 18, NW).

2) Nasjoner som gleder seg sammen med Jehovas folk (5. Mosebok 32: 43, NW).

3) De rettferdige, de som venter på Jehova (Salme 37: 9, 29).

4) Brudens venninner (Salme 45: 15).

5) De rettsindige og hederlige (Ordspråkene 2: 21).

6) Folk som blir undervist i Jehovas hus og ferdes på hans stier (Jesaja 2: 2—4).

7) Nasjoner som vender seg spørrende til Signalet (Jesaja 11: 10, NW).

8) Folkeslag som kommer ut av mørket (Jesaja 49: 6, 9, 10).

9) Folk som før ikke har vært kjent (Jesaja 55: 5).

10) Fremmede som tjener Jehova og elsker hans navn (Jesaja 55: 6).

11) «Havets rikdom», «folkenes skatter», de som kommer ’flygende som en sky av duer’ (Jesaja 60: 5, 6, 8).

12) Fremmede som gjeter Israels sauer, utlendinger som dyrker Israels jord og steller Israels vintrær (Jesaja 51: 5).

13) De som mannen med skrivesakene satte et merke i pannen på (Esekiel 9).

14) Personer som påkaller Jehovas navn og blir frelst på hans fryktinngytende dag (Joel 3: 5).

15) Alle folkeslagenes skatter (Haggai 2: 7).

16) Folkeslag som ’slutter seg til Jehova’ (Sakarja 2: 15).

17) ’Ti menn som griper fatt i kappefliken til én jødisk mann’ (Sakarja 8: 23).

18) Folkeslag som kongen taler fred til (Sakarja 9: 10, EN).

19) ’Sauer’ som gjør godt mot kongens brødre (Matteus 25: 31—46).

20) Den angrende, bortkomne sønnen (Lukas 15: 11—32).

21) «Andre sauer» som hører den gode hyrdes røst (Johannes 10: 16).

22) Personer som viser tro på Kristus og «aldri i evighet» dør (Johannes 11: 26).

23) Skapningen som blir frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og får del i Guds barns herlige frihet (Romerne 8: 20, 21, NW).

24) Mennesker som oppnår evig liv fordi de tror på Guds Sønn (1. Johannes 2: 2; Johannes 3: 16, 36).

25) Den ’store skare’ som tjener dag og natt i Jehovas tempel (Åpenbaringen 7: 9—17).

26) Enhver som drikker av livets vann og selv sier til andre: «Kom!» (Åpenbaringen 22: 17).

Dette er bare de som er drøftet i denne boken, eller som det er henvist til i den.