Kapittel 1

Hva kommer til å skje med jorden?

1. Hvordan tror du at framtiden kommer til å arte seg, og hvorfor?

HVORDAN kommer framtiden til å arte seg for de milliarder av mennesker som nå bor på jorden? Skulle du ønske at du i framtiden kunne få leve i fred og sikkerhet blant mennesker som virkelig har kjærlighet til hverandre? Det og mye mer kan bli en realitet for deg. Men det er ikke en slik framtid de fleste regner med å få. Hvorfor ikke?

2, 3. Hvilken virkning har truselen om atomkrig på manges syn på framtiden?

 ² Truselen om atomkrig har fått mange til å tvile på at størsteparten av menneskeslekten i det hele tatt har noen framtid. Første gang en atombombe ble brukt i krig, i 1945, ble over 70 000 menn, kvinner og barn drept momentant. Tusener av andre led en smertefull død i dagene og årene som fulgte. Men i dag har et enkelt vanlig krigshode samme sprengkraft som alle de bombene som ble sloppet under den annen verdenskrig. Titusener av kjernevåpen er klar til å bli tatt i bruk på et øyeblikks varsel. Likevel bruker verden cirka 15 milliarder kroner om dagen i et rustningskappløp som gjør mange skrekkslagne.

³ Men sett at det bare ble utkjempet en «begrenset atomkrig». Følgene ville likevel bli forferdelige. Den kjente vitenskapsmannen Carl Sagan har sagt at hvis nasjonene brukte bare en brøkdel av de atomvåpnene de har på lager, «er det liten tvil om at vår globale sivilisasjon ville bli tilintetgjort. . . . Og det ser ut til at det er en reell mulighet for at menneskeheten blir utslettet». Mange prøver å skyve slike utsikter fra seg, men faren blir ikke mindre av den grunn. Stadig flere danner spesielle samfunn som treffer tiltak med tanke på å overleve en kommende katastrofe. De har bygd seg tilfluktsrom på isolerte steder som de har fylt med matvarer og medisiner og også med våpen, for å kunne holde uønskede inntrengere borte.

4. Hvorfor representerer ødeleggelsen av miljøet en alvorlig trusel?

⁴ Det er ikke bare atomkrig som truer menneskeheten. Vitenskapsmennene har også gjort oppmerksom på at det kan komme til å inntreffe en verdensomfattende katastrofe fordi miljøet blir ødelagt. Forurensningen av den luften vi puster i, skaper stor bekymring. Skogene blir utryddet i et  skremmende tempo. Men skogene er viktige for oksygenets kretsløp, vannets kretsløp og motvirkningen av erosjon. På grunn av uvitenhet og griskhet blir viktig dyrkbar jord ødelagt. Drikkevann blir forurenset, ofte med dødbringende kjemikalier. Alle disse ressursene er nødvendige for at menneskene skal kunne opprettholde livet.

5, 6. Hvilke andre situasjoner gjør at folk ikke regner med å oppnå fred og trygghet?

⁵ Du synes kanskje at et mer nærliggende problem er at voldsforbrytelsene gjør folk til fanger i sitt eget hjem. Politiske uroligheter og sosiale brytninger gjør livet farlig. Omfattende arbeidsledighet og stadig stigende inflasjon fører til fattigdom og frustrasjon. Mange har et langtfra tilfredsstillende hjemmeliv; kjærlighetens bånd, som skulle holde familien sammen, er ofte borte. Overalt finner vi innstillingen «først meg selv».

⁶ Hvilket grunnlag kan vi så ha for å tro at vi skal kunne oppnå et liv under trygge og fredelige forhold? Hvis vår framtid på jorden utelukkende skulle være avhengig av hva folk og nasjoner, som har ansvaret for disse problemene, er villige til og i stand til å gjøre, ville utsiktene være dystre. Men er de det?

KJENSGJERNINGER SOM IKKE BØR IGNORERES

7. a) Hva er det som viser at Bibelen er Guds Ord? b) Hvorfor er det viktig å vite hva Bibelen sier?

⁷ Når menneskene tenker på framtiden, har de lett for å overse ham som har skapt jorden og menneskene. Men hvordan kan vi vite hva som er hans hensikt? Bibelen forteller det. Bibelen sier gjentatte ganger at det som står i den, kommer fra Gud, at det er inspirert av ham. Er denne påstanden riktig? Hvis den er det, er det av livsviktig betydning for deg å handle i samsvar med det den sier.  Fordi denne saken er så viktig, vil vi oppfordre deg inntrengende til å undersøke Bibelen. Du vil uten tvil legge merke til alle profetiene, som inneholder detaljerte opplysninger om framtiden. Bibelen gir uttrykk for en uforlignelig visdom når den redegjør for spørsmål som er av største betydning for ditt varige ve og vel. Hvis du gransker Bibelen med et åpent sinn, er vi overbevist om at du vil innse at den må ha kommet fra en overnaturlig kilde, fra en Gud som virkelig har kjærlighet til menneskeheten. * Bibelen inneholder opplysninger som vi må ha for å få overleve denne kritiske tiden i menneskehetens historie. Det er bare rett og rimelig at den er den mest utbredte bok i verden. — Se 2. Peter 1: 20, 21; 3: 11—14; 2. Timoteus 3: 1—5, 14—17.

8. Hva er ifølge Bibelen navnet på jordens Skaper?

⁸ Det første verset i Bibelen uttrykker en grunnleggende sannhet, nemlig at «Gud [skapte] himmelen og jorden». (1. Mosebok 1: 1) Selv om noen foretrekker å gjøre Gud navnløs, gjør ikke Bibelen det. Bibelen viser at Skaperen har et navn. En stor del av Bibelen ble opprinnelig skrevet på hebraisk, og i dens hebraiske tekst forekommer Guds personlige navn nesten 7000 ganger som et hellig tetragram (יהוה). Noen oversettere gjengir det med Jahve, men den mest utbredte formen av navnet er Jehova. I 1. Mosebok 2: 4 står det ifølge den hebraiske grunntekst: «Jehova Gud gjorde jord og himmel.» — Se NW; se også 1. Mosebok 14: 22; 2. Mosebok 6: 3; 20: 11, NW.

9. a) Hvor kommer Guds navn fra? b) Hvor viktig er Guds navn for oss? (Joel 3: 5; Mika 4: 5)

⁹ Dette navnet er ikke blitt laget av gudfryktige mennesker. Skaperen har selv valgt det. (2. Mosebok 3: 13—15;  se fotnoten til vers 14 eller 15 i de norske oversettelsene; Jesaja 42: 8, NW.) Det er ikke likegyldig om en kaller Gud Jehova, Buddha, Brahma, Allah eller Jesus. Profeten Moses sa med rette til Israels folk: «Så skal du nå vite og legge deg på sinne at [Jehova] er Gud, både oppe i himmelen og nede på jorden, han og ingen annen.» * (5. Mosebok 4: 39) Det er denne Gud Jesus Kristus bad til og tiltalte som «den eneste sanne Gud». Denne Gud blir i dag tilbedt av opplyste mennesker av alle folkeslag på jorden. — Johannes 17: 3; Matteus 4: 8—10; 26: 39; Romerne 3: 29.

10. Hvorfor kommer ikke truselen om atomkrig og de skader forurensningen forårsaker, til å forpurre Guds hensikt med jorden?

¹⁰ Ettersom Jehova er jordens Skaper, tilhører hele jorden ham, og jordens framtid ligger i hans hender. (5. Mosebok 10: 14; Salme 89: 12) Menneskenes problemer er ikke for store for Gud. Mulighetene for at det skal bli atomkrig, forferder menneskene. Men hvem står bak de lovene som kontrollerer de kjernereaksjonene som finner sted i ærefryktinngytende målestokk i utallige milliarder av stjerner? Er ikke Gud i besittelse av den visdom og makt som må til for å beskytte livet på jorden? De problemene som har oppstått fordi mennesker både i uvitenhet og selviskhet har forurenset miljøet, kommer ikke til å forpurre den allmektige Guds hensikt. Han som var i besittelse av den nødvendige visdom og makt til å skape jorden og de fascinerende livsformene på den, kan også gi livsformene en ny start på en renset jord hvis det er hans vilje. (Jesaja 40: 26; Salme 104: 24) Hva er så Jehovas hensikt med jorden?

 HVOR LENGE KOMMER JORDEN TIL Å BESTÅ?

11. a) Hva vil ifølge noen vitenskapsmenn til slutt skje med jorden? b) Hvem vet mer om dette enn de, og hvorfor?

¹¹ Er det Guds hensikt å ødelegge jorden og alt liv på den? Noen astronomer har lansert den teori at solen i sin tid kommer til å blåse seg opp og bli mange ganger så stor som nå og oppsluke jorden. På grunn av den beskaffenhet det fysiske univers har, er det noen som mener at den tid må komme da solen ikke lenger skinner og det ikke lenger kan opprettholdes liv på jorden. Men har de rett? Hva sier Skaperen, han som har skapt energien og materien, han som har fastsatt de lovene som hele vår eksistens avhenger av? — Job 38: 1—6, 21; Salme 146: 3—6.

12. Hvordan har det som står i Forkynneren 1: 4, vist seg å være sant?

¹² Jehova inspirerte den vise kong Salomo til å skrive om menneskets levetid sammenlignet med hvor lenge jorden består. I Forkynneren 1: 4 (EN) skrev Salomo: «Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evinnelig.» Historien bekrefter dette. Den ene slekt etter den andre har kommet og gått, men jorden består. Hvor lenge kommer den til å gjøre det?

13. a) Hva kan det ordet som er oversatt med «evinnelig», bety? b) Hvordan kan vi være sikre på at jorden kommer til å bestå for bestandig?

¹³ Det hebraiske ordet ‘ohlamʹ, som i skriftstedet ovenfor er gjengitt med «evinnelig», har grunnbetydningen en tidsperiode som fra det nåværende synspunkt er ubestemt eller skjult, men langvarig. Det kan bety evig. Betyr det det i dette tilfellet? Eller antyder dette uttrykket at jorden kommer til å bli ødelagt på et eller annet framtidig tidspunkt, som nå er ukjent og skjult for oss? Noe av det som Bibelen sier skulle vare «evig», har fått sin ende.  (Jevnfør 4. Mosebok 25: 13; Hebreerne 7: 12.) Men Bibelen bruker også ordet ‘ohlamʹ i forbindelse med noe som er evig — for eksempel Skaperen selv. (Jevnfør Salme 90: 2 og 1. Timoteus 1: 17.) Og vi behøver ikke å være i tvil om hva ordet betyr når det blir brukt i forbindelse med jorden. I Salme 104: 5 leser vi: «Du grunnla jorden på dens søyler, aldri i evighet skal den rokkes.» * — Se også Salme 119: 90.

14. Hvordan kan vi vite at jorden aldri kommer til å bli øde og ufruktbar?

¹⁴ Det er ikke en gold, ufruktbar jordklode som skal bestå i all evighet. I Jeremia 10: 10—12 leser vi: «[Jehova], han er i sannhet Gud . . . Herren skapte jorden med sin kraft, han grunnla fastlandet i sin visdom og utspente himmelen med kyndig hånd.» Legg merke til at han ikke bare har skapt «jorden», men også har grunnlagt «fastlandet». Ifølge en ordbok (Old Testament Word Studies av William Wilson) betyr tevelʹ, som dette siste ordet er oversatt fra, «den fruktbare og bebodde jord, den beboelige jordkloden, verden». Og Salme 96: 10 sier om Jehovas hensikt med denne fruktbare, bebodde jord: «[Jehova] er konge; fast står verden [det fruktbare land, NW], den kan ikke rokkes.» — Se også Jesaja 45: 18, EN.

15. Hvordan stemmer dette med den bønnen Jesus lærte sine etterfølgere å be?

¹⁵ Det var derfor med tanke på den jorden som vi lever på, at Jesus Kristus lærte sine etterfølgere å si i bønn til  Gud: «La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.» — Matteus 6: 9, 10.

16. a) Hva slags mennesker kommer da til å bo på jorden? b) Hva er den ’nye jord’ som Bibelen taler om?

¹⁶ Det er ikke Jehovas vilje at jorden skal bli bebodd av mennesker som ringeakter dens Eier og mangler kjærlighet til hverandre. Han sa for lang tid siden: «De som gjør ondt, skal utryddes; men de som venter på [Jehova], skal arve landet. De rettferdige skal arve landet og alltid få bo i det.» (Salme 37: 9, 29; se også Matteus 5: 5.) «Den kommende bebodde jord», som Bibelen taler om, vil bli befolket av mennesker som frykter Gud og har oppriktig kjærlighet til sine medmennesker. (Hebreerne 2: 5, NW; jevnfør Lukas 10: 25—28.) De forandringene som vil finne sted under Guds himmelske rikes styre, kommer til å bli så store at Bibelen taler om en «ny jord» — ikke en ny jordklode, men et nytt menneskelig samfunn, som skal leve under de paradisiske forhold som deres Skaper vil innføre på jorden i samsvar med den hensikt han hadde da han begynte å frembringe sitt jordiske skaperverk. — Åpenbaringen 21: 1—5; 1. Mosebok 2: 7—9, 15.

17. Hvorfor er det viktig at vi nå setter oss inn i de krav Gud stiller?

¹⁷ Før den ’nye jord’ blir dannet, må det finne sted en omfattende ødeleggelse — en ødeleggelse som overgår alt det menneskene hittil har opplevd. Av hensyn til jorden og til alle som er takknemlige mot dens Skaper, kommer Gud til å «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åpenbaringen 11: 17, 18) Den tid da han skal gjøre det, er nær! Kommer du til å være blant de overlevende? — 1. Johannes 2: 17; Ordspråkene 2: 21, 22.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

 [Helsides bilde på side 5]