Kapittel 9

Hvem fører an på veien til utfrielse?

1. a) Hva må vi anerkjenne for å bli bevart trygt gjennom den «store trengsel»? b) Hvordan ble dette vist ved den måten Gud brukte Moses på?

BARE hvis vi anerkjenner Jesu Kristi lederskap og tydelig viser at vi virkelig hører på ham og vandrer i hans fotspor, kan vi bli frelst fra denne onde verden og bli bevart i live gjennom den kommende «store trengsel». (Apostlenes gjerninger 4: 12) Dette ble godt illustrert ved de begivenheter som hadde tilknytning til utfrielsen av de kjødelige israelitter av Egypt i 1513 f.Kr. På mirakuløst vis førte Jehova israelittene trygt gjennom Rødehavet og tilintetgjorde den egyptiske hær, som fulgte etter dem. Under alt dette brukte Gud Moses til å lede sitt folk. — Josva 24: 5—7; 2. Mosebok 3: 10.

2. a) Hvem utgjorde den ’store flokk av alle slags folk’ som forlot Egypt sammen med Israel? b) Hva følte mange av dem seg uten tvil tiltrukket av? c) I forbindelse med hvilket spørsmål skulle de snart bli prøvd?

² Da israelittene forlot Egypt for i sin tid å dra inn i det lovte land, var det andre som sluttet seg til deres rekker. Som Moses senere skrev: «En stor flokk av alle slags folk fulgte med.» (2. Mosebok 12: 38) Hvem var dette? Det var egyptere og andre fremmede som gjorde felles sak med Israel. De hadde sett de fryktinngytende plager Jehova hadde ført over det undertrykkende Egypt for å vise at han var den eneste sanne Gud, og at Egypts guder var falske og ikke kunne utfri dem som tilbad dem. Det israelittene hadde fortalt dem om muligheten for å få bo i et ’land som  fløt med melk og honning’, appellerte også uten tvil til dem. (2. Mosebok 3: 7, 8; 12: 12) Men anerkjente de også fullt ut Moses som den Gud hadde oppreist som sitt folks hersker og befrier? De skulle snart bli satt på en prøve hva dette angikk. — Apostlenes gjerninger 7: 34, 35.

3. a) Hvorfor var det viktig å følge Moses’ veiledning? b) Hva siktes det til med ’dåpen til Moses’? c) Hvilken betydning har dette for de åndelige israelitter?

³ Da israelittene sammen med den ’store flokken av alle slags folk’ nærmet seg Rødehavets strand, satte Egypts konge og hans militære styrker etter dem for å føre dem tilbake til slaveriet. For å bli utfridd måtte de holde sammen og følge Moses’ veiledning, for Jehova brukte Moses til å lede dem. Ved hjelp av en overnaturlig sky holdt Jehova fienden tilbake mens han sørget for at vannet i havet delte seg, og for at havbunnen ble tørr. I slående kontrast til det som senere skjedde med egypterne, unnslapp hele Israel og den ’store flokken av alle slags folk’ sammen med Moses ved å gå over på den tørre havbunnen. (2. Mosebok 14: 9, 19—31) Da de gikk der, med vannet som stod som en mur på deres høyre og deres venstre side, og med skyen, som representerte Guds nærvær, over dem, fant noe betydningsfullt sted. Bibelen omtaler det som en dåp — ikke en bokstavelig dåp i vann, men som en symbolsk dåp til Moses som Jehovas profet, den som var sendt av Jehova for å være deres befrier. (1. Korinter 10: 1, 2) På lignende måte må alle åndelige israelitter som vil overleve ødeleggelsen av denne onde verden, gjennomgå en lignende dåp til Kristus som deres befrier og tydelig vise at de nøye følger hans lederskap. Vår tids ’store flokk av alle slags folk’ må følge dem.

4. Hvor stor er den myndighet Jehova har gitt Kristus?

⁴ Jehova har gitt sin Sønn, Jesus Kristus, stor myndighet. Ved hjelp av ham har Gud gjort det mulig for oss å bli  ’fridd ut fra den nåværende onde verden’, slik at vi ikke behøver å dele dens triste skjebne. (Galaterne 1: 3—5; 1. Tessaloniker 1: 9, 10) Gjennom Moses gav Gud israelittene lover som berørte folkets muligheter til å få leve da. Når de adlød disse lovene, høstet de stort gagn av det. Men det var også dødsstraff for ikke å adlyde visse lover. Senere ble Jesus en profet som var større enn Moses. Det han lærte, var «det evige livs ord», og de som med vilje unnlater å adlyde disse ord, vil bli rammet av en død som det ikke er noen utfrielse av. Hvor viktig er det derfor ikke at vi legger oss det han sier, på hjerte! — Johannes 6: 66—69; 3: 36; Apostlenes gjerninger 3: 19—23.

5. Hva er det som gjør at det virker svært tiltalende å underordne seg under Jesus?

⁵ For noen er tanken om å underordne seg under en leder lite tiltalende. De har sett så altfor mange eksempler på at myndighet er blitt misbrukt. Men Jesu egne ord gjenspeiler en ånd som virker beroligende. Han kommer med denne kjærlige innbydelsen: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett.» (Matteus 11: 28—30) En slik kjærlig innbydelse er virkelig appellerende! De som tar imot den og setter all sin lit til ham, vil ikke bli skuffet. (Romerne 10: 11) De vil erfare den trygghet sauene i en kjærlig hyrdes hjord føler.

DEN SANNE, GODE HYRDE

6. a) Hvordan var Israels folk som sauer i en sauekve? b) Hvilket løfte gav Jehova om en hyrde for disse sauene, og hvordan ble det oppfylt?

⁶ Israels folk var som en saueflokk som tilhørte Jehova. Han gav dem lovpakten, som kunne sammenlignes med de  beskyttende murene i en sauekve, og som skilte dem fra hedningefolkenes ugudelige levemåte. Den ledet også dem som var lydhøre, til Messias. (Efeserne 2: 14—16; Galaterne 3: 24) Angående denne messianske hyrden og kongen hadde Jehova forutsagt: «Jeg vil sette én hyrde over [sauene mine], min tjener David, som skal gjete dem.» (Esekiel 34: 23, 31) Dette betydde ikke at David, som da var død, igjen personlig skulle herske som konge over Guds folk. Nei, det betydde at Jehova Gud gjennom Davids kongelige slektslinje ville oppreise en hyrde og konge som skulle bringe trygghet. (Jeremia 23: 5, 6) Til forskjellige tider framstod det menn som med urette hevdet at de var den messianske befrier, men i år 29 e.Kr. brukte Jehova døperen Johannes til å introdusere Jesus Kristus for Israels «sauer» som den eneste som var sendt av Gud, den sanne Messias. Det var Guds himmelske Sønn. Hans liv var blitt overført til en jødisk jomfrus morsliv, slik at han kunne bli født i Davids kongelige slektslinje. Navnet «David» betyr «elsket». Det var derfor passende at Jehova etter Jesu dåp i vann lot denne erklæringen lyde fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg behag.» — Markus 1: 11.

7. a) Hvordan viste Jesus som den «gode hyrde» hvor stor hans kjærlige omsorg for «sauene» var? b) Hvordan stod hans oppførsel i sterk kontrast til den oppførsel falske messiaser som hadde stått fram tidligere, hadde hatt?

⁷ Mindre enn fire måneder før sin død sa Jesus: «Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene.» (Johannes 10: 11) Han viste kontrasten mellom den rolle han spilte, og den rolle de falske messiaser som hadde kommet tidligere, spilte, da han sa: «Den som ikke går inn til sauene gjennom døren, men klyver over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom døren, er hyrde for sauene. Vaktmannen åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne  sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner hans stemme. Men en fremmed følger de ikke; de flykter for ham, fordi de ikke kjenner stemmen til den fremmede.» — Johannes 10: 1—5, 8.

8. a) Hvilken ny «kve» ledet Jesus de jøder som fulgte ham, inn i? b) Hvor mange har han ført inn i denne kveen?

⁸ De i den jødiske sauekveen som reagerte positivt på det lovpakten ledet fram til, godtok Jesus som Messias da døperen Johannes som «vaktmannen» introduserte ham. De viste seg å være Jesu «egne sauer», og han ledet dem til en ny, billedlig sauekve som tilhørte Jehova. Denne kveen representerte et begunstiget forhold til Jehova på grunnlag av den nye pakt, som ble inngått med det åndelige Israel og ble gjort gyldig ved Jesu eget blod. Ved hjelp av denne pakten ble det mulig for dem å oppnå himmelsk liv sammen med Kristus som Abrahams «ætt», som alle jordens folk skal bli velsignet gjennom. (Hebreerne 8: 6; 9: 24; 10: 19—22; 1. Mosebok 22: 18) Jesus Kristus, som Gud gav en oppstandelse og gjenreiste til himmelsk liv, er «døren» i denne den nye pakts kve. I samsvar med sin Fars hensikt har han bare ført et begrenset antall — ikke mer enn 144 000 — inn i denne kveen. De første ble tatt ut blant jødene, og senere ble det tatt ut flere blant samaritanene og hedningene. Som den gode hyrde kjenner Jesus sauene sine ved navn og viser dem kjærlig, personlig omsorg og oppmerksomhet. — Johannes 10: 7, 9; Åpenbaringen 14: 1—3.

9. Hvem er de «andre sauer» som Jesus taler om, og når blir de samlet?

⁹ Men Jesus begrenser ikke sin hyrdegjerning til denne «lille hjord», som vinner det himmelske rike. (Lukas 12: 32) Han sa også: «Jeg har andre sauer, som ikke er av denne kve; også dem må jeg føre, og de skal høre på min røst,  og de skal bli én hjord, én hyrde.» (Johannes 10: 16, NW) Hvem er disse? De er mennesker som ikke er med i den nye pakt; de er ikke åndelige israelitter. Men de er nær knyttet til medlemmene av det åndelige Israel mens disse fortsatt er på jorden og har behov for å bli røktet på den måten Jesus beskriver. De «andre sauer» er mennesker som nå i de siste dager blir samlet inn og får del i Jehovas foranstaltning for evig liv på jorden på grunnlag av sin tro på offerverdien av Jesu blod. De er de samme som dem som blir omtalt som den ’store skare’ i Åpenbaringen 7: 9, 10, 14, og de har derfor mulighet til å få overleve den kommende «store trengsel».

10. Hva kreves det for å være en av disse «andre sauer»?

¹⁰ For å svare til Bibelens beskrivelse av slike «andre sauer», som blir beskyttet og bevart av den gode hyrde, må en person «høre» hans stemme og vise at han virkelig er en del av den ’ene hjord’ som innbefatter de sanne arvinger til det himmelske rike. Gjør du det? Hvor nøye hører du etter?

11. Hva er det som vil vise at vi virkelig «hører» på det Jesus sa i Johannes 15: 12?

¹¹ Du vet uten tvil at Jesus sa: «Dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.» (Johannes 15: 12) Hvordan berører dette budet ditt liv? Er den kjærlighet du viser, den slags kjærlighet Jesus viste? Er den virkelig selvoppofrende? Viser dine handlinger og følelser at du har en slik kjærlighet til alle i den kristne menighet og til medlemmene av din egen familie?

12. a) Hvilke store forandringer vil vi komme til å foreta hvis vi virkelig blir ’undervist ved Jesus’? b) Hva bør vi derfor gjøre med det vi lærer ut fra Bibelen?

¹² Apostelen Paulus sier at hvis vi virkelig ’hører’ Jesus og blir «undervist ved ham», vil hele vår personlighet forandre seg. Vi vil legge vekk den gamle personlighet, som  er i samsvar med vår tidligere levemåte, og vil ta på den «nye personlighet», som gjenspeiler Jehovas fine egenskaper. (Efeserne 4: 17—24, NW; Kolosserne 3: 8—14) Når du studerer Bibelen, tenker du da alvorlig over områder hvor du personlig trenger å foreta forandringer for å behage Gud? Foretar du samvittighetsfullt slike forandringer? Har du merket deg hvilket viktig arbeid Jesus har gitt oss befaling om å utføre i vår tid — forkynnelsen av det gode budskap om Guds opprettede rike — og bestreber du deg på å ha en andel i det på en eller annen måte? Har du en slik verdsettelse av Guds ufortjente godhet mot deg at du nærer et oppriktig ønske om å ha det? — Matteus 24: 14.

13. a) Hvordan kan vårt hjerte villede oss hvis vi ikke er forsiktige? b) I hvilken utstrekning bør vi så følge i Kristi fotspor?

¹³ Vi må være forsiktige så vi ikke lar vårt hjerte villede oss. Millioner av mennesker hevder at de tror på Jesus Kristus, og de kan kanskje sitere noe av det han lærte, men de anvender bare det som passer dem selv. Noen unngår kanskje en oppførsel som de betrakter som helt og holdent urett. Muligheten til å få leve i et paradis på jorden under Guds rikes styre tiltaler dem, og de liker kanskje å være sammen med dem som oppriktig bestreber seg på å følge kristne prinsipper i sitt liv. Men hvis vi ønsker å være blant dem som får overleve og komme inn på den ’nye jord’, må vi lytte oppmerksomt til alt som Jesus sier. Det er viktig å være klar over at vi ikke selv er i stand til å styre våre skritt på rette måte. Vi må lytte til Guds Sønn, til ham som Jehova har gitt i oppdrag å utfri sitt folk, og følge nøye i hans fotspor. — Jeremia 10: 23; Matteus 7: 21—27; 1. Peter 2: 21.

[Studiespørsmål]