Kapittel 5

Pålitelige forhåndsglimt av menneskenes framtid

1. Hvorfor er Bibelens profetier alltid nøyaktige?

VI HAR fornuftige grunner til å feste lit til det Bibelen forteller oss om framtiden. Dens profetier er ikke basert på menneskers gjettverk. De er ikke et resultat av at mennesker har studert utviklingen og så kommet med sine forutsigelser. «Ingen profeti i Skriften utspringer fra noen privat tydning. For aldri er noen profeti blitt ført fram ved et menneskes vilje, men menn talte fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd.» (2. Peter 1: 20, 21, NW) På grunn av det har Bibelens profetier vist seg å være nøyaktige til minste detalj.

2. Nevn eksempler på profetier som omhandler verdensbegivenheter.

² Bibelens profetier har forutsagt hele verdensrikers oppkomst og fall og navngitt dem. Det er for eksempel tilfellet med Babylon, Medo-Persia og Hellas. Nesten 200 år i forveien kunngjorde Bibelen hvordan Babylon skulle falle, og navnet på dets erobrer. Dette gikk i oppfyllelse til punkt og prikke. Bibelen forutsa at byen Babylon til slutt skulle bli fullstendig øde, og at den aldri mer skulle bli bebodd. Den dag i dag er byen fortsatt i en slik tilstand. (Daniel 7: 3—8, 20—22; Jesaja 44: 27 til 45: 2; 13: 1, 17—20) Andre nasjoner, som ikke er navngitt i Bibelen, ble beskrevet i forveien på en slik detaljert måte at velinformerte mennesker med letthet kan forstå hvilke nasjoner det dreier seg om.

3. Finnes det profetier som ikke lyder som forutsigelser?

³ Vi bør imidlertid være klar over at det ikke bare er én  slags profetiske opplysninger i Bibelen. Det har vi allerede lagt merke til i forbindelse med Jesu mirakler, som utgjorde et forbilde på det menneskene vil få oppleve under Guds rike. Andre deler av Skriften, som kanskje ikke bruker et slikt språk at det lyder som en forutsigelse, inneholder også profetiske elementer.

FENGSLENDE PROFETISKE FORBILDER

4. Hvordan blir vi gjort oppmerksom på den profetiske betydning av Moseloven?

⁴ Hebreerbrevet i Bibelen gjør oss for eksempel oppmerksom på den profetiske betydningen av ting som en tilfeldig leser kanskje bare ville betrakte som en alminnelig historisk beretning. Denne bibelske boken viser at ’loven [Moseloven] bare har en skygge av de goder som skulle komme’. — Hebreerne 10: 1.

5. Hva er det som viser at gjenstander kan være et forbilde på noe større?

⁵ Til sine tider ble gjenstander brukt som profetiske forbilder. Når det gjelder det hellige teltet eller tabernaklet, som Moses bygde etter Jehovas instrukser, og de tjenester som ble utført i det, forklarer han som under inspirasjon skrev Hebreerbrevet, at det var «en forbilledlig fremstilling og en skygge av de himmelske ting» (NW). Det var et bilde på Jehovas store åndelige tempel, med Det aller helligste i himmelen. «Kristus er kommet som øversteprest for de frelsesgoder som vi nå har. Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke hører denne skapte verden til. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og således vant han en evig forløsning. . . . Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i  selve himmelen; nå skulle han for vår skyld tre fram for Guds ansikt.» (Hebreerne 8: 1—5; 9: 1—14, 24—28) Store velsignelser blir de kristne til del gjennom de åndelige virkeligheter som her blir beskrevet, og vår verdsettelse av disse ting bør gjenspeile seg i vårt liv. — Hebreerne 9: 14; 10: 19—29; 13: 11—16.

6. Hvilken profetisk betydning blir tillagt personer i a) Galaterne 4: 21—31? b) Matteus 17: 10—13?

⁶ Personer som Bibelen forteller om, har også tjent som profetiske forbilder. I Galaterne 4: 21—31 har vi et detaljert eksempel på dette i tilfellet med Abrahams hustru, Sara (som sies å svare til «det Jerusalem som er der oppe»), og tjenestepiken Hagar (som blir identifisert med «det nåværende [jordiske] Jerusalem») og deres barn. Ved en annen anledning hjalp Jesus sine disipler til å forstå at profeten Elia hadde sitt motstykke i døperen Johannes, som i likhet med Elia fryktløst avslørte hyklerske religiøse handlinger. — Matteus 17: 10—13.

7. I hvilke henseender var Jesus Kristus forbilledlig fremstilt ved a) Salomo? b) Melkisedek?

⁷ Salomo, som var kjent på grunn av sin visdom og den velstand og fred som rådde i hans regjeringstid, utgjorde et passende forbilde på Jesus Kristus. (1. Kongebok 3: 28; 4: 25; Lukas 11: 31; Kolosserne 2: 3) Selv om beretningen i 1. Mosebok om Abrahams møte med Melkisedek er svært kort, viser Salme 110: 1—4 på lignende måte at den er full av betydning, for Messias skulle bli «prest til evig tid på Melkisedeks vis». Det betydde at han ville få prestedømmet ved en direkte utnevnelse fra Gud, ikke på grunn av den familien han skulle bli født i. I Brevet til hebreerne blir dette drøftet videre, og verdsettelse av slike ting blir forbundet med kristen modenhet, en viktig egenskap for dem som søker å behage Gud. — Hebreerne 5: 10—14; 7: 1—17.

8. a) Hvilket eksempel viser at enkeltpersoners erfaringer i livet kan ha profetisk betydning? b) Har enhver side ved en slik opplevelse nødvendigvis en parallell i oppfyllelsen?

 ⁸ Det er tydelig at de profetiske parallellene innbefatter mer enn enkelte personers embete eller stilling. De innbefatter også deres erfaringer i livet. Da noen jødiske religiøse ledere ved én anledning gav uttrykk for sin vantro, sa Jesus til dem: «En ond og utro slekt krever tegn; men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet. For som profeten Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens dyp.» (Matteus 12: 38—40; Jona 2: 1, 11) Men Jesus sa ikke at alt det Jona opplevde i sitt liv, var et forbilde på det han selv skulle oppleve. Da Jesus fikk et oppdrag av Jehova, løp han ikke sin vei, slik som Jona, som forsøkte å flykte til Tarsis. Men som Jesus viste, ble Jonas opphold i buken på den store fisken tatt med i den bibelske beretning fordi det tjente som et profetisk forbilde på detaljer i forbindelse med Jesu egen død og oppstandelse. — Matteus 16: 4, 21.

9. a) Hvordan viste Jesus at to historiske tidsperioder var av profetisk betydning? b) Hvilke ytterligere detaljer nevnte Peter under inspirasjon?

⁹ Visse historiske tidsperioder utgjør også profetiske forhåndsglimt som er av spesiell interesse for oss. Da Jesus talte om den tiden som skulle gå forut for hans egen åpenbarelse som konge i Riket, trakk han en parallell mellom den og to andre anledninger da Gud fullbyrdet sin dom over onde mennesker. Han talte om «Noahs dager» og om «Lots dager» og viste at de var av betydning, idet han spesielt understreket hvor opptatt menneskene da var med dagliglivets sysler. Han oppfordret oss til å handle raskt og ikke vende tilbake og se med lengsel på noe vi har  forlatt, slik som Lots hustru gjorde. (Lukas 17: 26—32) I apostelen Peters andre inspirerte brev blir ytterligere viktige detaljer nevnt — at englene var ulydige før vannflommen, at Noah utførte en forkynnervirksomhet, at Lot led på grunn av de lovløse menneskene i Sodoma, at Guds tilintetgjørelse av de onde var et forbilde på noe som skulle komme, og at det som skjedde, er et bevis for at Gud både kan og vil utfri sine trofaste tjenere. — 2. Peter 2: 4—9.

10. Vis ved å jevnføre Jeremia med Åpenbaringen at profetier som allerede er blitt oppfylt, kan ha ytterligere profetisk verdi.

¹⁰ Når profetiene er blitt oppfylt, betyr ikke det at de nå bare er av historisk interesse. Både forutsigelsen av hva som skulle skje, og måten den ble oppfylt på, utgjør ofte en profeti om enda mer vidtrekkende begivenheter i framtiden. Det er tilfellet når det gjelder det som er skrevet ned om det gamle Babylon, et verdensrike som i høy grad var religiøst, og som fortsatt øver sin innflytelse verden over. Selv om Babylon falt for mederne og perserne i 539 f.Kr., bruker Åpenbaringsboken, som ble skrevet i slutten av det første århundre etter Kristus, det samme språk som det profeten Jeremia brukte, og viser hvordan profetiene skulle få enda en oppfyllelse, i forbindelse med Babylon den store, den falske religions verdensrike. Du vil finne eksempler på dette ved å jevnføre Åpenbaringen 18: 4 med Jeremia 51: 6, 45, Åpenbaringen 17: 1, 15 og 16: 12 med Jeremia 51: 13 og 50: 38 og Åpenbaringen 18: 21 med Jeremia 51: 63, 64.

11. Hvilken profetisk betydning har den måten Jehova handlet med det frafalne Israel og det troløse Juda på? Begrunn svaret.

¹¹ Den måten Jehova handlet med det frafalne tistammeriket Israel og de troløse kongene og prestene i tostammeriket Juda på, er også av profetisk betydning. Både de profetiene som fikk sin anvendelse på disse gamle rikene, og oppfyllelsen av dem, som er nedtegnet i Bibelen, maler  et levende bilde av hvordan Gud vil handle med vår tids kristenhet, som også hevder at den tjener Bibelens Gud, men som åpenlyst bryter hans rettferdige bud.

12. Hvorfor er vi personlig interessert i slike beretninger?

¹² Alle disse beretningene er derfor av betydning i dag. De hjelper oss til å forstå hvordan Jehova betrakter de forskjellige situasjoner i vår tid, og hva vi personlig må gjøre for å få overleve den kommende, store trengsel. Vi blir på den måten hjulpet til bedre å forstå at «hele Skriften er . . . nyttig til opplæring, til irettesettelse, til å bringe orden i tingene, til opptuktelse i rettferdighet». — 2. Timoteus 3: 16, 17, NW.

VAR DET HELE LAGT TIL RETTE PÅ FORHÅND?

13. Hvorfor vet vi at Gud ikke får mennesker til å begå synder for på den måten å danne profetiske forbilder?

¹³ Skal vi forstå alt dette slik at det Bibelen forteller om menneskers og nasjoners oppførsel, var noe som Gud hadde lagt til rette i forveien, slik at det skulle få profetisk betydning? Det er tydelig at Gud selv handlet med sine tjenere i fortiden på en bestemt måte for å danne et forbilde på større ting som han hadde bestemt skulle skje i framtiden. Men hva med menneskenes handlinger? Noen mennesker begikk alvorlige synder. Fikk Gud dem til å begå disse syndene for at de skulle tas med i den bibelske beretning? Den kristne bibelskribenten Jakob svarer: «Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.» (Jakob 1: 13) Gud fikk dem ikke til å handle galt med tanke på at det skulle dannes profetiske forbilder.

14. a) Hvordan vet Jehova hvordan menneskene, og også Satan, vil handle i framtiden? b) Hvilken betydning har det at Jehova vet hvordan han selv vil handle, og hvilken hensikt han har, for Bibelens profetier?

¹⁴ La oss ikke glemme at Jehova er menneskenes Skaper.  Han vet hvordan vi er skapt, og hva som får folk til å handle slik som de gjør. (1. Mosebok 6: 5; 5. Mosebok 31: 21) Han kan si nøyaktig hvordan det vil gå med mennesker som lever i samsvar med hans rettferdige prinsipper, og hvilke følger det vil få for dem som forsøker å ignorere sitt behov for Gud eller å slutte å følge hans veier. (Galaterne 6: 7, 8) Han vet at Djevelen vil fortsette å benytte fremgangsmåter som minner om dem han har brukt tidligere. Jehova vet også hva han selv vil gjøre under gitte omstendigheter, at han vil handle i samsvar med rettferdighet, upartiskhet, kjærlighet og barmhjertighet, slike opphøyde egenskaper som han alltid har lagt for dagen. (Malaki 3: 6) Ettersom det er helt sikkert at Jehovas hensikter vil bli gjennomført, kan han forutsi utfallet og hvilke skritt han vil ta for å gjennomføre dem. (Jesaja 14: 24, 27, EN) Han kunne derfor velge ut begivenheter i enkeltpersoners liv og i visse nasjoners historie og ta dem med i Bibelen for å skaffe til veie forhåndsglimt av hva framtiden vil bringe.

15. Hvordan understreket apostelen Paulus at Bibelens beretninger er noe langt mer enn historie?

¹⁵ Etter at apostelen Paulus hadde fortalt om noen begivenheter i Israels historie, kunne han derfor med rette si til sine medkristne: «Det som hendte med dem, skulle være advarende eksempler; det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet.» (1. Korinter 10: 11) Og til den kristne menighet i Roma skrev han: «Alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom det tålmod og den trøst som skriftene gir.» (Romerne 15: 4) Når vi på den måten forstår at de bibelske beretninger er noe mer enn bare historie, kan vi begynne å høste gagn av de enestående forhåndsglimt av menneskenes framtid som de inneholder.

[Studiespørsmål]

 [Ramme/bilder på side 41]

PROFETISKE FORBILDER — hva peker de fram til?

Noahs dager

Tabernaklet

Kong Salomo

Jona i fiskens buk i tre dager

Babylons fall