Kapittel 22

Se ikke med lengsel tilbake på det du har forlatt!

1. a) Hvilke velsignelser ligger like foran Guds trofaste tjenere? b) Hva har noen likevel gjort?

BIBELSKE profetier som går i oppfyllelse, viser uten skygge av tvil at vi i dag står på terskelen til Guds herlige, nye tingenes ordning. Denne onde verden og dens sorger og skuffelser kommer snart til å være borte. Jorden vil bli forvandlet til et paradis, hvor de som tilber den sanne Gud, vil kunne glede seg over å leve evig som fullkomne mennesker. Jehova forsikret apostelen Johannes om at disse løftene vil gå i oppfyllelse, for han sa til ham: «Skriv det ned, for dette er pålitelige og sanne ord.» (Åpenbaringen 21: 1—5) Men merkelig nok er det noen som kjenner disse sannhetene, som vender tilbake til livet i den verden Gud sier han skal ødelegge. Noe så sørgelig! Hvorfor gjør de det?

2. a) Hva må en gjøre etter at en først har lært sannheten å kjenne, for ikke å begå den samme feilen? b) Hva kan en bli opptatt med hvis en unnlater å gjøre det, og hva vil det føre til?

² Da de fikk høre det gode budskap om Guds rike og hva det skal utrette, tok de med glede imot det. Men det er også viktig å søke å nå fram til kristen modenhet, øke sin forståelse av Guds Ord og prøve å anvende det fullt ut i sitt liv. (Hebreerne 6: 1, 11, 12) Hvis noen forsømmer dette på grunn av mangel på verdsettelse, vil de ikke fortsette å betrakte tjenesten for Gud som et dyrebart privilegium. De kan begynne å vente utålmodig på de fysiske velsignelsene som Gud har lovt, mens de overser at  de trenger å vokse i åndelig forstand og delta i størst mulig utstrekning i det arbeid Gud har pålagt oss å gjøre nå, nemlig å forkynne og gjøre disipler. De begynner kanskje å bruke mer og mer tid på å skaffe seg materielle eiendeler og å ha det som de betrakter som «moro». De åndelige interesser kommer på annenplass. Sakte, men sikkert nærmer de seg verden igjen. — 1. Timoteus 6: 9, 10.

3. a) Hvorfor er det farlig å velge venner som ikke tilber Jehova? b) Hvordan kan det lett gå til at en begynner å omgås slike mennesker?

³ Noen sier kanskje at de ønsker å overleve og komme inn på den ’nye jord’ og leve i en verden hvor rettferdigheten rår. Men viser deres valg av omgangsfeller at de mener det? Det er riktignok ikke til å unngå at vi hver eneste dag kommer i kontakt med mennesker som ikke tjener Jehova — på arbeidsplassen, på skolen, når vi handler, og til og med hjemme. Men hvem velger vi å være sammen med i pausene på arbeidsplassen, før og etter skoletid, når vi bruker telefonen eller besøker venner, og når vi søker atspredelse? Spiller det egentlig noen rolle? Bibelen kommer med denne advarselen: «Ta ikke feil! ’Dårlig selskap ødelegger gode vaner’.» (1. Korinter 15: 33) Men hva er «dårlig selskap»? Spiller det noen rolle at noen ikke tilber Jehova, at de bare gjør det de selv synes er riktig? På bakgrunn av det vi allerede har lært, vet vi at slike mennesker ikke kommer til å overleve og komme inn på den ’nye jord’. Hvis noen bagatelliserer Jehovas normer når de velger venner, vil de snart oppdage at de igjen befinner seg i den verden som de en gang trodde at de hadde forlatt. Men de advarende eksemplene vi finner i Bibelen, kan beskytte oss mot å følge en slik handlemåte hvis vi legger oss dem på hjerte. — 1. Korinter 10: 11.

 «ADVARENDE EKSEMPLER»

4. a) Hvordan hadde israelittene det i Egypt etter at Josef var død? b) Hvorfor ble «en stor flokk av alle slags folk» med israelittene da de forlot Egypt? c) Hvordan har dette profetiske dramaet fått sin oppfyllelse i vår tid?

⁴ For en lettelse israelittene må ha følt da Jehova utfridde dem av trelldommen i Egypt! Etter Josefs død ble de utsatt for en grusom undertrykkelse i Egypt, og det var som om de var blitt kastet i en smelteovn. (2. Mosebok 1: 13, 14; 5. Mosebok 4: 20) Men så sendte Jehova ti plager over Egypt. Kontrasten mellom den sanne Gud og Egypts guder ble åpenbar. Da israelittene forlot landet, fulgte derfor «en stor flokk av alle slags folk» med dem, akkurat som den ’store skare’ i vår tid har skilt seg ut fra verden og sluttet seg til resten av det åndelige Israel. (2. Mosebok 12: 38) Men hva skjedde i leiren kort tid etter utgangen av Egypt?

5. a) Hvordan ’vendte de tilbake til Egypt’ kort tid etter at de var blitt utfridd? b) Hva var grunnen til at det skjedde?

⁵ Den kristne disippelen Stefanus skrev: «De . . . vendte seg i sitt hjerte til Egypt.» Dette var bare noen måneder etter at de var blitt utfridd. (Apostlenes gjerninger 7: 39, 40, EN) De laget en gullkalv — noe de var vant til å se i Egypt — og erklærte at de skulle holde «høytid for [Jehova]». Men det var egypterne de etterlignet. (2. Mosebok 32: 1—6) Dette mishaget Jehova sterkt. De oppførte seg på en måte som var direkte i strid med den loven de hadde fått ved Sinai-fjellet. Tusener mistet livet. Hvorfor skjedde det? Selv om de kjente Jehovas bud, hadde de tydeligvis ikke bygd opp den rette verdsettelse av budene i sitt hjerte, og de verdsatte heller ikke at det var den sanne Gud som ledet dem.

6. a) Hvilke foranstaltninger traff Jehova til gagn for dem i ørkenen? (1. Korinter 10: 3, 4) b) Hvorfor begynte noen å se med lengsel tilbake på det de hadde hatt i Egypt?

⁶ Da israelittene og den ’store flokk av alle slags folk’  som fulgte med dem, forlot Egypt, visste de at de gjorde det som var rett. Men da det hadde gått et år, hadde de ennå ikke kommet til det lovte land; de hadde ennå ikke fått seg noe hjem i ’landet som fløt med melk og honning’. Alle hadde rikelig å spise, og de fikk dessuten overflod av åndelig føde. Skystøtten og ildstøtten utgjorde et konstant vitnesbyrd om at Jehova ledet dem. Ved Rødehavet og ved Sinai-fjellet hadde de fått se ærefryktinngytende vitnesbyrd om Jehovas makt. Lovpakten gav dem åndelig næring og styrke. Den viste dem også hva de personlig måtte gjøre, hvilke forandringer de måtte foreta for at deres oppførsel, deres tanker og deres motiver skulle behage Jehova. Men i stedet for å verdsette alt det Jehova gjorde for dem, begynte de å tenke med lengsel på de materielle godene de hadde hatt i Egypt. Selviske lengsler førte til ulykke for mange. — 4. Mosebok 11: 4—6, 31—34.

7. a) Hvorfor snakket folket om å dra tilbake til Egypt da speiderne kom med sine rapporter? b) Hva ble utfallet? (Hebreerne 3: 17, 19)

⁷ Kort tid etter dette sendte Moses noen menn for å utspeide det lovte land. Da de kom tilbake, var de enige om at landet ’virkelig fløt med melk og honning’. Men ti av speiderne var redde for folket i landet og syntes at de befestede byene var skremmende store. De stolte ikke på Jehova av hele sitt hjerte og gjorde også andre fryktsomme. Enda en gang gikk deres tanker tilbake til Egypt, og de snakket om å vende tilbake dit. På grunn av deres mangel på tro døde hele denne generasjonen fra 20-årsalderen og oppover i ørkenen, uten noen gang å komme inn i det lovte land. — 4. Mosebok 13: 27—33; 14: 1—4, 29.

8. a) Hva måtte Lot og hans familie gjøre for å bli spart da Sodoma ble ødelagt? b) Hvorfor ble Lots hustru til en saltstøtte? c) Hvilken advarsel ligger i dette?

⁸ Over 400 år tidligere skjedde det noe lignende under  helt andre forhold. Abrahams nevø Lot hadde bosatt seg i Sodoma, en moralsk fordervet, men velstående by. Umoralen i Sodoma og på hele sletten omkring var så stor at Jehova bestemte seg for å ødelegge byen og aldri la den bli gjenoppbygd. Noen engler ble sendt for å føre Lot og hans familie ut. Da Lot advarte sine vordende svigersønner, «trodde [de] han drev gjøn med dem». Men dette var ikke noen spøk. Da det grydde av dag, fikk englene Lot og hans familie i hast ut av byen og sa at de måtte flykte uten å se seg tilbake. Deres liv avhang av at de adlød denne befalingen. Lot og hans to døtre gjorde som de fikk befaling om, og reddet livet. Men Lots kone hadde tydeligvis vanskelig for å løsrive seg helt fra de materielle eiendelene hun hadde forlatt. Hun så seg tilbake, og det kostet henne livet. Hun ble til en saltstøtte. Har vi personlig lagt oss betydningen av dette på hjerte? For at vi virkelig skulle få tak i poenget, henviste Jesus til dette som et advarende eksempel da han talte om hvor viktig det er å forlate den gamle ordning i vår tid. Han advarte mot å være overdrevent opptatt av materielle eiendeler da han sa kort og konsist: «Tenk på Lots hustru!» (1. Mosebok 19: 12—26; Lukas 17: 31, 32) Hva kan beskytte oss mot de snarer som israelittene og Lots hustru falt i?

’DE LENGTER ETTER ET BEDRE LAND’

9. Hva er tro, og hvordan kan vi få tro?

⁹ For ikke å bli påvirket til å se oss tilbake må vi framelske en stadig sterkere tro på det som ligger foran oss. Hebreerne 11: 1 (EN) definerer tro som «full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke ses». Troen er en garanti eller en forsikring om at vi vil oppnå det Gud har lovt. Den kan sammenlignes med et skjøte. Den er  basert på mektige vitnesbyrd, og som følge av det har vi vektige grunner for å tro på ting som vi ikke kan se med det bokstavelige øye. Det er ikke tale om lettroenhet eller om å være villig til å tro noe bare fordi det høres fint ut. For virkelig å ha tro må vi være så interessert at vi setter oss inn i de bevisene som ligger til grunn for troen. Vi må også tenke nøye over hvordan det vi lærer, får sin anvendelse i vårt eget liv, og lære oss å verdsette det av hele vårt hjerte.

10. a) Hvordan viste Abraham at han hadde tro, og hvor lenge? b) Hvordan kan vi vite at han gjorde det riktige?

¹⁰ Abraham hadde en slik tro. Som følge av det forlot han på Jehovas befaling den velstående byen Ur i Kaldea og flyttet langt bort, til Kanaan, et land som han aldri hadde sett før. Der bodde han som en fremmed. Han sluttet seg ikke til noen av bystatene for at de skulle gi ham sikkerhet. «Han ventet på byen med de faste grunnvoller [Jehovas messianske rike], den som har Gud til byggmester og skaper.» Hvis han stadig hadde lengtet tilbake til Kaldea, ville han ganske sikkert ha reist dit. Men det var ’et bedre land han lengtet etter: et himmelsk’. (Hebreerne 11: 8—16) Det var ikke bare noen få år eller i ti eller 20 år at Abraham lengtet etter dette ’bedre landet’. Han fortsatte å gjøre det helt til han døde, minst 100 år etter at han hadde forlatt Ur. Han sa ikke bare at han hadde tro; han viste det ved sine gjerninger. Han kan derfor være sikker på å oppnå lønnen. Abrahams håp om en oppstandelse er så sikkert at Jesus sa at ’Abraham lever for Gud’. — Lukas 20: 37, 38; Jakob 2: 18.

11. Hvordan viste Isak og Jakob at de også hadde tro?

¹¹ Men hvordan var det med Abrahams sønn Isak og Isaks sønn Jakob? De hadde aldri kjent den kaldeiske  livsstil. Men de syntes ikke at det var noen grunn til at de skulle prøve å finne ut hvordan den var. Da foreldrene deres fortalte dem om Jehovas løfter, la de seg dem på hjerte. De bygde opp en tro som var lik Abrahams. De ’lengtet også etter et bedre land’. Gud skammet seg ikke over dem. — Hebreerne 11: 9, 16, 20, 21; 1. Mosebok 26: 24, 25; 28: 20—22.

12. Hva var grunnen til at Esau og Dina kom opp i vanskeligheter?

¹² Men Jakobs bror Esau verdsatte ikke åndelige ting. Han giftet seg med kvinner som ikke tilbad Jehova. Han brydde seg ikke om det som var hellig, men solgte sin førstefødselsrett for et måltid. (1. Mosebok 25: 29—34; 26: 34, 35; Hebreerne 12: 14—17) Han hørte til den type mennesker som vil ha sine ønsker oppfylt med en gang. Jakobs datter, Dina, kom også opp i alvorlige vanskeligheter. Hvorfor? Fordi hun likte å være sammen med de hedenske «pikene i landet». — 1. Mosebok 34: 1, 2.

13. a) Hvordan er egentlig livet for dem som er en del av verden i vår tid? b) Hva vil beskytte oss mot å vende tilbake til verden?

¹³ Hvis du i likhet med Abraham, Isak og Jakob ’lengter etter et bedre land’, hvis du ser fram til å leve under Jehovas messianske rike, må du ikke la noe få deg til å vende tilbake til verden. Husk at verden har ingen varig framtid. «Men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» Og for et rikt, tilfredsstillende liv det kommer til å bli! — 1. Johannes 2: 17.

[Studiespørsmål]

 [Bilde på side 172]

Tenk på Lots hustru!