Kapittel 15

Spørsmålet om Riket skiller menneskene

1. Hvorfor står hver enkelt av oss overfor en viktig avgjørelse i forbindelse med spørsmålet om Riket?

HVER enkelt av oss står overfor en viktig avgjørelse. Det det hele dreier seg om, er vår holdning til Jehovas messianske rike med Jesus Kristus som konge. Dette spørsmålet skiller mennesker av alle nasjoner. På grunnlag av den handlemåte hver enkelt følger, blir han stilt i den ene av to grupper. Bare den ene av disse gruppene vil overleve den tilintetgjørelse verden står overfor. — Matteus 24: 40, 41.

2. a) Hvordan er dette messianske rike knyttet til stridsspørsmålet angående Jehovas overherredømme? b) Hva vil Riket snart bli, og hva bør vi derfor tenke alvorlig over?

² Jehova har allerede innsatt sin salvede Sønn, sin Messias, på tronen i himmelen. Da «hedningefolkenes tider» (LB) endte i 1914, gav Gud Jesus Kristus nasjonene til arv — «hele jorden til eie». (Salme 2: 6, 8) Det messianske rike med denne salvede konge på tronen er det middel Jehova Gud benytter for å gjennomføre sin egen vise og kjærlige hensikt med jorden. Din holdning overfor Riket viser derfor hvordan du ser på Jehovas universelle overherredømme. Snart skal dette messianske rike «knuse og gjøre ende på» hele det politiske system som nå hersker over menneskeheten, og bli den eneste regjeringen over hele jorden. (Daniel 2: 44; Åpenbaringen 19: 11—21) Hvor vil du være når dette riket begynner med å forvandle jorden til et paradis? Vil du være blant dem som blir ledet  fram til et liv i fullkommenhet? Jesus viste på hvilket grunnlag mennesker som nå lever, kan ha slike framtidsutsikter.

KONGEN OG HANS «BRØDRE»

3. Hvilken lignelse kom Jesus med i Matteus 25: 31—33?

³ Da Jesus fortalte sine disipler om «avslutningen på tingenes ordning», gjorde han bruk av forskjellige lignelser eller illustrasjoner. I den siste lignelsen sa han: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene til høyre for seg, og geitene til venstre.» — Matteus 24: 3, NW; 25: 31—33.

4. a) Hvilken forbindelse er det mellom denne lignelsen og Daniel 7: 13, 14? b) Hvilke spørsmål vil det være gagnlig å stille oss selv?

⁴ Legg merke til at Jesus her omtaler seg selv som «Menneskesønnen», slik som han allerede hadde gjort gjentatte ganger i denne profetien. (Matteus 24: 27, 30, 37, 39, 44) Det at han brukte dette uttrykket, minnet om det profetiske synet som Daniel hadde fått nesten 600 år tidligere, og som profeten skrev følgende om: «Videre så jeg i mine nattsyner: Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn [Jesus Kristus]. Han nærmet seg den gamle av dager [Jehova Gud] og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne.» (Daniel 7: 13, 14; Hebreerne 2: 5—8) Jesus Kristus har allerede fått denne herskermakten. Siden 1914 har han hersket fra den himmelske trone. Hvordan har du personlig reagert på hans herredømme? Vitner din levemåte  om at du har den rette respekt for denne kongen, som Gud selv har gjort til hersker over hele jorden?

5. Hvordan avgjør Kristus hvorvidt en persons påstand om at han anerkjenner ham som konge, er ekte?

⁵ Ord alene er ikke nok. Det er lett for en person å si at han tror på Guds rike, og at han elsker Jesus Kristus. Men i sin lignelse om sauene og geitene viste Jesus hva som ville være en viktig faktor når han skulle avgjøre om en person virkelig var det han gav seg ut for å være. Det ville være den måten han behandlet dem som representerte Kristus på jorden, hans «brødre», på. — Matteus 25: 40, 45.

6. Hvem er disse Kristi «brødre»?

⁶ Hvem er disse? Det er mennesker som Gud har utvalgt til å være Kristi medarvinger til det himmelske rike. De utgjør en gruppe på 144 000, og det er nå bare en rest igjen av dem på jorden. Fordi de er blitt «født på ny» ved Guds ånds virksomhet, er de Guds sønner, og av den grunn blir de i Bibelen omtalt som Jesu Kristi «brødre». (Johannes 3: 3; Hebreerne 2: 10, 11) Jesus regner det menneskene gjør mot disse «brødre», selv mot den «minste» av dem, som noe som blir gjort mot ham selv.

7. Hvorfor er Kristi «brødre» ikke medlemmer av kristenhetens kirkesamfunn?

⁷ Hvem er disse Kristi «brødre» i vår tid? Kan du regne med å finne dem blant kristenhetens kirkegjengere? Hva sa Jesus om sine sanne etterfølgere? «De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.» (Johannes 17: 16) Kan det virkelig sies om kristenhetens kirkesamfunn og deres medlemmer? Deres holdninger og oppførsel er i stor utstrekning ganske enkelt et speilbilde av det som er vanlig i den delen av verden hvor de er å finne. Kirkesamfunnenes innblanding i politikken er godt kjent. Da De forente nasjoners pakt ble utformet i 1945, var protestantiske,  katolske og jødiske delegasjoner til stede som rådgivere. I de senere år har pavene i Roma lovprist De forente nasjoner som «det siste håp om å oppnå enighet og fred», og som «det fremste forum for fred og rettferdighet». Kirkenes verdensråd, som har omkring 300 religiøse grupper som medlemmer, har til og med skaffet til veie midler som er blitt brukt til å finansiere politiske revolusjoner. Men vi bør huske hva Jesus Kristus sa til den romerske landshøvdingen Pilatus: «Mitt rike er ikke av denne verden.» — Johannes 18: 36.

8. a) Hva har hjulpet deg til å finne ut hvem Kristi «brødre» er? b) Hvor viktig er forkynnelsen av Riket for dem?

⁸ Kjensgjerningene viser at det bare er én gruppe som har tatt et fast standpunkt for Riket, og som gjør seg iherdige anstrengelser for å kunngjøre dette riket verden over, samtidig som den unngår på noen som helst måte å blande seg opp i verdens politiske anliggender. Denne gruppen er Jehovas vitner. Det er blant dem vi finner dem som er igjen av Kristi «brødre». De har fulgt sin Herres og hans apostlers eksempel og gått fra by til by og fra hus til hus for å gjøre menneskene kjent med det gode budskap om Guds rike. (Lukas 8: 1; Apostlenes gjerninger 8: 12; 19: 8; 20: 20, 25; se vers 20 i NW.) På et stevne Jehovas vitner (som da var kjent som de internasjonale bibelstudenter) holdt i Cedar Point i Ohio i USA i 1919, ble stevnedeltagerne minnet om at deres ’oppgave var og er å forkynne det herlige, kommende messianske rike’. Ved et lignende stevne i 1922 ble dette igjen understreket, og de fikk denne oppfordringen: «Forkynn, forkynn, forkynn om Kongen og hans rike!» De har fortsatt å gjøre dette verden over helt inntil denne dag, idet de har gjort bruk av alle midler de har hatt til rådighet. (Matteus 24: 14, NW) Det er på  grunn av deres virksomhet du er blitt stilt overfor spørsmålet om Riket. Hva vil du gjøre med det?

’DERE GJORDE DET MOT EN AV MINE BRØDRE’

9. a) Hvilken forbindelse er det mellom det som blir beskrevet i Matteus 25: 35—40, og tjenesten for Riket? b) Hvilken prøve er mennesker overalt blitt stilt på?

⁹ Kristi åndssalvede «brødre» er blitt satt på harde prøver fordi de modig har forkynt Guds rike, samtidig som de har holdt seg atskilt fra verden. (Johannes 15: 19, 21) Noen har lidd hunger og tørst og manglet klær. Mange har forlatt sitt hjem for å tjene på fremmede steder. Noen er blitt syke mens de har utført sin tjeneste, andre er blitt kastet i fengsel, og andre igjen har til og med lidd døden for forfølgernes hånd. Det disse Kristi «brødre» har opplevd, har gjort at mennesker av alle nasjoner er blitt stilt på en prøve. Vil kjærligheten til Gud og Kristus få dem til å hjelpe disse ambassadørene for det himmelske rike? (Matteus 25: 35—40; jevnfør 2. Korinter 5: 20, NW.) Den hjelp som blir gitt, må ikke i første rekke gis av humanitære grunner, men på grunn av at disse hører Kristus til, hvis Kongen skal regne det som blir gjort, som noe som blir gjort mot ham personlig. — Markus 9: 41; Matteus 10: 42.

10. a) Hvorfor kan ’geitenes’ innvending ikke godtas? b) Hva har på den annen side «sauene» gjort?

¹⁰ De som yter slik hjelp, blir av Jesus sammenlignet med sauer. De som unnlater å gi hjelp til hans «brødre», blir i Jesu lignelse omtalt som geiter. «Geitene» protesterer kanskje og sier at de ikke har sett Jesus Kristus. Men han har sendt sine tjenere til dem, og disse har tydelig vist hvem de er. Ikke alle «geitene» forfølger Kristi «brødre», men de har ikke en slik kjærlighet til den himmelske konge at de kommer hans representanter til hjelp. (Matteus 25: 41—45)  De holder fast ved den verden som har Satan Djevelen som sin usynlige hersker. «Sauene» kan heller ikke se Kristus bokstavelig. Men i motsetning til «geitene» viser de at de ikke er redde for å identifisere seg med Kristi «brødre» og gi disse forkynnerne av Guds rike sin støtte. «Sauene» vet hva de gjør, og de har truffet et valg til fordel for Guds rike med Jesus Kristus som konge. Det er derfor Kongen setter pris på det de gjør.

11. a) Hvordan kan folk bli dømt på det grunnlag som blir beskrevet her, trass i at de kanskje aldri har truffet en av Kristi «brødre»? b) Hva er det som garanterer at dette arbeidet vil ha fremgang?

¹¹ Men hvordan er det mulig for alle folkeslag å bli dømt på dette grunnlag? Sa ikke Jesus at hans «brødre», som Faderen skulle gi det himmelske rike, bare skulle utgjøre en ’liten hjord’? (Lukas 12: 32) Mange vil kanskje aldri selv komme i kontakt med dem. Det er sant. Men Kristi «brødre» utgjør kjernen i Jehovas vitners internasjonale organisasjon. Dette organiserte folket gjør mennesker overalt kjent med det viktige spørsmålet om Riket. Kristus leder selv hele dette arbeidet fra sin himmelske trone, idet han bruker englene som sine redskaper. I omkring 200 land og øysamfunn jorden over — selv der hvor forkynnelsen av Guds rike er forbudt av myndighetene — går atskillelsesarbeidet hele tiden framover, og en stor skare mennesker tar standpunkt på Guds rikes side.

12. a) Hvordan viser «sauene» hvilket standpunkt de har tatt? b) Hvorfor gjør de det?

¹² Hvordan viser de dette? Ved å samarbeide med de salvede og nidkjært kunngjøre at Riket hersker, og at det snart skal tilintetgjøre den verdslige ordning. På den måten viser de tydelig og klart at de har tatt standpunkt for Jehovas messianske rike, og drevet av kjærlighet oppfordrer  de andre til å gjøre det samme. Det er noe langt mer enn et ønske om å overleve som driver disse menneskene, som har en rett hjertetilstand. De elsker virkelig Jehova og hans veier. Riket med Kristus som konge, som er en foranstaltning fra Jehovas side, fyller deres hjerte med takknemlighet, og de ønsker at andre skal få del i dets velsignelser. De er derfor med på å avlegge et vitnesbyrd om Riket i så stor utstrekning de har anledning til å gjøre det. De følger Jesu veiledning til sine disipler og ’søker riket først’. De lar ikke bekymringer på grunn av materielle behov få skyve Riket på annenplassen. På denne måten har de utsikter til å få del i storslagne velsignelser. — Matteus 6: 31—33.

VIL DU ’ARVE RIKET’?

13. a) Helt siden når har Jehova hatt en belønning i tankene for disse velvillige menneskene? b) Hva betyr det for dem å ’arve riket’?

¹³ Det er virkelig storslagne ting i beredskap for dem som viser seg å være «sauene» i Jesu lignelse. Fra sin himmelske trone sier han til dem: «Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll ble lagt!» (Matteus 25: 34, EN) Helt siden «verdens grunnvoll ble lagt», helt fra den tid da Adam og Eva fikk barn som kunne høste gagn av Guds foranstaltning for å løskjøpe menneskene, har Jehova ifølge 1. Mosebok 3: 15, 16 hatt en belønning i tankene for disse «sauene». (Jevnfør Lukas 11: 50, 51.) De har mulighet til å få oppleve det gjenopprettede paradis og oppnå det fullkomne menneskelige liv som Adam tapte. Det at de ’arver riket’, betyr ikke at de vil komme til himmelen, for lignelsen viser at «sauene» ikke er de samme som kongens «brødre», som skal arve det himmelske rike. «Sauene» må derfor være jordiske undersåtter av dette himmelske rike. Liddell og Scotts Greek-English  Lexicon sier at det greske uttrykket basileía, som her er oversatt med «rike», også kan ha en passiv betydning og da innebære tanken om å «bli styrt av en konge». Det er tydeligvis i denne betydningen det er brukt her.

14. Hvordan vil den dom «geitene» får, stå i kontrast til det «sauene» arver?

¹⁴ Når «geitene» går bort til «evig avskjærelse», når de blir tilintetgjort fullstendig som ved ild, vil «sauene» bli beskyttet av den messianske konge. (Matteus 25: 41, 46, NW; jevnfør Åpenbaringen 21: 8.) De vil ikke behøve å dø, men vil bli bevart gjennom den store trengsel og få komme inn på den herlige ’nye jord’, som vil være fri for Satans og hans onde ordnings ødeleggende innflytelse. Denne velsignelsen vil bli dem til del fordi de treffer en rett avgjørelse i spørsmålet om Riket nå.

15. a) Hvordan vet vi at denne lignelsen får sin anvendelse nå? b) Hvilket arbeid er derfor av stor betydning?

¹⁵ Det vil være en alvorlig feiltagelse å trekke den slutning at fordi tilintetgjørelsen av «geitene» er evig, vil lignelsen ikke kunne få sin anvendelse før senere, kanskje i løpet av Kristi tusenårige styre. Nei, Jesus fortalte denne lignelsen som en del av tegnet på «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3, NW) Det han beskriver, finner sted etter at han er innsatt på tronen, men mens hans «brødre» fremdeles befinner seg i kjødet og opplever de vanskeligheter han nevner. Vi lever i denne tiden, og den løper hurtig ut. Det er derfor av største betydning at en ikke bare selv setter hele sin lit til Riket, men også hjelper andre til å innse betydningen av å gjøre det nå.

[Studiespørsmål]