En bok som det er blitt gitt et galt bilde av
En bok som det er blitt gitt et galt bilde av
«Den lære som går ut på at jorden beveger seg omkring sin egen akse og rundt solen, er falsk og fullstendig i strid med De hellige skrifter.» Dette uttalte den katolske kirkes indekskongregasjon i et dekret i 1616.1 Stemmer ikke Bibelen overens med vitenskapelige kjensgjerninger? Eller er det blitt gitt et galt bilde av den?
VINTEREN 1609/10 rettet Galileo Galilei det nyutviklede teleskopet sitt mot himmelrommet og oppdaget fire måner som gikk i bane rundt planeten Jupiter. Det han så, motbeviste den oppfatning som fram til da hadde vært gjeldende, nemlig at alle himmellegemene går i bane rundt jorden. Før dette, i 1543, hadde den polske astronomen Nicolaus Copernicus framsatt den teori at planetene går i bane rundt solen. Galilei beviste at dette var en vitenskapelig sannhet.
De katolske teologene betraktet imidlertid dette som kjetteri. Den katolske kirke hadde i lang tid hevdet at jorden var universets sentrum.2 Denne oppfatningen var basert på en bokstavelig fortolkning av skriftsteder som sa at jorden var grunnlagt på «grunnfestede steder; den skal ikke bli brakt til å vakle, ikke til uavgrenset tid, eller til evig tid». (Salme 104: 5) Galilei ble innkalt til Roma og måtte møte for inkvisisjonen. Etter strenge forhør ble han tvunget til å tilbakekalle det han hadde sagt, og han satt i husarrest resten av livet.
I 1992, omkring 350 år etter Galileis død, erkjente den katolske kirke endelig at han hadde hatt rett likevel.3 Men hvis Galilei hadde rett, betyr da det at det Bibelen sier, er galt?
Hva skriftstedene egentlig betyr
Galilei trodde at Bibelen var sann. Når hans vitenskapelige oppdagelser var i strid med den gjeldende fortolkningen av visse skriftsteder, trakk han den slutning at teologene ikke hadde forstått skriftstedene riktig. Som han skrev: «To sannheter kan aldri motsi hverandre.»4 Han mente at nøyaktige vitenskapelige formuleringer ikke er i strid med det dagligdagse språket Bibelen bruker. Men teologene ville ikke la seg overbevise. De hevdet at alt det Bibelen sa om jorden, skulle oppfattes bokstavelig. Dermed forkastet de Galileis oppdagelser, og det førte til at de ikke forstod slike bibelske uttalelser riktig.
Vår sunne fornuft sier oss at når Bibelen taler om «jordens fire hjørner», betyr ikke det at bibelskribentene trodde at jorden var firkantet. (Åpenbaringen 7: 1) Bibelen er skrevet i et språk som alminnelige mennesker kan forstå, og bruker ofte billedlige uttrykk. Når Bibelen sier at jorden har «fire hjørner», en fast «grunnvoll», «sokler» og en «hjørnestein», kommer den ikke med en vitenskapelig beskrivelse av jorden; det er tydelig at den bruker billedspråk, slik vi ofte gjør i vår dagligtale. * — Jesaja 51: 13; Job 38: 6.
I sin bok Galileo Galilei skrev biografen L. Geymonat: «Trangsynte teologer som ønsket å begrense vitenskapen på grunnlag av Bibelens tankegang, oppnådde ikke annet enn å bringe Bibelen i vanry.»5 Og det gjorde de til gagns. Det var i virkeligheten teologenes fortolkning av Bibelen — og ikke Bibelen i seg selv — som la urimelige restriksjoner på vitenskapen.
Religiøse fundamentalister i vår tid forvrenger Bibelen på lignende måte når de påstår at jorden ble skapt på seks 24-timers dager. (1. Mosebok 1: 3—31) Et slikt syn stemmer verken med vitenskapen eller med Bibelen. Bibelen bruker ordet «dag» på forskjellige måter, om tidsperioder av varierende lengde, akkurat som vi gjør i vår dagligtale. I 1. Mosebok 2: 4 blir de seks skapelsesdagene under ett omtalt som en «dag». Det hebraiske ordet som blir oversatt med «dag» i Bibelen, kan ganske enkelt bety «en lang tid».6 Det er følgelig ingen bibelsk grunn til å påstå at skapelsesdagene var på 24 timer hver. Når fundamentalistene lærer at de var det, stiller de Bibelen i et galt lys. — Se også 2. Peter 3: 8.
Opp gjennom historien har teologene ofte forvrengt det som står i Bibelen. La oss se på noen andre eksempler på at kristenhetens religionssamfunn har stilt Bibelen i et galt lys.
Stilt i et galt lys av religionssamfunnene
De som sier at de følger Bibelen, sverter ofte omdømmet til den boken som de hevder at de setter så høyt, ved sine gjerninger. Såkalte kristne har utgytt hverandres blod i Guds navn. Men Bibelen sier at de som følger Kristus, skal «elske hverandre». — Johannes 13: 34, 35; Matteus 26: 52.
Noen prester flår hjorden ved å lokke fra dem penger de har arbeidet hardt for å skaffe seg, stikk i strid med Bibelens formaning: «Dere har fått det for intet; gi det for intet.» — Matteus 10: 8; 1. Peter 5: 2, 3.
Det er innlysende at vi ikke kan bedømme Bibelen etter det mennesker som bare siterer den eller hevder at de lever etter den, sier og gjør. En som er fordomsfri, vil selv ønske å finne ut hva Bibelen står for, og hvorfor den er en slik bemerkelsesverdig bok.
[Fotnote]
^ avsn. 8 Selv de mest prosaiske astronomer i vår tid sier at solen, stjernene og stjernebildene «står opp» og «går ned», mens det i virkeligheten bare ser ut som om de beveger seg, på grunn av jordens rotasjon.
[Bilde på side 4]
To av Galileis teleskoper
[Bilde på side 5]
Galilei møter sine inkvisitorer
