Kapittel 16

En jord hvor det ikke finnes sykdom og død

HVOR lykkelige vil ikke vi mennesker bli når sykdom og død for evig blir fjernet fra jorden! Da vil det ikke lenger være noen som gråter på grunn av sorg og lidelse. Aldri mer vil noen lide fryktelige smerter og bli forferdelig vansiret på grunn av sykdom. Alderdomssvakhet, som nå bringer mange i en ytterst fortvilt og hjelpeløs tilstand, vil ikke lenger gjøre seg gjeldende. Menneskene vil overalt være i besittelse av ungdommelig styrke og vitalitet. De vil aldri mer ha den minste grunn til å sørge!

Dette er ikke fri fantasi. Det er nettopp dette som er Jehova Guds hensikt. Jehova ønsker at menneskene skal oppnå noe langt mer enn å leve noen få år som er fylt med problemer og lidelser. — Åpenbaringen 21: 3, 4.

KAN DET FØRE TIL VELDIGE PROBLEMER?

Men ville det ikke oppstå andre alvorlige problemer hvis sykdom og død ble fjernet fra jorden? Noen vil kanskje spørre: Hvor skulle alle bo? Ville ikke det at sykdom og død ble fjernet, hurtig føre til at jorden ble overbefolket, noe som ville gjøre livet ubehagelig og skape stor matmangel?

Det har aldri vært Guds hensikt at jorden skulle bli overbefolket. Gud sa til de fullkomne menneskene Adam og Eva: «Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden.» (1 Mosebok 1: 28) Å ’oppfylle’ jorden er  noe helt annet enn å overbefolke den. Hvis noen ba deg om å fylle et glass med saft, ville du ikke fortsette å helle saft i glasset inntil det rant over. Når glasset var passelig fullt, ville du stoppe. Når jorden var passelig oppfylt med mennesker, ville Gud likeledes sørge for at befolkningsøkningen opphørte.

Vi bør dessuten ikke bedømme jordens evne til å opprettholde menneskers og dyrs liv ut fra det vi ser og hører i dag. Mens store folkemengder blir trengt sammen i byer, er store deler av jorden tynt befolket. Hvis jordens nåværende befolkning ble jevnt fordelt, ville hvert menneske få omtrent 24 mål fruktbar jord. Dette ville virkelig være mer enn nok plass!

Grunnen til at så mange sulter i forskjellige deler av verden, er ikke at det er umulig å produsere mer mat på jorden. Den utbredte matmangel skyldes snarere at maten blir ulikt fordelt. Enkelte steder er det overflod, mens det andre steder er stor mangel. Jorden kan i virkeligheten produsere mye mer enn den nå gjør. I 1970 anslo De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk at jorden hadde muligheter for å brødfø omkring 42 ganger så mange mennesker som det nå er i verden.

Det menneskene allerede har gjort i noen områder på jorden, gir en idé om hvor store muligheter det er for å øke jordens produksjonsevne.

Imperial Valley i California var en gang en ugjestmild, uoppdyrket ørken. Men kunstig vanning av den mineralrike ørkenjorden har forvandlet denne dalen til et av de fruktbareste landbruksområder i De forente stater.

Selv om Europa bare har om lag halvparten så stort landbruksareal som Nord-Amerika, blir det her ved mer intensiv drift produsert omtrent like mye mat som i Nord-Amerika.

 Det kan ikke være tvil om at flere arealer kunne utnyttes bedre ved intensiv drift, og det uten at de vakre skogene og markene ble ødelagt.

Det er enda en faktor som vil garantere at det blir tilstrekkelig med mat på en jord som er passe oppfylt av dyr og mennesker. Hvilken faktor er det? Jo, under Guds rikes administrasjon, som blir ledet av Guds Sønn, Jesus Kristus, vil menneskene få guddommelig hjelp og veiledning. Ingen kjenner jorden bedre enn Gud, for han er dens Skaper. Og under hans rikes vise administrasjon kommer jorden til å bli meget fruktbar. Det kommer til å bli slik som det var i det gamle Israel: «Landet har gitt sin grøde; Gud, vår Gud, velsigner oss.» — Salme 67: 7.

Tørre ørkener og andre uproduktive områder omfatter millioner av mål, som uten tvil kan gjenvinnes. Når menneskene får det nødvendige vann ved Guds hjelp, vil det ikke være uten noen historisk parallell. I det sjette århundre før Kristus vendte tusener av jøder som en oppfyllelse av Guds profetiske løfter tilbake til Jerusalem fra Babylon. (Esras 2: 64—70) De fulgte tydeligvis en direkte rute som gikk gjennom den ugjestmilde syriske ørken. Men Gud sørget for at de fikk det de trengte til livets opphold. Og om deres hjemland hadde han forutsagt: «Kilder bryter fram i ørkenen, og bekker i ødemarken.» — Esaias 35: 6.

Når Gud gjorde dette i fortiden, har vi god grunn til å vente at han skal gjøre det i langt større målestokk under sitt rikes administrasjon ved Kristus.

Vi trenger ikke å frykte for at det skal bli dårlige forhold på en jord hvor det ikke finnes sykdom og død. Den vil ikke bli overbefolket, men alle vil kunne få nok mat.

Rikets administrasjon ved Guds utnevnte Konge,  Jesus Kristus, og hans 144 000 medregenter vil sørge for at det blir dratt omsorg for jordens beboere. Esaias’ profeti viser at det vil bli overflod av nærende mat, for den sier: «[Jehova], hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med . . . fete, margfulle retter, med klaret gammel vin.» — Esaias 25: 6.

Vi kan ha tillit til Jehova Gud, som Bibelen sier følgende om: «Du opplater din hånd og metter alt levende med velbehag.» (Salme 145: 16) Han har aldri unnlatt å oppfylle sine løfter. Bibelen sier: «Ikke ett ord ble til intet av alle de gode ord [Jehova] hadde talt til Israels hus; det ble oppfylt alt sammen.» — Josva 21: 45.

HVORDAN SYKDOM OG DØD SKAL BLI FJERNET

Jehova Gud har ikke bare lovt å skaffe til veie de materielle ting menneskene trenger for å kunne glede seg over livet, men han har også lovt noe som er langt mer verdifullt. Hva er det? Befrielse fra sykdom og død. Like etter Esaias’ kunngjøring om at det er Guds hensikt å gjøre et stort gjestebud, følger dette løftet: «Han skal oppsluke døden for evig, og Herren, [Jehova], skal tørke gråten av alle ansikter.» — Esaias 25: 8.

I harmoni med det løfte Gud ga her, vil Rikets administrasjon ved Jesus Kristus og hans medregenter arbeide for å frigjøre menneskene fra døden. Ettersom sykdom og død skyldes at vi er blitt født som syndere på grunn av den arv vi har fått fra det første menneske, Adam, må syndens dødbringende virkninger bli fjernet. På hvilket grunnlag kan de bli det?

Grunnlaget må være en ordning som oppfyller rettferdighetens krav. Det må derfor være en ordning som gjenoppretter den skade som ble forårsaket ved Adams opprør. Det Adam forspilte, må gjenvinnes.  Den pris som måtte betales, var en løsepenge av nøyaktig samme verdi som det Adam forspilte, nemlig et fullkomment menneskelig liv med alle dets rettigheter og utsikter.

Ingen av Adams syndige etterkommere kunne tilveiebringe en slik løsepenge. Dette blir tydelig vist i Salme 49: 8: «En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham.» Men Kristus Jesus kunne gjøre det, for han var et fullkomment menneske, og han ofret villig sitt liv og ga derved «sitt liv til en løsepenge for mange». — Matteus 20: 28.

Som følge av at Jesus Kristus ofret sitt fullkomne menneskeliv, kan han anvende verdien av sitt sonoffer for å utfri menneskeheten av trelldommen under synden. Syndige tilbøyeligheter er blitt en del av den menneskelige natur, og det vil derfor ta tid før de enkelte blir hjulpet til å overvinne dem. Alle menneskelige undersåtter av Riket, hvor Jesus Kristus er Konge, vil bli opplært til å følge rettferdighetens vei. — Åpenbaringen 20: 12; Esaias 26: 9.

Dette betyr imidlertid ikke nødvendigvis at de som har en alvorlig legemsfeil eller skavank, må vente i lang tid før de blir kvitt sin lidelse. Da Jesus Kristus var her på jorden, helbredet han syke og vanføre øyeblikkelig på mirakuløst vis. En rekke av de helbredelser han utførte, fant sted mens han var usett av de syke og ikke i umiddelbar nærhet av dem. (Matteus 8: 5—13; 15: 21—28; Lukas 7: 1—10) Enhver som er alvorlig handikappet, for eksempel en som bare har ett bein eller én arm, og som lever når Riket begynner å ta seg av alle jordens anliggender, kan derfor ha håp om å bli øyeblikkelig helbredet på mirakuløst vis når Guds tid er inne til det. Hvor vidunderlig vil det ikke være å se at de blinde får synet tilbake, at de døve hører, og at de vanføre, vansirede og vanskapte blir helbredet!

 Men det å føre menneskene fram til fullstendig fullkommenhet i legeme og sinn vil være en gradvis prosess. Det krever at Jesu sonoffer blir anvendt, og at menneskene følger den veiledning som Rikets administrasjon gir. Det som kommer til å finne sted, kan sammenlignes med rehabiliteringen av en funksjonshemmet under ledelse av en dyktig terapeut. Under opplæringen kan den funksjonshemmede gjøre mange feil, men til slutt kan han komme så langt at han vil kunne leve et nyttig liv uten å være avhengig av andre. De framskritt han gjør, vil avhenge av hvordan han reagerer på den hjelp han får.

KVALIFIKASJONENE TIL DEM SOM SKAL REHABILITERE UFULLKOMNE MENNESKER

Jesus Kristus har alle de nødvendige kvalifikasjoner for å kunne rehabilitere menneskeslekten. Ettersom han har levd som menneske på jorden, har han personlig kjennskap til de problemer som ufullkomne mennesker har. Selv om han var fullkommen, ble han utsatt for lidelser og ble tynget av sorg i den grad at han gråt. Bibelens beretning sier: «Han har i sitt kjøds dager med sterkt skrik og tårer frambåret bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt, og således lærte han, skjønt han var Sønn, lydighet av det han led.» — Hebreerne 5: 7, 8.

På grunn av det Jesus Kristus opplevde da han var på jorden, kan vi være forvisset om at han vil være en forståelsesfull hersker. Han vil ikke behandle sine undersåtter på en hard måte, for han satte villig sitt liv til for menneskene. (1 Johannes 3: 16) Ettersom Jesus er Yppersteprest, vil han også vise medfølelse og befri dem som respekterer hans veiledning, for synden. Han vil ikke bli utålmodig med dem eller få dem til å  føle seg sønderknust når de snubler og gjør noe som ikke fullt ut gjenspeiler Guds personlighet. Med tanke på Jesu prestetjeneste sier Hebreerne 4: 15, 16: «Vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd. La oss derfor tre fram med frimodighet for nådens trone, for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.»

Selv om menneskene går framover mot fullkommenhet, kommer de likevel til å begå uoverlagte synder. Men ved å angre og be Gud om tilgivelse gjennom Ypperstepresten, Jesus Kristus, vil de få tilgivelse, og de vil fortsette å få hjelp til å overvinne sine svakheter. Åpenbaringen 22: 1, 2, som gir en billedlig beskrivelse av de foranstaltninger Gud har truffet for å skjenke menneskene liv og legedom, taler om «en elv med livsens vann, som rant, klar som krystall, ut fra Guds og Lammets trone. Mellom stadens gate og elven, på begge sider, sto livsens tre, som bar frukt tolv ganger og ga sin frukt hver måned; og bladene på treet var til legedom for folkene».

De som skal herske sammen med Jesus Kristus, er likeledes godt kvalifisert til å hjelpe menneskene. Disse medregentene er blitt utvalgt blant både menn og kvinner fra mange samfunnslag. (Galaterne 3: 28) Noen av dem har kommet fra miljøer som fikk dem til å gjøre seg skyldig i utukt, ekteskapsbrudd, homoseksuelle handlinger, tyveri, drukkenskap, ran og lignende. Men de angret, vendte om og begynte å leve et rent liv til pris og ære for Gud. (1 Korintierne 6: 9—11) Alle som skal være Jesu Kristi medkonger og medprester, må ved sin død bli funnet å være slike som elsker og øver rettferdighet, hater det onde og uselvisk bestreber seg  på å fremme sine medmenneskers velferd. — Romerne 12: 9; Jakob 1: 27; 1 Johannes 3: 15—17; Judas 23.

Det har ikke vært lett for dem å stå i en ren stilling innfor Gud. Det er blitt øvd et voldsomt press på dem for å få dem til å følge verdens selviske veier. Noen er blitt utsatt for et ytre press i form av bebreidelser, ukvemsord, motvilje og forakt. Jesus Kristus viste hva de kunne vente, da han sa: «Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder i hjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.» (Matteus 24: 9) Gjennom hele livet har de dessuten måttet kjempe for å holde sine syndige tilbøyeligheter under kontroll. En av dem, apostelen Paulus, sa om seg selv: «Jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.» — 1 Korintierne 9: 27.

Denne gruppen på 144 000 konger og prester kan derfor fullt ut forstå de problemer som Rikets undersåtter har. De måtte selv stri med dem og viste seg å være trofaste mot Gud trass i at de ble utsatt for store vanskeligheter.

IDEELLE FORHOLD PÅ JORDEN

På jorden vil dessuten forholdene være slik at menneskene blir hjulpet til å gjøre framskritt mot fullkommenhet. Bare de som har vist at de av hele sitt hjerte ønsker å gjøre Guds vilje, vil være tilbake når Riket har tilintetgjort sine fiender. Dette betyr at griskhet og selviskhet, som i første rekke har vært årsak til forurensningen av den maten vi spiser, det vannet vi drikker, og den luften vi innånder, vil være noe som hører fortiden til. Blant de overlevende vil det ikke finnes noen rasemessige og nasjonale skillelinjer. Alle  vil være forent i tilbedelsen av Jehova Gud, og de vil derfor handle som brødre og jage etter fred. Ikke engang villdyrene kommer til å skade menneskene eller deres husdyr. De profetiske ordene i Esaias 11: 6—9 vil ikke bare få en åndelig oppfyllelse, men de vil da også få en bokstavelig oppfyllelse:

«Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden ligge hos kjeet, og kalven og den unge løve og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal drive dem. Ku og bjørn skal beite sammen, deres unger skal ligge hos hverandre, og løven skal ete halm som oksen. Diebarnet skal leke ved hoggormens hule, og over basiliskens hull skal det avvente barn rekke ut sin hånd. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg; for jorden er full av [Jehovas] kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn.»

Ved hjelp av Rikets administrasjon vil Jehova Gud på en spesiell måte rette sin oppmerksomhet mot menneskene. Dette blir vist i et profetisk syn som er nedtegnet i Bibelens siste bok, Åpenbaringen. Når Riket begynner å utøve sin makt, billedlig framstilt ved at det nye Jerusalem stiger ned fra himmelen, «skal [Gud] tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort». — Åpenbaringen 21: 2—4.

Tenk over hva dette vil bety. Dette liv, som er fylt med lidelser og sorger, er avgjort ikke alt vi kan vente oss. Menneskene vil bli befridd for alle mentale, følelsesmessige og fysiske lidelser som skyldes ufullkommenhet. Angst på grunn av usikkerhet eller store ulykker og farer vil høre fortiden til. Nedtrykthet, tomhetsfølelse, ensomhet og andre følelsesmessige kvaler vil ikke eksistere mer. Aldri mer kommer folk til å skrike  eller ynke seg på grunn av voldsomme fysiske smerter. Bitre tårer vil ikke lenger fylle deres øyne og strømme nedover kinnene. Ingen vil ha noen grunn til å gi uttrykk for sorg. Når menneskene er blitt fullkomne både legemlig og mentalt, vil de virkelig finne glede i livet i all evighet. Ønsker du å være blant dem som får del i disse velsignelsene fra Gud?