Kapittel 13

Hva med helvetes ild?

’DET skal innrømmes,’ vil kanskje noen si, ’at det med ordet «dødsriket» i Bibelen aldri siktes til et pinested. Men taler ikke Bibelen om «helvetes ild»?’

Jo, mange oversettelser av de kristne greske skrifter (vanligvis kalt «Det nye testamente») bruker uttrykket «helvetes ild». Det greske ordet som blir gjengitt med «helvete», er geʹen·na (Gehenna). Men er Gehenna navnet på et brennende pinested? Ja, svarer mange av kristenhetens kommentatorer. Men de vet godt at sjelen ikke er udødelig. De vet også at udødelighet eller uforgjengelighet ifølge Bibelen er en belønning som utelukkende blir gitt til dem Gud finner verdig til å få den, og ikke en forbannelse som kommer over de ugudelige for at de skal bli pint i all evighet. — Romerne 2: 6, 7; 1 Korintierne 15: 53, 54.

Andre av kristenhetens kommentatorer erkjenner at Gehenna ikke er et sted med evig pine. I et verk med kommentarer til Bibelen heter det: «Gehenna var den helleniserte form av navnet ’Hinnoms dal’, en dal ved Jerusalem hvor ild ble holdt ved like for at den skulle fortære byens avfall. Dette er et sterkt bilde på endelig tilintetgjørelse.» — The New Bible Commentary, side 779.

Hva er sannheten? Den beste måten å finne det ut på er å undersøke hva Bibelen sier.

Ordet «Gehenna» forekommer 12 ganger i de kristne greske skrifters grunntekst. Disippelen Jakob bruker det én gang, og det forekommer 11 ganger i uttalelser  som blir tilskrevet Jesus Kristus og har tilknytning til en ugunstig dom. Disse skriftstedene lyder slik:

«Jeg sier eder at hver den som blir vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen; men den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for rådet; men den som sier: Du dåre! [og derved med urette dømmer og fordømmer sin bror som et dårlig menneske] skal være skyldig til helvetes [Gehennas] ild.» — Matteus 5: 22.

«Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel, men ikke kan slå sjelen i hjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete [Gehenna]!» — Matteus 10: 28.

«Jeg vil vise eder hvem I skal frykte for: Frykt for ham som har makt både til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete [Gehenna]! Ja, sier jeg eder, for ham skal I frykte.» — Lukas 12: 5.

«Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som farer over hav og land for å vinne en eneste tilhenger, og når han er blitt det, gjør I ham til et helvetes [Gehennas] barn, to ganger verre enn I selv er! I slanger! I ormeyngel! hvorledes kan I unnfly helvetes [Gehennas] dom?» — Matteus 23: 15, 33.

«Om din hånd frister deg, da hogg den av! det er bedre at du går vanfør inn til livet enn at du har dine to hender og kommer i helvete [Gehenna] i den uslokkelige ild . . . Og om din fot frister deg, da hogg den av! det er bedre at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og kastes i helvete [Gehenna] . . . Og om ditt øye frister deg, da riv det ut! det er bedre at du går enøyd inn i Guds rike enn at du har to øyne og kastes i helvete [Gehenna], hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slokkes.» — Markus 9: 43—48; se også lignende uttalelser i Matteus 5: 29, 30; 18: 8, 9.

«Også tungen er en ild; som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer; den smitter hele legemet og setter livets hjul i brann, og settes selv i brann av helvete [Gehenna; det vil si, urett bruk av tungen er like ødeleggende som Gehenna; den kan ha en slik virkning på hele det livsløp som en person begynner på når han blir født, at det kan føre til at han gjør seg fortjent til å få Gehennas dom].» — Jakob 3: 6.

Legg merke til at ingen av disse skriftstedene taler om noen bevisst tilværelse eller noen lidelse etter døden, selv om de setter ild i forbindelse med Gehenna.  I Matteus 10: 28 viste Jesus tvert imot at Gud kan «ødelegge», ikke bare legemet, men hele personen, sjelen, i Gehenna. Hva slags ødeleggelse er egentlig dette? Det vil vi bedre kunne forstå når vi foretar en nærmere undersøkelse av ordet «Gehenna».

GEHENNA — HINNOMS DAL

Selv om ordet «Gehenna» forekommer i de kristne greske skrifter, kommer det fra to hebraiske ord, Gaʹi og Hin·nomʹ, som betyr Hinnoms dal. Denne dalen lå sør og sørvest for Jerusalem. På den tid da de troløse kongene Akas og Manasse i Juda levde, var Hinnoms dal et sted hvor det ble utført avguderiske religiøse seremonier, deriblant fryktelige barneofringer. (2 Krønikebok 28: 1, 3; 33: 1, 6; Jeremias 7: 31; 19: 2, 6) Senere satte den gode kong Josias en stopper for den avgudsdyrkelse som ble drevet der, og gjorde dalen uskikket som et sted for tilbedelse. — 2 Kongebok 23: 10.

Tradisjonen forteller at Hinnoms dal deretter ble en søppelplass. Og Bibelen bekrefter dette. I Jeremias 31: 40 er det tydeligvis Hinnoms dal som blir kalt «dalen med de døde kropper og asken». Det fantes også en port som ble kalt «bossporten». Det ser ut til at den vendte ut mot den østlige enden av Hinnoms dal, der hvor den støter sammen med Kidron-dalen. — Nehemias 3: 13, 14, MMM.

Å sette Gehenna i forbindelse med den tilintetgjørelse som finner sted på en avfallsplass, er fullt ut forenelig med Jesu Kristi ord. Jesus omtalte Gehenna som det sted «hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slokkes». (Markus 9: 48) Han hentydet øyensynlig til at ilden alltid brente på avfallsplassen utenfor byen, og det kan være at det ble tilsatt svovel for at forbrenningen skulle bli mer effektiv. Der hvor ilden ikke kom til,  ville orm eller mark formere seg og fortære det som ikke brant opp.

Vi bør også merke oss at da Jesus talte om Gehenna på denne måten, innførte han ikke et begrep som var fullstendig fremmed for de hebraiske skrifter. I disse tidligere skrifter finner vi en praktisk talt identisk ordlyd i uttalelser om hva som skal skje med de ugudelige.

Esaias 66: 24 forutsier at de som har Guds godkjennelse, «skal gå ut og se på de døde kropper av de menn som er falt fra meg; for deres orm skal ikke dø, og deres ild skal ikke slokkes, og de skal være en gru for alt kjød». Det er tydelig at dette ikke er en billedlig framstilling av at noen pines, men av en fryktelig tilintetgjørelse. Det som er tilbake, er ikke bevisste sjeler eller ånder, men «døde kropper». Bibelen sier ikke her at det er menneskene som lever, men at det er ormen eller marken på dem som gjør det. Det tales ikke her om noen «udødelig sjel».

I Jeremias’ profeti blir Hinnoms dal satt i forbindelse med tilintetgjørelsen av troløse mennesker. «Se, derfor skal dager komme, sier [Jehova], da en ikke mer skal kalle dette sted Tofet eller Hinnoms sønns dal, men Drapsdalen. Og på dette sted vil jeg gjøre Judas og Jerusalems råd til intet, og jeg vil la dem falle for deres  fienders sverd og for de menns hånd som står dem etter livet; og jeg vil gi deres døde kropper til føde for himmelens fugler og for jordens dyr.» — Jeremias 19: 6, 7.

Legg merke til at Jeremias’ omtale av Hinnoms dal ikke gir den minste antydning om at mennesker skal pines etter døden. Det bildet han benytter, bringer tanken hen på fullstendig tilintetgjørelse, for det tales om «døde kropper» som blir fortært av åtselfugler og åtseldyr.

ET SYMBOL PÅ TILINTETGJØRELSE

Det Bibelen sier om Gehenna eller Hinnoms dal, viser således at dette stedet utgjør et passende symbol på tilintetgjørelse, ikke på pine. Joseph E. Kokjohn innrømmer dette i det katolske tidsskriftet Commonweal, hvor han sier:

«Det endelige straffested er tydeligvis Gehenna, Hinnoms dal, som en gang hadde vært et sted hvor mennesker ble ofret til hedenske guder, men som allerede i bibelsk tid var blitt en søppelplass, en avfallsdynge, utenfor Jerusalem. Her minnet stanken og røyken og ilden til stadighet innbyggerne om hva som skjedde med de ting som hadde tjent sitt formål — de ble tilintetgjort.»

At den tilintetgjørelse som blir symbolsk framstilt ved Gehenna, er varig, blir vist andre steder i Bibelen. Da apostelen Paulus skrev til de kristne i Tessalonika, sa han at de som voldte dem trengsel, skulle «bli straffet med evig undergang [evig tilintetgjørelse, NW], bort fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet». — 2 Tessalonikerne 1: 6—9, LB.

Bibelen gjør det således klart at de som av Gud blir kjent uverdig til liv, ikke skal lide evig pine i en bokstavelig ild, men en «evig tilintetgjørelse». De kommer ikke til å bli holdt i live noe sted. Helvetes eller Gehennas  ild er derfor bare et symbol på at denne tilintetgjørelsen er fullstendig.

Det er verdt å merke seg at Jesus Kristus sa til de religiøse ledere på sin tid: «I slanger! I ormeyngel! hvorledes kan I unnfly helvetes [Gehennas] dom?» (Matteus 23: 33) Hvorfor sa han det? Fordi disse religiøse lederne var hyklere. De ville gjerne bli sett opp til og tiltalt med prangende titler, men de hadde ikke noen aktelse for dem som de skulle hjelpe åndelig sett. De la tunge byrder i form av tradisjonelle vedtekter på andre, og de ringeaktet rett, barmhjertighet og trofasthet. De var falske lærere og satte menneskelige tradisjoner eller vedtekter høyere enn Guds Ord. — Matteus 15: 3—6; 23: 1—32.

Har du lagt merke til at det samme er tilfelle med de religiøse ledere i vår tid, spesielt i kristenheten? Vil det gå dem bedre enn det gikk de religiøse ledere innen jødedommen på den tid da Jesus utførte sin tjeneste på jorden? Nei, det vil det ikke, for kristenhetens religiøse ledere har i ulydighet gitt en feilaktig framstilling av Gud og «vår Herre Jesu evangelium». Så lenge de fortsetter å forkynne falske læresetninger, står de derfor i fare for å «bli straffet med evig undergang» eller «evig tilintetgjørelse».

Sannheten om hva helvete eller Gehenna er, burde hjelpe oss til å forstå hvor viktig det er å unngå enhver forbindelse med falsk religion. Som Jesus viste, er det ikke bare de falske religiøse ledere som befinner seg i fare, men også de som støtter dem. Jesus Kristus sa at en tilhenger av de skriftlærde og fariseerne var et ’helvetes [Gehennas] barn, to ganger verre enn de selv’. (Matteus 23: 15) De som blindt holder fast ved falsk religiøs lære i vår tid, kan følgelig ikke ha noe håp om å unngå å få en ugunstig dom av Gud.

 Samtidig som dette får oss til å tenke alvorlig over hvilken stilling vi står i, utgjør det en oppmuntrende forsikring for oss. Hvordan? Jo, vi kan være forvisset om at Jehova Gud ikke vil unnlate å straffe alvorlige overtredelser. Hvis noen ikke vil følge hans rettferdige lover, men med overlegg fortsetter å følge en ond handlemåte, kommer Jehova ikke til å la dem fortsette å forstyrre freden for de rettferdige stort lenger.

[Kart på side 113]

(Se den trykte publikasjonen)

KART OVER JERUSALEM DET FØRSTE ÅRHUNDRE

TEMPELOMRÅDET

HINNOMS DAL (GEHENNA)