Kapittel 9

Kan du snakke med de døde?

NÅR vi mennesker lever, føler vi trang til å snakke med våre kjære. Vi vil gjerne vite hvordan de har det. Når det står bra til med dem, blir vi glade. Men når vi får vite at de er i alvorlig fare på grunn av en naturkatastrofe eller en annen ulykke, blir vi bekymret. Da vil vi gjerne høre fra dem. Så snart vi får høre at de er i sikkerhet, blir vi beroliget.

Ønsket om å få vite hvordan det står til med avdøde slektninger, gjør at mange har lyst til å snakke med de døde. De vil gjerne vite hvorvidt deres kjære har det bra «hinsides». Men er det mulig å snakke med de døde?

Noen hevder at de fra tid til annen har følt at en avdød slektning eller venn har vært til stede, og at de har hørt hans stemme. Andre har hatt lignende opplevelser når de har oppsøkt spiritistiske medier. De tror at de gjennom disse mediene har hørt stemmer fra «den andre siden». Hva er det disse stemmene har fortalt? Jo, omtrent dette: ’De døde er meget lykkelige og tilfreds. De er fortsatt sterkt interessert i sine gjenlevende kjæres liv og kan se og høre alt de foretar seg.’

François Grégoire sier om slike budskaper: «Hva kan disse åndene fortelle oss? ’Det ser ut til at de først og fremst er ivrige etter å bevise hvem de er, og at de fortsatt lever’ . . . men om hvordan den hinsidige verden er, får vi ikke vite noe vesentlig, nei, vi får ikke engang den minste åpenbaring.» — L’au-delà.

 Hva mener du om slike budskaper? Tror du at det virkelig er de døde som taler? Kan disse stemmene være de dødes stemmer når Bibelen viser at sjelen eller ånden ikke fortsetter å leve når kroppen dør?

KONG SAULS OPPLEVELSE

Noen av dem som tror at de døde kan overbringe budskaper til de levende, sier at Bibelen bekrefter deres oppfatning. Et eksempel de henviser til, er noe kong Saul i det gamle Israel opplevde.

Fordi kong Saul var troløs mot Jehova Gud, fikk han ikke lenger guddommelig veiledning når han skulle utføre sine plikter. Da filistrene kom for å føre krig mot ham, søkte han i sin store fortvilelse hjelp hos et spiritistisk medium. Han ba henne om å mane fram den døde profeten Samuel. Bibelen forteller så om det som deretter skjedde:

«Da kvinnen [mediet] så Samuel, skrek hun høyt; og hun sa til Saul: Hvorfor har du narret meg? Du er jo Saul. Da sa kongen til henne: Vær ikke redd! Men hva så du? Og kvinnen sa til Saul: Jeg så en gud stige opp av jorden. Han spurte henne: Hvorledes ser han ut? Hun svarte: En gammel mann stiger opp, og han er svøpt i en kappe. Da forsto Saul at det var Samuel, og han kastet seg ned med ansiktet mot jorden. Og Samuel sa til Saul: Hvorfor har du urodd meg og hentet meg opp?» — 1 Samuel 28: 12—15.

Kom Saul her virkelig i forbindelse med den døde profeten Samuel? Hvordan kunne det være tilfelle når døden i Bibelen blir forbundet med stillhet, ikke med tale? Vi leser: «De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet.» — Salme 115: 17.

Andre skriftsteder kaster lys over dette spørsmålet. Det er for det første helt klart at Saul overtrådte Guds lov ved å oppsøke et spiritistisk medium. Både spiritistiske  medier (dødningemanere) og de som rådspurte dem, ble dømt til døden. (3 Mosebok 20: 6, 27) I Guds lov til Israel het det: «I skal ikke vende eder til dødningemanere og ikke ty til sannsigere, så I gjør eder urene ved dem.» (3 Mosebok 19: 31) «Når du kommer til det land [Jehova] din Gud gir deg, da skal du ikke ta etter disse folks vederstyggelige skikker. Det skal ikke finnes hos deg noen som . . . spør en dødningemaner, ingen sannsiger, ingen som gjør spørsmål til de døde.» — 5 Mosebok 18: 9—11; Esaias 8: 19, 20.

Hvorfor sa Guds lov at spiritistiske medier eller dødningemanere gjorde seg skyldig i «urene», «vederstyggelige» handlinger som fortjente døden, hvis de virkelig kunne komme i forbindelse med de døde? Hvorfor skulle kjærlighetens Gud stemple det som en fryktelig forbrytelse hvis folk på denne måten kom i forbindelse med sine avdøde kjære? Hvorfor skulle han hindre at de levende fikk trøstende budskaper fra de døde? Tyder ikke Guds holdning på at folk egentlig ikke snakker med de døde, men at det dreier seg om et fryktelig bedrag? Bibelen viser at det er nettopp dette som er tilfelle.

Tenk på bakgrunn av dette over det Saul opplevde. Han kom med denne innrømmelsen: «Gud er veket fra meg og svarer meg ikke mer, hverken ved profeter eller ved drømmer; så kalte jeg på deg [Samuel], for at du skulle la meg vite hva jeg skal gjøre.» (1 Samuel 28: 15) Det er innlysende at Gud ikke ville la et spiritistisk medium få omgå den beslutning han hadde truffet om ikke å meddele seg til Saul mer, ved å la det komme i forbindelse med en død profet og la ham overbringe et budskap fra Gud til Saul. I den siste delen av sitt liv hadde dessuten Samuel, som var en av Guds trofaste profeter, sluttet å ha noe som helst  å gjøre med Saul. Vil det ikke da være urimelig å trekke den slutning at Samuel var villig til å snakke med Saul ved hjelp av et spiritistisk medium, ved å benytte seg av en framgangsmåte som Gud fordømte?

Det er åpenbart at det må ha dreid seg om et bedrag, om noe som var så urent at spiritistiske medier og de som rådspurte dem, fortjente å bli straffet med døden. Det samme bedrag må ha ligget til grunn for de tilfelle da noen etter sigende har kommet i forbindelse med de døde i vår tid.

Noe som viser at dette er tilfelle, er at mange har begått selvmord under innflytelse av «stemmer» som de trodde kom fra det hinsidige. De har gitt avkall på  det mest dyrebare de hadde — livet — i et forsøk på å slutte seg til sine avdøde kjære. Andre har begynt å bli redd for å høre slike stemmer, for budskapene er ofte dystre og går ut på at det snart vil inntreffe en fryktelig ulykke eller et dødsfall. Hvordan kan slike stemmer komme fra noen god kilde? Hvem eller hva kan det være som står bak disse stemmene?

[Bilde på side 77]

Hvem var det som talte til Saul ved hjelp av det spiritistiske mediet i En-Dor?