Et lykkelig familieliv

Kan familier virkelig være lykkelige?

Hvordan er det mulig?

 Kjenner du noen familier som er så sammensveiste og lykkelige som dem du ser i denne traktaten? Familier overalt går i oppløsning. Skilsmisse, usikre arbeidsmuligheter, aleneforeldredilemmaer, frustrasjon — alt dette forverrer krisen. En familiesosiolog beklaget situasjonen og sa: «Forutsigelser om familiens død er nå blitt velkjent for alle.»

Hvorfor blir familier i vår tid bombardert med slike alvorlige problemer? Hvordan kan vi oppnå et lykkelig familieliv?

Opprinnelsen til familieordningen

For å besvare disse spørsmålene må vi vite hva som er opprinnelsen til ekteskapet og familieordningen. For hvis ekteskapet og familieordningen har en Opphavsmann — en Skaper — bør familiemedlemmene se hen til ham for å få rettledning, siden det er klart at han vet best hvordan vi fullt ut kan glede oss over familielivet.

Interessant nok er det mange som tror at det ikke er noen som har innstiftet familieordningen. Et oppslagsverk sier: «Noen forskere er tilbøyelige til å føre opprinnelsen til ekteskapet tilbake til paringen mellom dyr, som står lavere enn mennesket.» (The Encyclopedia Americana) Men Jesus Kristus snakket om mannens og kvinnens skapelse. Han siterte den bibelske beretning som autoritet og sa: «Det som Gud har forent i samme åk, skal ikke noe menneske skille.» — Matteus 19: 4—6.

 Jesus Kristus har rett. En intelligent Gud skapte de første menneskene og sørget for at de skulle få et lykkelig familieliv. Gud førte det første paret sammen i ekteskap og sa at mannen skulle «holde seg til sin hustru», og at de to skulle «være ett». (1. Mosebok 2: 22—24) Kan det så være at dagens familieproblemer skyldes streben etter en livsstil som er i strid med normer som Skaperen har fastsatt i sitt Ord, Bibelen?

Hva må til for å lykkes?

Som du sikkert er klar over, oppmuntrer den moderne verden folk til å dyrke sine egne interesser  og realisere seg selv. «Griskhet er bra,» sa en finansmann til studentene på en avslutningshøytidelighet i USA. «Du kan være grisk og likevel ha det godt med deg selv.» Men det å trakte etter materielle ting fører ikke til lykke. Materialisme er i virkeligheten en av de største enkeltårsakene som truer familielivet, for det kommer i veien for mellommenneskelige forhold og tapper folk for tid og penger. Tenk på den annen side på hvordan bare to bibelske ordspråk hjelper oss til å se hva som er viktig for vår lykke.

«En grønnsakrett med kjærlighet er bedre enn oksestek med hat.»

«Et tørt stykke brød i ro og fred er bedre enn festmåltid med trette i huset.»

Ordspråkene 15: 17; 17: 1.

Vektige ordspråk, ikke sant? Bare tenk hvor annerledes verden ville ha vært hvis hver familie prioriterte slik! Bibelen kommer også med verdifull veiledning om hvordan familiemedlemmene bør behandle hverandre. Se her på bare noen få av de retningslinjene den kommer med.

Ektemenn: ’Elsk din hustru som ditt eget legeme.’ — Efeserne 5: 28—30.

Enkelt, men svært praktisk! Bibelen sier også at en ektemann skal ’vise sin hustru ære’. (1. Peter 3: 7) Han gjør det ved å vie henne spesiell oppmerksomhet, blant annet ved å vise ømhet og forståelse og forsikre henne om at han er glad i henne. Han setter også pris på hennes meninger og hører på henne. (Jevnfør 1. Mosebok 21: 12.) Er du ikke enig i at enhver familie vil ha gagn av at mannen behandler sin kone med omtanke, akkurat som han selv ønsker å bli behandlet? — Matteus 7: 12.

Hustruer: «Ha dyp respekt for [din] mann.» — Efeserne 5: 33.

En hustru bidrar til familiens lykke ved å  hjelpe sin mann med å påta seg sitt tunge ansvar. Det var det som var meningen til å begynne med, for da Gud gav mannen en hustru, gav han «en hjelper til ham, som et motstykke til ham». (1. Mosebok 2: 18, New World Translation) Kan du se at det er til gagn for familielivet når en kone viser sin mann respekt ved å støtte ham i de avgjørelsene han treffer, og ved å samarbeide med ham for at familien skal nå de målene den har satt seg?

Ektefeller: «Ektemenn og hustruer må være trofaste mot hverandre.» — Hebreerne 13: 4, «Today’s English Version».

Når ektefellene er det, er det klart at det er til gagn for familielivet. Ekteskapsbrudd ødelegger ofte en familie. (Ordspråkene 6: 27—29, 32) Bibelen kommer derfor med denne fornuftige formaningen: «Gled deg over din ungdoms hustru . . . hvorfor ta fremmed kvinne i favn?» — Ordspråkene 5: 18—20.

Foreldre: «Lær [barna] den veien [de] skal gå.» — Ordspråkene 22: 6.

Når foreldrene vier barna oppmerksomhet og bruker tid på dem, vil familielivet så avgjort bli bedre. Bibelen oppfordrer derfor foreldre til å lære barna rette prinsipper ’når de sitter hjemme og når de går på veien, når de legger seg og når de står opp’. (5. Mosebok 11: 19) Bibelen sier også at foreldre skal vise barna at de er glad i dem, ved å tukte dem. — Efeserne 6: 4.

Barn: «Dere barn, vær lydige mot deres foreldre i forening med Herren.» — Efeserne 6: 1.

Det er nok så at det i denne lovløse verden ikke alltid er så lett å adlyde foreldrene sine. Men er du ikke enig i at det er fornuftig å høre på ham som har innstiftet familieordningen, og gjøre som han sier? Han vet hva som er best for at familielivet vårt skal bli lykkeligere. Gå derfor inn for å adlyde foreldrene dine. Bestem deg for at du skal motstå alle de fristelsene verden utsetter oss for, og som kan  få oss til å gjøre det som er galt. — Ordspråkene 1: 10—19.

Jo bedre hvert familiemedlem følger Bibelens veiledning, desto større gagn har familielivet av det. Familien vil ikke bare få en bedre tilværelse nå, men vil ha mulighet til å oppnå en vidunderlig framtid i den nye verden, som Gud har lovt. (2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 3, 4) Gjør det derfor til en vane å studere Bibelen sammen som en familie! Millioner av familier verden over har erfart at de virkelig har gagn av den rettledningen som blir gitt i den vakkert illustrerte boken Du kan få leve evig på en paradisisk jord.

Hvis det ikke står noe annet, er Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter brukt for de kristne greske skrifters vedkommende og den norske oversettelsen av 1978/85 for de hebraiske skrifters vedkommende.