Kapittel 1

Hva kan gjøre livet mer meningsfylt?

HAR du noen gang drømt om et bedre liv, enten der du bor nå, eller i et sydhavsparadis? De fleste av oss har sikkert gjort det en eller annen gang.

I 1891 reiste den franske kunstneren Paul Gauguin til Fransk Polynesia i sin søken etter et bedre liv. Men han ble snart innhentet av virkeligheten. Hans tidligere utsvevende liv førte til sykdom og lidelse både for ham selv og for andre. Da han følte på seg at han ikke hadde lenge igjen å leve, malte han det som er blitt beskrevet som ’en siste dokumentasjon av hans kunstneriske kraft’. Boken Paul Gauguin 1848—1903 — Bilder av en avhopper sier: «Fødsel og død spenner om den rekken av menneskelige virksomheter som fremstilles på dette bildet. En livets scene har Gauguin bygget opp . . . kunstneren [legger] her an på å tolke livet som en stor hemmelighet.»

Gauguin gav maleriet tittelen «Hvor kommer vi fra? Hva er vi? Hvor går vi hen?» *

Det er noe kjent ved disse spørsmålene. Det er mange tenkende mennesker som stiller dem. Etter å ha pekt på de vitenskapelige og tekniske framskritt menneskene har gjort, skrev en redaktør i The Wall Street Journal: «Når vi betrakter mennesket selv, dets dilemmaer og dets plass i universet, er vi ikke kommet stort lenger enn i tidenes morgen. Vi har fremdeles ikke fått svar på slike spørsmål som hvem vi er, hvorfor vi er til, og hvor vi går hen.»

Noen går helt opp i det å ta seg av familien, tjene til  livets opphold, reise eller dyrke andre personlige interesser, for de vet ikke om noe annet som kan gi livet mening. Albert Einstein sa en gang: «Det menneske som ser på sitt liv som meningsløst, er ikke bare ulykkelig; han er neppe livsdugelig.» Noen forsøker å gi livet mening ved å gå inn for de skjønne kunster, vitenskapelig forskning eller humanitært hjelpearbeid. Kjenner du noen som gjør det?

Det er forståelig at det oppstår grunnleggende spørsmål om meningen med livet. Foreldre som ser et lite barn dø av malaria eller en annen sykdom, spør: Hvorfor er det slike lidelser? Er det noen mening med det? Unge menn og kvinner som er vitne til fattigdom, sykdom og urettferdighet, grunner på det samme. Brutale kriger får ofte folk til å lure på om livet har noen mening.

 Selv om du kanskje ikke har opplevd slike lidelser, kan det være at du er enig med professor Freeman Dyson, som sa: «Jeg er i godt selskap når jeg gjentar de spørsmålene [som den bibelske skikkelsen] Job stilte. Hvorfor lider vi? Hvorfor er verden så urettferdig? Hva skal lidelser og ulykker være godt for?» Du vil kanskje også gjerne ha svar på disse spørsmålene.

Det ville bety mye å få tilfredsstillende svar. En professor som overlevde redslene i konsentrasjonsleiren Auschwitz, sa: «Det [er ikke] noe her i verden som så effektivt hjelper en til å overleve selv de verste forhold, som kunnskapen om at det er en mening i ens liv.» Han mente at det også er en sammenheng mellom den mentale helse og denne søken etter mening.

I århundrenes løp har mange søkt å finne svarene i religionen. Etter at Gautama (Buddha) hadde sett en syk mann, en gammel mann og en død mann, søkte han opplysning, eller mening, i religionen, men uten å tro på en personlig Gud. Andre har vendt seg til det kirkesamfunnet de har tilhørt.

Hvordan er det med folk i dag? Mange fokuserer på vitenskapen og avviser «religion» og «Gud» som irrelevante begreper. Boken Religion and Atheism sier: «Det ser ut til at jo flere vitenskapelige framskritt som blir gjort, jo mindre plass er det til Gud. Gud er blitt overflødig.»

Hvorfor blir troen på en Skaper avvist?

Tendensen til å avvise religion og troen på Gud har i virkeligheten sitt opphav i filosofier som har lagt vekt på den rene fornuft. Charles Darwin mente at «naturlig utvalg» er en bedre forklaring på den levende verden enn en Skapers eksistens. Sigmund Freud lærte at Gud er en illusjon. Og fra Friedrich Nietzsches tid og fram til i dag har det vært en utbredt oppfatning at  «Gud er død». Østens filosofier representerer et lignende syn. Buddhistiske lærere sier at det ikke er nødvendig å vite noe om Gud. Med hensyn til shinto sa professor Tetsuo Yamaori at «guder ikke er annet enn mennesker».

Det er tydelig at det er en utbredt skeptisisme når det gjelder Guds eksistens. Men er en slik skeptisisme berettiget? Du vet sikkert om noen eksempler på «vitenskapelige kjensgjerninger» som ble godtatt i tidligere tider, men som har vist seg å være fullstendig feilaktige. Slike synspunkter som at jorden er flat, og at hele universet beveger seg rundt vår klode, var utbredt i mange hundre år, men nå vet vi bedre.

Hva med senere vitenskapelige oppfatninger? Filosofen David Hume på 1700-tallet — som ikke godtok at det finnes en Skaper — kunne ikke gi noen forklaring på at livsformene på jorden er så komplisert oppbygd. Darwins teori skulle forklare hvordan livsformene har utviklet seg, men den forklarte ikke hvordan livet begynte, eller hvilken mening livet har for oss.

Det er følgelig mange vitenskapsfolk og lekfolk som føler at det er noe som mangler. De vitenskapelige teoriene prøver kanskje å forklare hvordan, men de viktigste spørsmålene dreier seg om hvorfor. Også de som er oppvokst i et miljø hvor folk flest tror at det finnes en Skaper, blir berørt av dette. En ung europeisk historiestudent sa: «Etter min oppfatning er Gud død. Hvis det virkelig fantes en Gud, hadde det ikke vært slike problematiske tilstander som det er, i verden. Uskyldige mennesker sulter; dyrearter blir utryddet . . . Tanken om en Skaper er det rene nonsens.» Fordi forholdene på jorden er som de er, er det mange som ikke kan forstå hvorfor en Skaper — hvis det da finnes en Skaper — ikke gjør noe for å bedre forholdene.

 Likevel er det tydelig at mange forkaster troen på en Skaper fordi de ikke vil tro. «Selv om Gud skulle si direkte til meg at jeg må forandre livet mitt, ville jeg ikke gjøre det,» sa en europeisk fabrikkeier til en av sine ansatte. «Jeg vil leve slik det passer meg.» Noen mener tydeligvis at hvis de innrømmet at det finnes en mektig Skaper, ville det komme i konflikt med deres frihet eller med den livsstilen de foretrekker. De sier kanskje: «Jeg tror bare det jeg kan se, og jeg kan ikke se en usynlig Skaper.»

Uansett hvorfor folk mener at de klarer seg uten en Skaper, blir spørsmål som gjelder livet og meningen med det, fremdeles stilt. Etter at menneskene hadde begynt å utforske verdensrommet, ble teologen Karl Barth spurt om hva han mente om denne teknologiske triumfen. Han sa: «Den løser ikke noen av de problemene som holder meg våken om natten.» I dag foretar mennesker reiser i verdensrommet og farer omkring i cyberspace. Tenkende mennesker ser likevel behovet for noe som kan gi livet deres mening.

Vi oppfordrer alle som har et åpent sinn, til å undersøke dette emnet nærmere. Boken Belief in God and Intellectual Honesty sier at kjennetegnet på en som er i besittelse av «intellektuell ærlighet», er at han er «villig til å granske det han tror er sant og riktig», og å «vie andre tilgjengelige vitnesbyrd tilbørlig oppmerksomhet».

Når det gjelder det emnet vi skal drøfte, kan slike «tilgjengelige vitnesbyrd» hjelpe oss når vi skal undersøke om det finnes en Skaper som står bak livet og universet. Hvis det finnes en Skaper, hvordan er så han? Har en eventuell Skaper en personlighet som betyr noe for vårt liv? Det at vi tenker over dette, kan kaste lys over hvordan vårt liv kan bli rikere og mer meningsfylt.

[Fotnote]

 [Helsides bilde på side 4]

[Bilde på side 6]

Gauguins maleri reiste spørsmål som gjaldt meningen med livet