Betrakter du livet og blodet som noe hellig?
Kapittel 20
Betrakter du livet og blodet som noe hellig?
1. a) Hvordan betrakter Gud livet? b) Hvordan kan vi vise at vi verdsetter livet og betrakter det som en gave fra Gud?
DET bør ikke overraske oss at Gud har et helt annet syn på livet enn verden har. For Gud er menneskenes liv hellig. Betrakter du livet som noe hellig? Vi er helt avhengige av Gud, som «gir alle liv og ånde og alle ting». (Apg. 17: 25—28; Sal. 36: 10) Hvis vi har samme syn på livet som Gud, vil vi verne om vårt liv. Men vi vil ikke bryte Guds lov for å redde livet. Vi har tillit til Guds løfte om at de som virkelig viser tro på hans Sønn, skal få evig liv. — Matt. 16: 25, 26; Joh. 6: 40; Jud. 21.
2. Hva slags innstilling til livet har verden, og hva slags tankegang fører det noen ganger til?
2 Satan Djevelen, denne verdens fyrste, har derimot vært «en morder fra begynnelsen». (Joh. 8: 44; 12: 31) Da han begynte å følge en opprørsk handlemåte, førte han døden over menneskene. Verdens voldspregede historie viser hvordan hans ånd har gjort seg gjeldende. Men Satan kan også opptre på en tilsynelatende helt annen måte. Mennesker som er påvirket av hans tenkemåte, hevder således at det er vel og bra å være religiøs, men når livet står på spill, bør en lytte til deres «ekspertuttalelser» i stedet for å sitere Bibelen. (Jevnfør 2. Korinter 11: 14, 15.) Hva vil du gjøre hvis du kommer opp i en situasjon hvor livet står på spill? Vi bør naturligvis ønske å behage Jehova.
3. a) Hvorfor bør vi spesielt være interessert i hva Bibelen sier om blodet? b) Les 1. Mosebok 9: 3—6 og Apostlenes gjerninger 15: 28, 29 og besvar deretter de spørsmålene som står under disse skriftstedene.
3 Guds Ord viser at det er en nær forbindelse mellom livet og blodet. Det sier: «En skapnings liv er i blodet.» Livet er hellig i Guds øyne, og det er også blodet. Blodet tilhører ham og må brukes bare på den måten han godkjenner. (3. Mos. 17: 3, 4, 11; 5. Mos. 12: 23) Vi bør derfor tenke nøye over hva han krever av oss i forbindelse med blodet.
Hvilke forhold krever at du er på vakt, så du ikke spiser dyreblod?
Hvordan ser du på det å drikke blod av mennesker (noe som ble gjort under romernes gladiatorkamper), i betraktning av det som står i vers 4 om dyreblod?
Hvem må de som utøser menneskeblod, først og fremst stå til ansvar overfor, ifølge versene 5 og 6?
Les Apostlenes gjerninger 15: 28, 29
Står det noe her som tyder på at disse kravene bare skulle gjelde i et begrenset tidsrom? Gjelder de oss?
Er menneskeblod unntatt fra det som er nevnt her?
Er det noe i skriftstedet som tyder på at en kan gjøre unntak i krisesituasjoner?
4. Hvilket skritt viser Bibelen at det kan være nødvendig for noen å ta for ikke å pådra seg blodskyld?
4 Når det gjelder menneskeblod, kan vi ikke trekke den slutning at vi er skyldfrie bare vi ikke myrder noen. Bibelen viser at de som tilhører en organisasjon som har blodskyld, må bryte enhver forbindelse med den for ikke å få del i dens synder. — Åp. 18: 4, 24; Mi. 4: 3.
5. Hvilken forbindelse har nidkjærhet i felttjenesten med det å være fri for blodskyld?
5 Guds tjenere har fått i oppdrag å forkynne et advarselsbudskap om den kommende ødeleggelse i den store trengsel, og de må trofast forkynne dette budskapet for ikke å pådra seg blodskyld. (Jevnfør Esekiel 3: 17—21.) Apostelen Paulus sa at han stod i gjeld til mennesker av alle folkeslag på grunn av den tjenesten han hadde fått i oppdrag å utføre. Først etter at han hadde avlagt et grundig vitnesbyrd for dem om Guds foranstaltning for frelse, følte han at han var fri for blodskyld når det gjaldt dem. (Rom. 1: 14, 15; Apg. 18: 5, 6; 20: 26, 27) Deltar du i felttjenesten på en måte som vitner om at du også er klar over det ansvar som påhviler deg?
6. På hvilke andre måter kan vi vise at vi har respekt for livets hellighet?
6 Dødsulykker er også noe vi bør tenke alvorlig over. Under Moseloven var det slik at de som av vanvare forårsaket at en annen mistet livet, ikke ble fritatt for skyld. De ble straffet. (2. Mos. 21: 29, 30; 5. Mos. 22: 8; 4. Mos. 35: 22—25) Hvis vi legger oss prinsippet i dette på hjertet, vil vi passe nøye på at vi ikke er årsak til dødsulykker, verken ved at vi kjører bil på en skjødesløs måte, ved at vi tar ufornuftige sjanser, eller ved at vi unnlater å treffe rimelige sikkerhetstiltak i vårt hjem eller på arbeidsplassen. Gjenspeiler din holdning at du virkelig verdsetter livets hellighet?
Hva med medisinsk bruk av blod?
7. a) Er det å overføre blod fra ett menneske til et annet forenelig med respekt for blodets hellighet? b) Hvorfor er det ufornuftig å hevde at påbudet om å ’holde seg borte fra blod’ bare gjaldt i det første århundre?
7 Blodoverføring er ikke noe nytt, men særlig nå i det 20. århundre er denne behandlingsmåten blitt brukt i stor utstrekning i den hensikt å redde liv. Både helblod og viktige blodbestanddeler blir brukt på denne måten. Det at en slik medisinsk behandlingsmåte blir benyttet, utgjør naturligvis ingen garanti for at pasienten ikke kommer til å dø. Noen ganger dør pasienten som en direkte følge av at det er blitt brukt blod. Men det er et spørsmål som er enda viktigere: Gjelder Bibelens krav om at vi må ’holde oss borte fra blod’, denne medisinske behandlingsmåten? Ja! Å føre blod fra en annen skapning, enten det er et menneske eller et dyr, inn i kroppen er et brudd på Guds lov. Det vitner om ringeakt for blodets hellighet. (Apg. 15: 19, 20) Det finnes ikke noe grunnlag for å hevde at påbudet om å ’holde seg borte fra blod’ bare gjaldt fremgangsmåter som var vanlige i det første århundre, og at det ikke gjelder moderne medisinske behandlingsmåter. Tenk over dette: Hvem ville påstå at Bibelens forbud mot mord ikke gjelder noe slikt som at en forbryter tar livet av noen med et gevær, siden geværet, slik vi kjenner det, ble oppfunnet lang tid senere? Og ville det være rimelig å hevde at forbudet mot drukkenskap bare gjaldt de alkoholholdige drikkene som var kjent i det første århundre, og ikke de sterke alkoholholdige drikkene vi har i dag? For dem som virkelig ønsker å behage Gud, er det ingen tvil om hva som ligger i befalingen om at de skal ’holde seg borte fra blod’.
8. a) Hvordan kan du avgjøre om en medisinsk behandlingsmåte er akseptabel for en kristen? b) Hvilke bibelske prinsipper kan hjelpe deg til å treffe en forstandig avgjørelse hvis en lege ønsker å tappe noe av ditt eget blod, lagre det og deretter føre det inn i kroppen din igjen under en operasjon? c) Hvordan kan en resonnere når det gjelder behandling som krever at blodet blir ført gjennom en maskin utenfor kroppen?
8 Enkelte medisinske metoder kan virke komplisert, og du vet ikke riktig hva de går ut på. Først og fremst bør du da be legen om å forklare hva han har tenkt å gjøre. Analyser så behandlingsmåten under bønn og i lys av bibelske prinsipper. Legen foreslår kanskje at noe av ditt eget blod skal bli tappet og lagret med tanke på å bli brukt senere, under en operasjon. Vil du gå med på det? Husk at ifølge den lov Gud gav gjennom Moses, skulle blod som ble tappet av en skapning, helles ut på jorden. (5. Mos. 12: 24) Vi er ikke underlagt loven, men poenget er at blodet er hellig, og at det må gis tilbake til Gud ved at det blir helt ut på hans fotskammel, jorden. (Jevnfør Matteus 5: 34, 35.) Hvordan kunne vi da lagre vårt eget blod og så føre det inn i kroppen igjen? Men sett at legen sier at blodet vil bli ledet gjennom en maskin utenfor kroppen og så direkte tilbake til kroppen igjen. Vil du samtykke i det? Noen har ment at de kan gjøre det med god samvittighet, forutsatt at maskinen på forhånd er fylt med en væske som ikke inneholder blod. De har betraktet maskinen som en forlengelse av kretsløpssystemet. Omstendighetene kan naturligvis variere, og det er du som må treffe avgjørelsen. Men du bør treffe en avgjørelse som gjør det mulig for deg å ha ren samvittighet. — 1. Pet. 3: 16; 1. Tim. 1: 19.
9. a) Hvilke skritt bør du ta for å forvisse deg om at din beslutning om å ’holde deg borte fra blod’ blir respektert? b) Hvordan kan vi noen ganger unngå en ubehagelig konfrontasjon i nødssituasjoner? c) Hva ville du gjøre hvis en lege eller en domstol prøvde å påtvinge deg blodoverføring?
9 For å forvisse deg om at legen vil respektere ditt ønske om å ’holde deg borte fra blod’, må du snakke med ham før det oppstår en medisinsk nødssituasjon. Hvis du blir innlagt på sykehus for å få behandling, bør du lage en skriftlig anmodning om at det ikke må bli brukt blod. Snakk også personlig om det med den legen som skal behandle deg. Men sett at det oppstår en uventet krise. Ubehagelige konfrontasjoner kan ofte unngås hvis du opptrer fornuftig og respektfullt overfor legen og ber ham om å gjøre sitt beste for å hjelpe deg, samtidig som han respekterer din kristne samvittighet. (Ordsp. 15: 1; 16: 21, 23) Men hva skal vi gjøre hvis velmenende leger og sykepleiere hevder at vi setter vårt liv i fare, og prøver å påtvinge oss blodoverføring? Troen på at Jehovas veier er rette, bør få oss til å være urokkelige. Vår lojalitet overfor Jehova bør få oss til å motstå ethvert press, for vi har valgt å lyde Gud mer enn mennesker. — Apg. 5: 29; jevnfør Job 2: 4; Ordspråkene 27: 11.
Hvor alvorlig er dette?
10. Hvorfor vil ikke vårt syn på saken bli forandret hvis noen påstår at en blodoverføring er nødvendig for å redde livet?
10 De som ennå ikke kjenner Jehova, vil kanskje synes at en viser respekt for livets hellighet ved å ta imot blodoverføring. Men vi må ikke glemme at mange av dem som framholder sterke argumenter til fordel for denne behandlingsmåten, også godkjenner at det blir tatt liv ved abort. Jehova vet mer om livet og blodet enn noen medisinsk «ekspert». Alle hans befalinger har vist seg å være til gagn for oss. De beskytter vårt nåværende liv og gir oss et sikkert håp om liv i framtiden. (Jes. 48: 17; 1. Tim. 4: 8) Er det annerledes med befalingen om at vi må ’holde oss borte fra blod’?
11. a) Hva var den eneste måten Jehova tillot israelittene å bruke blod på? b) Hvorfor er dette så viktig for oss som kristne?
11 Hvor viktig det er å ha respekt for blodets hellighet, fremgår av det Jehova sa om den eneste måten blodet kunne brukes på. «En skapnings liv er i blodet, og jeg har gitt dere blodet på alteret til soning for dere. Blodet soner fordi livet er i det. Derfor har jeg sagt til israelittene: Ingen av dere må spise blod.» (3. Mos. 17: 11, 12) Alt det dyreblodet som ble helt ut på Jehovas alter i samsvar med dette kravet, var et forbilde på Jesu Kristi dyrebare blod. (Hebr. 9: 11, 12; 1. Pet. 1: 18, 19) Når Guds lov kom med forbud mot å bruke blod på noen annen måte, understreket det hvor hellig Jesu blod er. På bakgrunn av dette forstår vi at enhver misbruk av blod er et uttrykk for grov ringeakt for Jehovas foranstaltning for frelse ved sin Sønn.
12. Hvorfor vil en kristen som risikerer å dø, ikke misbruke blodet i et forsøk på å redde livet?
12 Vi ville virkelig være kortsynte hvis vi vendte Gud ryggen når vi kom opp i en situasjon hvor vårt liv stod på spill. Selv om vi setter stor pris på den tjeneste samvittighetsfulle leger yter, prøver vi ikke å holde oss selv eller våre kjære i live noen få dager eller noen få år til ved å bryte Guds lov, som om dette liv skulle være alt. Vi tror på verdien av Jesu utgytte blod og det evige liv vi kan oppnå på grunnlag av det. Vi tror av hele vårt hjerte at trofaste tjenere for Gud — også de som dør — vil bli belønnet med evig liv. — Joh. 11: 25; 1. Tim. 4: 10.
Repetisjonsspørsmål
● Hvorfor er livet og blodet hellig? Hva er grunnen til at verden hevder noe annet?
● Hvordan viser vi respekt for blodets hellighet når det gjelder dyrene?
● På hvilke forskjellige måter bør vi alle vise at vi betrakter menneskenes liv som hellig? Hvor viktig er det å gjøre det?
[Studiespørsmål]
