Kapittel 12

Betydningen av dåpen

1, 2. a) Hvorfor bør vanndåpen være av interesse for hver enkelt av oss? b) Hvordan vil du kort besvare de spørsmålene som blir stilt i avsnitt 2?

I ÅR 29 ble Jesus døpt i Jordan-elven. Jehova selv iakttok det og gav uttrykk for at han godkjente det som fant sted. (Matt. 3: 16, 17) Tre og et halvt år senere, etter sin oppstandelse, gav Jesus sine disipler denne befalingen: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag [mennesker av alle nasjoner, NW] til disipler, idet dere døper dem.» (Matt. 28: 18, 19) Er du blitt døpt i samsvar med den befaling Jesus kom med ved denne anledningen? Eller har du planer om å bli døpt?

² Hvilken situasjon du enn er i, er det viktig å ha en klar forståelse av dåpen. Noen av de spørsmålene som bør tas i betraktning, er disse: Har de kristnes dåp i dag den samme betydning som Jesu dåp? Får alt det Bibelen sier om dåpen, sin anvendelse på deg? Hva innbefatter det å leve i samsvar med betydningen av den kristne vanndåp?

De former for dåp Johannes benyttet

3. Hvem var Johannes’ dåp begrenset til?

³ Omkring seks måneder før Jesus ble døpt, gikk døperen Johannes ut i Judeas ødemark og forkynte: «Vis anger, for himlenes rike er kommet nær.» (Matt. 3: 1, 2, vers 2 fra NW) Folk fra hele den trakten hørte hva Johannes sa, bekjente åpent sine synder og ble døpt av ham i Jordan. Dette var en dåp for jødene. — Apg. 13: 23, 24; Luk. 1: 13—16.

4. a) Hvorfor hadde jødene grunn til å angre’? b) Hva måtte de gjøre hvis de skulle unngå å bli ’døpt med ild’?

 ⁴ Disse jødene trengte å angre. I året 1513 f. Kr. hadde deres forfedre inngått en nasjonal pakt med Jehova Gud ved Sinai berg. Men de hadde ikke innfridd de forpliktelser de hadde under denne pakten, og ble derfor fordømt av den som syndere. Situasjonen var kritisk for dem. ’Jehovas dag, den store og skremmende’, som var forutsagt av Malaki, var nær, og i år 70 e. Kr. kom den over Jerusalem ved at byen ble ødelagt. Døperen Johannes, som hadde like stor nidkjærhet for den sanne tilbedelse som Elia, ble sendt i forveien for denne ødeleggelsen for å «gjøre folket vel forberedt for Herren». De trengte å angre sine synder mot lovpakten og i sitt hjerte og sinn bli rede til å ta imot Guds Sønn, som Jehova sendte til dem. (Mal. 4: 4—6; Luk. 1: 17; Apg. 19: 4) Som Johannes forklarte, skulle Guds Sønn døpe med hellig ånd (en dåp som trofaste disipler første gang opplevde på pinsedagen i år 33 e. Kr.) og med ild (noe som fant sted da de som ikke angret, ble rammet av ødeleggelsen i år 70 e. Kr.). (Luk. 3: 16) De jøder i det første århundre som ønsket å unngå å bli ’døpt med ild’, måtte bli døpt i vann som et symbol på sin anger og bli disipler av Jesus Kristus når denne muligheten åpnet seg for dem.

5. a) Hvorfor kom Johannes med innvendinger da Jesus kom for å bli døpt? b) Hva var Jesu dåp i vann et symbol på? c) Hvor alvorlig tok Jesus det å gjøre Guds vilje?

⁵ Blant dem som kom til Johannes for å bli døpt, var Jesus selv. Men hvorfor gjorde han det? Johannes visste at Jesus ikke hadde noen synder å bekjenne, og han sa derfor: «Jeg trenger å døpes av deg, og så kommer du til meg!» Men Jesu dåp skulle symbolisere noe annet. Han svarte derfor: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all  rettferdighet.» (Matt. 3: 13—15) Jesu dåp kunne ikke symbolisere anger på grunn av synd. Han behøvde heller ikke å innvie seg til Gud, ettersom han tilhørte et folk som allerede var innviet til Jehova. Den dåp han ble døpt med da han var 30 år gammel, den alder da en mann blant jødene ble regnet for å være voksen, symboliserte i stedet at han fremstilte seg for sin himmelske Far for å gjøre det som nå var hans vilje med ham. Guds vilje med hensyn til «mennesket Kristus Jesus» var at han skulle være opptatt med virksomhet i tilknytning til Riket, og også at han skulle gi sitt fullkomne menneskeliv som en løsepenge og derved tilveiebringe grunnlaget for en ny pakt. (Luk. 8: 1; 17: 20, 21; Hebr. 10: 5—10; Matt. 20: 28; 26: 28; 1. Tim. 2: 5, 6) Jesus tok det hans vanndåp symboliserte, svært alvorlig. Han tillot seg ikke å bli distrahert av andre interesser. Helt til slutten av sitt liv her på jorden fortsatte han å gjøre Guds vilje. — Joh. 4: 34.

Dåpen til døden

6. Hvilken annen dåp gjennomgikk Jesus, og i løpet av hvilken tidsperiode?

⁶ I samsvar med det Jesu dåp i vann symboliserte, gjennomgikk han også en annen dåp. Han visste at det oppdrag han hadde fått av Gud, ville føre til at han måtte ofre sitt menneskelige liv, men at han ville bli oppreist i ånden på den tredje dag. Han omtalte dette som en dåp. Denne ’dåpen’ begynte i år 29, men den ble ikke fullført før han virkelig døde og ble oppreist. Omkring tre år etter sin dåp i vann kunne han derfor med rette si: «En dåp må jeg døpes med; hvor tynget jeg er til den er fullført!» — Luk. 12: 50.

7. a) Hvem blir også døpt til døden? b) Hvem utfører denne dåpen?

 ⁷ De som skal regjere med Kristus i hans himmelske rike, må på lignende måte bli døpt til døden. (Mark. 10: 37—40; Kol. 2: 12) Når de dør, gir de for evig avkall på sitt menneskelige liv, akkurat som Jesus gjorde. Og når de blir oppreist, blir de forent med ham i himmelen for å herske sammen med ham. Dette er ikke en dåp som blir utført av noe menneske, men av Gud gjennom hans himmelske Sønn.

8. Hva betyr det at de også blir «døpt til Kristus Jesus»?

⁸ Om dem som blir døpt til Jesu død, sies det også at de blir «døpt til Kristus Jesus». Ved den hellige ånd, som de får gjennom Kristus, blir de forent med ham, sitt hode, som medlemmer av hans åndssalvede menighet eller som lemmer på hans «legeme». Fordi denne ånd setter dem i stand til å gjenspeile Kristi fine personlighet, kan det sies om dem at de alle blir «én person i forening med Kristus Jesus». — Rom. 6: 3—5; 1. Kor. 12: 13; Gal. 3: 27, 28, NW; Apg. 2: 32, 33.

Kristne disiplers dåp i vann

9. a) Fra hvilket tidspunkt ble den dåpen som disiplene fikk befaling om å utføre i Matteus 28: 19, utført? b) Vis ut fra de spørsmålene og skriftstedene som det er henvist til i dette avsnittet, hva dåpskandidatene må erkjenne.

⁹ Jesu første disipler ble døpt i vann av Johannes og ble så ledet til Jesus som dem som skulle komme til å utgjøre hans åndelige brud. (Joh. 3: 25—30) Under Jesu ledelse døpte de også i en viss utstrekning, og den dåpen de døpte med, hadde den samme betydning som Johannes’ dåp. (Joh. 4: 1—3) Fra og med pinsedagen i år 33 e. Kr. begynte de imidlertid å fullføre det oppdrag som de hadde fått, og som gikk ut på at de skulle døpe «i Faderens og Sønnens og den hellige ånds  navn». (Matt. 28: 19, NW) Du vil uten tvil finne det svært gagnlig å tenke over hva dette betyr, i lys av de skriftstedene som det er henvist til etter nedenstående spørsmål:

Hva må en som ønsker å bli døpt ’i Faderens navn’, erkjenne med hensyn til Faderen? (2. Kong. 19: 15; Sal. 3: 9; 73: 28; Jes. 6: 3; Rom. 15: 6; Hebr. 12: 9; Jak. 1: 17)

Hva må den som skal bli døpt i ’Sønnens navn’, erkjenne? (Matt. 16: 16, 24; Fil. 2: 9—11; Hebr. 5: 9, 10)

Hva må en som skal bli døpt i «den hellige ånds navn», tro? (Luk. 11: 13; Joh. 14: 16, 17; Apg. 1: 8; 10: 38; Gal. 5: 22, 23; 2. Pet. 1: 21)

10. a) Hva blir symbolisert ved den kristne vanndåp i dag? b) Hvordan skiller den seg ut fra Jesu egen dåp? c) Hva blir de som ifølge Bibelen er kvalifisert til å bli døpt, ved sin dåp?

¹⁰ De første som ble døpt i samsvar med den befaling Jesus gav, var jøder (og jødiske proselytter). De var som folk betraktet allerede innviet til Gud, og fram til år 36 e. Kr. tok han også spesiell hensyn til dem. Men da det privilegium å bli en kristen disippel ble holdt fram for samaritanene og hedningene, måtte de personlig innvie seg uforbeholdent til Jehova for å tjene ham som disipler av hans Sønn før de ble døpt. Dette er i samsvar med den betydning den kristne vanndåp har for alle den dag i dag — jødene innbefattet. Alle som blir sanne kristne, må gjennomgå denne ’ene dåp’. På den måten blir de kristne vitner for Jehova, ordinerte Ordets tjenere. — Ef. 4: 5; jevnfør Romerne 6: 13.

11. a) Hva tilsvarer den kristne vanndåp, og hvordan? b) Hva blir en kristen på den måten frelst fra?

¹¹ En slik dåp har stor verdi i Guds øyne. Dette henledet apostelen Peter oppmerksomheten på etter at han hadde nevnt hvordan Noah bygde en ark hvor han og hans familie ble bevart gjennom vannflommen. Han skrev: «Det som svarer til dette,  frelser også nå dere, nemlig dåpen (ikke avleggelsen av kjødets urenhet, men bønnen til Gud om en god samvittighet), ved Jesu Kristi oppstandelse.» (1. Pet. 3: 21, NW) Arken var et håndgripelig vitnesbyrd om at Noah hadde innviet seg for å gjøre Guds vilje og så trofast hadde utført det arbeid Gud hadde gitt ham i oppdrag å gjøre. Dette førte til at han ble bevart. På lignende måte forholder det seg med dem som har innviet seg til Jehova på grunnlag av troen på den oppstandne Kristus, som er blitt døpt som et symbol på dette, og som så fortsetter å gjøre det som det er Guds vilje at hans tjenere skal gjøre i dag. De blir frelst fra den nåværende onde verden. (Gal. 1: 3, 4) De er ikke lenger på vei til å bli tilintetgjort sammen med resten av verden. De er blitt frelst fra dette, og de har fått en god samvittighet av Gud.

Å INNFRI VÅRE FORPLIKTELSER

12. Hvorfor er ikke det at en person blir døpt, i seg selv en garanti for at han blir frelst?

¹² Det ville være en feiltagelse å trekke den slutning at det at en person blir døpt, i seg selv er en garanti for at han vil bli frelst. Dåpen er bare av verdi hvis en person virkelig har innviet seg til Jehova gjennom Jesus Kristus og deretter trofast gjør Guds vilje like til slutten. — Matt. 24: 13.

13. a) Hva er Guds vilje med hensyn til den måten døpte kristne bør bruke sitt liv på? b) Hvor viktig bør det være for oss å være en kristen disippel?

¹³ Guds vilje med Jesus hadde tilknytning til den måten han brukte sitt liv på som menneske. Han skulle gi sitt menneskelige liv ved å dø en offerdød. Vårt legeme må fremstilles for Gud ved at vi lever et selvoppofrende liv. Det må bare brukes for å gjøre Guds vilje. (Rom. 12: 1, 2) Vi ville så visst ikke gjøre det hvis vi fra tid til annen med vilje  oppførte oss lik verden rundt oss, eller hvis vi lot hele vårt liv dreie seg om selviske gjøremål, mens vi bare utførte en symbolsk tjeneste for Gud. (1. Pet. 4: 1—3; 1. Joh. 2: 15—17) Da en jøde ved en anledning spurte Jesus hva han skulle gjøre for å få evig liv, minnet Jesus ham om betydningen av å leve et moralsk rent liv, og deretter pekte han på nødvendigheten av å bli en kristen disippel, en etterfølger av Jesus, som er det viktigste i livet. Det kunne ikke komme på annenplassen i forhold til materielle interesser. — Matt. 19: 16—21.

14. a) Hvilket ansvar har alle kristne i forbindelse med Riket? b) Hva er noen av de effektive måter dette arbeidet kan utføres på, slik det blir illustrert på side 101? c) Hva vitner det at vi helhjertet deltar i denne virksomheten, om?

¹⁴ Vi bør også huske at Guds vilje når det gjaldt Jesus, innbefattet at han skulle utføre et viktig arbeid i tilknytning til Riket. Jesus ble salvet til å være konge. Men mens han var på jorden, vitnet han også nidkjært om Riket. Vi har et lignende vitnearbeid å utføre, og vi har all grunn til å delta i det på en helhjertet måte. Når vi gjør det, viser vi at vi verdsetter Jehovas overherredømme, og at vi elsker våre medmennesker. Vi viser også at vi er forent med andre tilbedere verden over, med mennesker som alle er vitner for Riket, idet vi har målet — evig liv under Riket — for øye.

Repetisjonsspørsmål

● Hvilke likhetspunkter og hvilke ulikheter er det mellom Jesu dåp og vanndåpen i dag?

● Hvem var Johannes’ dåp for? Hvem blir døpt til døden? Og hvem blir «døpt til Kristus Jesus»?

● Hva innbefatter det å innfri de forpliktelser som følger med den kristne vanndåp?

[Studiespørsmål]

 [Ramme/bilder på side 101]

På hvilke måter forkynner du Riket?

Fra dør til dør

Ved å foreta gjenbesøk hos interesserte

På hjemmebibelstudier

På gaten

For skolekamerater

For arbeidskamerater