Kapittel 21

«De er ikke av verden»

1. a) Hva bad Jesus om da han bad for sine disipler kvelden før han døde? b) Hvorfor var det så viktig å holde seg atskilt fra verden?

KVELDEN før Jesus ble pælfestet, bad han inderlig for sine disipler. Fordi han visste at Satan kom til å utsette dem for et stort press, sa han til sin Far: «Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.» (Joh. 17: 15, 16) Hvorfor er det så viktig å holde seg atskilt fra verden? Fordi Satan er verdens hersker. De som er av verden, er underlagt hans herredømme. (Joh. 14: 30; 1. Joh. 5: 19, NW) I betraktning av dette er det av stor betydning for alle kristne å forstå hva som ligger i uttrykket «ikke av verden». Hvordan kan det sies at Jesus ikke var av verden?

2. På hvilke måter var Jesus «ikke av verden»?

² Jesus isolerte seg absolutt ikke fra andre. Han var «ikke av verden», men det betydde ikke at han manglet kjærlighet til andre. Han gikk tvert imot fra by til by og fortalte dem det gode budskap om Guds rike. Han helbredet syke, gav blinde synet igjen, oppreiste døde og gav til og med sitt eget liv for menneskene. Men han elsket ikke folks ugudelige holdninger og de onde gjerninger som ble gjort av dem som var fylt av verdens ånd. Han advarte mot umoralske lyster, en materialistisk livsstil og et selvisk ønske om å oppnå en fremtredende stilling. (Matt. 5: 27, 28; 6: 19—21; Luk. 12: 15—21;  20: 46, 47) Jesus etterlignet ikke den måte å leve på som var vanlig blant dem som var fremmedgjort for Gud. Nei, han fulgte Jehovas veier. (Joh. 8: 28, 29) Selv om Jesus var jøde, tok han ikke parti i politiske stridsspørsmål som gjaldt romerne og jødene.

«Mitt rike er ikke av denne verden»

3. a) Hvilken anklage rettet jødenes religiøse ledere mot Jesus overfor Pilatus? Hvorfor? b) Hva viser at Jesus ikke var interessert i å bli en menneskelig konge?

³ Jødenes religiøse ledere anklaget imidlertid Jesus for å undergrave de nasjonale interesser. De sørget for at han ble arrestert og ble ført fram for den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus. Det som egentlig bekymret dem, var at Jesu lære avslørte deres hykleri. Men for å få landshøvdingen til å gå til handling kom de med denne anklagen: «Vi har funnet at denne mannen fører vårt folk på avveier: Han sier at vi ikke skal betale skatt til keiseren, og gir seg ut for å være Messias, altså konge.» (Luk. 23: 2) Faktum er at da folket et år tidligere hadde ønsket å gjøre Jesus til konge, hadde han nektet å gå med på det. (Joh. 6: 15) Han visste at han skulle bli en himmelsk konge, og at tiden ennå ikke var inne til at han skulle bli konge. Han visste også at han ikke skulle settes på tronen ved demokratiske midler eller ved en folkeaksjon, men av Jehova Gud.

4. Hvilken holdning hadde Jesus til det å «betale skatt til keiseren»?

⁴ Når det gjaldt betaling av skatt, hadde fariseerne bare tre dager før Jesus ble arrestert, forsøkt å få ham til å si noe som de kunne anklage ham for i denne saken. Som svar på deres slu spørsmål hadde Jesus svart: «Vis meg en denar [en romersk mynt]! Hvem har sitt bilde og sitt navn her?» Da de sa: «Keiseren», svarte han: «Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.» — Luk. 20: 20—25.

5. a) Hva lærte Jesus disiplene sine da han ble arrestert? b) Hvordan forklarte Jesus for Pilatus grunnen til det han hadde gjort?

 ⁵ Det som skjedde da Jesus ble arrestert, viste at han ikke forsøkte å få folk til å gjøre opprør mot Roma. Romerske soldater og jøder med sverd og stokker kom for å gripe Jesus. (Joh. 18: 3, 12; Mark. 14: 43) Da apostelen Peter så dette, drog han et sverd og hogg til en av mennene, så det høyre øret hans ble kuttet av. Men Jesus irettesatte Peter og sa: «Stikk sverdet på plass igjen . . . For den som griper til sverd, skal falle for sverd.» (Matt. 26: 51, 52) Da Jesus neste morgen stod for Pilatus, forklarte han grunnen til at han hadde handlet som han gjorde: «Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet for meg, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men mitt rike er ikke herfra.» — Joh. 18: 36.

6. Hva ble utfallet av rettssaken?

⁶ Etter at Pilatus hadde vurdert saken, sa han at han ’ikke kunne se at Jesus var skyldig i noe av det de anklaget ham for’. Likevel bøyde han seg for det pøbelen forlangte, og lot Jesus bli pælfestet. — Luk. 23: 13—15: Joh. 19: 12—16.

Disiplene følger Mesterens eksempel

7. Hvordan viste de første kristne at de ikke hadde verdens ånd, men at de hadde kjærlighet til sine medmennesker?

⁷ Beretningen om de første kristne, både i Bibelen og i andre historiske verker, viser at Jesu disipler forstod hva det betydde for dem at de ikke skulle være «av verden». De la vinn på å unngå verdens ånd. De ble spottet fordi de skydde den voldspregede og umoralske underholdning i det romerske sirkus og teater, og det ble sagt om dem at de hatet sine medmennesker. Men det var langtfra tilfellet.  De gjorde seg tvert imot store anstrengelser for å hjelpe andre til å dra nytte av Guds kjærlige foranstaltning for frelse.

8. a) Hva opplevde disiplene i den første kristne tid fordi de ikke var «av verden»? b) Men hvordan så de på de politiske herskerne og på det å betale skatt, og hvorfor?

⁸ I likhet med sin Mester ble de utsatt for hard forfølgelse, ofte av feilinformerte myndighetspersoner. (Joh. 15: 18—20) Men omkring år 56 skrev apostelen Paulus til de kristne i Roma: «Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg,» de politiske herskere, for «det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud». Det er ikke slik å forstå at Jehova innsetter de verdslige regjeringer, men han tillater dem å styre. Paulus sa at de «er satt i sine relative stillinger av Gud» (NW), ettersom Gud forutså og forutsa i hvilken rekkefølge de skulle komme til makten. De ’myndigheter vi har over oss’ utgjør derfor «Guds ordning» i dag, inntil Guds eget rike med Jesus Kristus som konge blir den eneste myndighet som hersker over jorden. Paulus rådet altså de kristne til å vise verdslige myndighetspersoner den rette ære og til å betale den skatt som de påla dem. — Rom. 13:1—7; Tit. 3: 1,2.

9. a) Hva må vi ikke se bort fra når vi er ’lydige mot de myndigheter vi har over oss’? b) Hvordan viser historien at de første kristne nøye fulgte Jesu eksempel?

⁹ Paulus sa imidlertid ikke at de skulle underordne seg helt betingelsesløst, uten å ta hensyn til Gud, Guds Ord og sin kristne samvittighet. De visste at Jesus utelukkende hadde tilbedt Jehova, og at han hadde nektet å la folket gjøre ham til konge, og at han hadde bedt Peter om å stikke sverdet på plass igjen. De fulgte samvittighetsfullt sin Mesters eksempel. En verdenshistorie sier: «De kristne nektet  å påta seg visse plikter som hvilte på romerske borgere. De kristne . . . følte det som vold mot sin tro å gjøre militærtjeneste. De ville ikke ha politiske stillinger. De ville ikke tilbe keiseren.» — On the Road to Civilization — A World History av Heckel og Sigman, sidene 237 og 238.

10. a) Hvorfor flyktet de kristne i Jerusalem i år 66? b) På hvilken måte utgjør dette et verdifullt eksempel?

¹⁰ Jesu disipler forholdt seg strengt nøytrale til politiske og militære konflikter på sin tid. I år 66 gjorde jødene i den romerske provinsen Judea opprør mot keiseren. Den romerske hær omringet raskt Jerusalem. Hva gjorde de kristne som befant seg i byen? De husket Jesu råd om å forbli nøytrale og om at de skulle flykte fra det område hvor hærene førte krig mot hverandre. Da den romerske hær midlertidig trakk seg tilbake, benyttet de kristne anledningen og flyktet over Jordan-elven og opp i fjellområdet omkring Pella. (Luk. 21: 20—24) Ved trofast å bevare sin nøytralitet dannet de et mønster for de kristne i senere tider.

Kristne nøytrale i endetiden

11. a) Hvilket arbeid er Jehovas vitner travelt opptatt i? Hvorfor? b) Hva forholder de seg nøytrale til?

¹¹ Viser historien at noen gruppe nå i «endetiden», siden 1914, har etterlignet de første kristne ved å bevare sin kristne nøytralitet? Ja, Jehovas vitner har gjort det. Verden over har de vært travelt opptatt med å forkynne at Guds rike er det eneste middel som kan skape fred, velstand og varig lykke for rettferdselskende mennesker over hele jorden. (Matt. 24: 14) Men de har forholdt seg strengt nøytrale til nasjonenes stridigheter.

12. a) Hvordan danner vitnenes nøytralitet en kontrast til presteskapets handlinger? b) Hva innbefatter det for Jehovas vitner å være politisk nøytrale?

 ¹² I skarp kontrast til dem har vi kristenhetens presteskap. Det er sterkt engasjert i verdens politikk. I noen land driver prestene aktiv valgkamp for eller imot visse kandidater. Noen prester innehar selv politiske stillinger. Andre legger stort press på politikerne for å få dem til å gå inn for programmer som presteskapet godkjenner. Andre steder er den «konservative» del av presteskapet nære forbundsfeller med makthaverne, mens «progressive» prester og predikanter støtter geriljabevegelser som arbeider for å styrte dem som har makten. Jehovas vitner blander seg imidlertid ikke opp i politikk, uansett hvilket land de bor i. De hindrer ikke andre i å gå inn i et politisk parti, påta seg politiske verv eller stemme ved politiske valg. Men fordi Jesus sa at hans disipler ikke skulle være «av verden», tar ikke Jehovas vitner på noen måte del i politisk virksomhet.

13. Hvilket standpunkt har Jehovas vitner inntatt til det å delta i krig slik kjensgjerningene viser?

¹³ Som Jesus forutsa, har nasjonene nå i «endetiden» gjentatte ganger gått til krig. Til og med mindre grupper innen de enkelte land har løftet våpen mot hverandre. (Matt. 24: 3, 6, 7) Men hvilket standpunkt har Jehovas vitner inntatt? Deres nøytralitet under slike konflikter er godt kjent overalt i verden. I samsvar med det standpunkt som Jesus Kristus inntok, og som hans disipler i den første kristne tid senere viste at de inntok, sa bladet Vagttaarnet for 1. januar 1940: «Alle som er på Herrens side, vil være nøytrale med hensyn til de krigførende nasjoner og være helt og fullstendig for den store TEOKRAT [Jehova] og hans Konge  [Jesus Kristus].» Kjensgjerningene viser at Jehovas vitner i alle land og under alle forhold fortsetter å holde fast ved dette standpunkt. De har ikke latt denne verdens splittende politikk og kriger få ødelegge det internasjonale brorskap de nyter som tilbedere av Jehova. — Jes. 2: 3, 4; jevnfør 2. Korinter 10: 3, 4.

14. a) Hva annet har vitnene nektet å utføre på grunn av sitt nøytrale standpunkt? b) Hvordan forklarer de grunnen til dette?

¹⁴ En undersøkelse av de historiske kjensgjerninger viser at Jehovas vitner ikke bare har nektet å trekke i militæruniform og bruke våpen i de siste 50 år, men de har også unnlatt å utføre tjeneste som ikke-stridende eller å utføre arbeid som er en erstatning for militærtjeneste. Hvorfor? Fordi de har studert Guds krav og så truffet en personlig avgjørelse på grunnlag av sin samvittighet. Det er ingen som bestemmer hva de skal gjøre. De blander seg heller ikke opp i hva andre velger å gjøre. Men når Jehovas vitner er blitt bedt om å forklare sitt standpunkt, har de gjort oppmerksom på at de har fremstilt seg for Gud ved å innvie seg til ham, og at de derfor er forpliktet til å bruke sitt legeme i hans tjeneste. De kan følgelig ikke nå overlate det til jordiske herskere som handler i strid med Guds hensikter. — Rom. 6: 12—14; 12: 1, 2; Mi. 4:3.

15. a) Hva har Jehovas vitner opplevd fordi de har holdt seg atskilt fra verden? b) Hvordan har de latt seg lede av kristne prinsipper også når de har vært i fangenskap?

¹⁵ Resultatet er blitt som Jesus sa det skulle bli: «Dere er ikke av verden . . . Derfor hater verden dere.» (Joh. 15: 19) Mange av Jehovas vitner er blitt fengslet fordi de ikke har villet bryte sin kristne nøytralitet. Noen er blitt brutalt behandlet, ja, til og med drept. Andre har fortsatt å bevare sin  nøytralitet i mange års fangenskap. Den polske sosiologen Anna Pawelczynska sier om dem: «Alle visste at ingen Jehovas vitner [i Auschwitz] ville lyde en befaling som stred mot deres religiøse tro og overbevisning, eller gjøre noe som var rettet mot et annet menneske, selv om dette mennesket var en morder og en SS-offiser. På den annen side ville de utføre en hvilken som helst annen oppgave, selv den mest avskyelige, så godt de kunne, hvis den i moralsk henseende var nøytral i deres øyne.» — Values and Violence in Auschwitz, side 89.

16. a) Hva marsjerer alle nasjonene mot? Hva passer derfor Jehovas vitner nøye på å unngå? b) Hvorfor er det altså av så avgjørende betydning å holde seg atskilt fra verden?

¹⁶ Jehovas vitner vet at alle nasjoner er på marsj mot «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon. Jehovas tjenere har som et forent folk tatt standpunkt for Jehovas messianske rike. Derfor passer de nøye på at de ikke lar noe bringe dem i opposisjon til Riket. (Åp. 16: 14, 16; 19: 11—21) De er klar over alvoret i Jesu uttalelse om at hans sanne etterfølgere «ikke er av verden». De vet at denne gamle verden snart skal forgå, og at bare de som i oppriktighet gjør Guds vilje, blir til evig tid. — 1. Joh. 2: 15—17.

Repetisjonsspørsmål

● Hvordan viste Jesus hva som ligger i det å være atskilt fra verden?

● Hva viser de første kristnes holdning til 1) verdens ånd? 2) verdslige herskere og det å betale skatt? 3) militærtjeneste?

● På hvilke måter har Jehovas vitner i nyere tid bevart sin kristne nøytralitet?

[Studiespørsmål]