Kapittel 5

Den frihet Jehovas tilbedere har

1, 2. a) Hva slags frihet gav Gud det første menneskepar? b) Nevn noen av de lovene de fikk.

DA JEHOVA skapte de to første menneskene, hadde de langt større frihet enn noen mennesker i dag. De hadde sitt hjem i paradiset. Det fantes ikke noen sykdom som hindret dem i å glede seg over livet. Døden ventet ikke på dem. Men for å kunne fortsette å glede seg over denne friheten måtte de ha respekt for Guds lover. Det var en svært viktig faktor.

² Noen av disse lovene var kanskje ikke uttrykt i ord, men Adam og Eva var blitt skapt slik at de var naturlig for dem å adlyde dem. Når de var sultne, visste de at de måtte spise; når de var tørste visste de at de måtte drikke. Solnedgangen minnet dem om at de måtte sørge for å få den nødvendige hvile og søvn. Jehova talte dessuten til dem og gav dem en arbeidsoppgave. Denne oppgaven var egentlig også en lov, for den skulle være bestemmende for den handlemåte de fulgte. Men for er god og gagnlig lov det var! Den gav dem et tilfredsstillende arbeid og satte dem i stand til å bruke sine evner fullt ut på en oppbyggende måte. De skulle sette barn til verden, råde over dyrene på jorden og etter hvert utvide paradisets grenser til å omfatte hele jorden. (1. Mos. 1: 28; 2: 15) Gud bebyrdet dem ikke med unødige, detaljerte bestemmelser.  De hadde full anledning til selv å treffe sine avgjørelser. Hva mer kunne de forlange?

3. Hva ville ha hjulpet Adam til å bruke sin frihet til å treffe avgjørelser på en forstandig måte?

³ Selv om Adam fikk rett til å treffe sine egne avgjørelser, var det ikke dermed sagt at en hvilken som helst avgjørelse han traff, uansett hva den gikk ut på, ville gi gode resultater. Hans frihet til å treffe avgjørelser medførte ansvar. Han kunne lære ved å lytte til sin himmelske Far og iaktta det han gjorde. Gud hadde dessuten gitt Adam intelligens og forstand, slik at han kunne anvende det han lærte. Ettersom Adam var skapt «i Guds bilde», hadde han en naturlig tilbøyelighet til å legge gudlignende egenskaper for dagen når han traff avgjørelser. Han ville naturligvis bestrebe seg på å gjøre det hvis han virkelig verdsatte det Gud hadde gjort for ham, og ønsket å behage Gud. — 1. Mos. 1: 26, 27; jevnfør Johannes 8: 29.

4. a) Ble Adam berøvet sin frihet da Gud forbød ham å spise av et bestemt tre? b) Hvorfor var dette kravet på sin plass?

⁴ For å minne Adam om at han var avhengig av sin Skaper og Livgiver, sa Jehova til ham: «Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.» (1. Mos. 2: 16, 17) Berøvet denne loven Adam friheten? Slett ikke. Adam hadde frihet til å adlyde den og til å la det være. Forbudet var ikke noen byrde for ham. Han kunne skaffe seg rikelig med mat uten å røre det ene treet. Det var imidlertid bare riktig at han måtte erkjenne at den jorden han bodde på, tilhører Gud, og at Gud, Skaperen, har rett til å herske over sitt skaperverk. — Sal. 24: 1, 10.

5. a) Hvordan mistet Adam og Eva den herlige frihet de hadde? b) Hva fikk de i stedet, og hvordan er vi blitt berørt?

 ⁵ Men hva skjedde? En engel som lot seg lede av selvisk ærgjerrighet, bedrog Eva ved å fremstille seg som en sann veileder for henne. Han overbeviste henne om noe som var stikk i strid med Guds vilje. Adam syndet sammen med Eva i stedet for å adlyde sin Far. Fordi Adam og Eva traktet etter noe som ikke tilhørte dem, mistet de den friheten de hadde hatt. Synden ble herre over dem, og døden ventet på dem, slik Gud hadde sagt. Hvilken arv kunne de så gi sine etterkommere? Det var synden, som gir seg til kjenne i en medfødt tilbøyelighet til å gjøre det som er galt, i svakheter som gjør en mottagelig for sykdommer, og i den nedbrytende aldringsprosessen. De arvet også døden. Den nedarvede tilbøyeligheten til å gjøre det som er galt, en tilbøyelighet som blir forsterket på grunn av påvirkningen fra Satan, har frembrakt et samfunn hvor livet er blitt høyst usikkert for alle. For en kontrast dette er til den frihet Gud gav menneskene i begynnelsen! — Rom. 5: 12; Job 14: 1; Åp. 12: 9.

Hvor vi kan finne frihet

6. a) Hvor kan vi finne virkelig frihet? b) Hva slags frihet talte Jesus om i Johannes 8: 31, 32?

⁶ I betraktning av de forholdene som gjør seg gjeldende i dag, er det ikke rart at folk lengter etter større frihet. Men hvor kan de finne virkelig frihet? Jesus Kristus sa: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» (Joh. 8: 31, 32) Dette er ikke en begrenset frihet, den slags frihet som folk håper å oppnå når de forkaster en politisk hersker eller styreform til fordel for en annen. Jesus  viste hva som var den egentlige årsak til menneskenes problemer. Det han snakket om, var frihet fra synd, fra trelldommen under synden. (Se Johannes 8: 24, 34—36.) Når noen blir en sann disippel av Jesus Kristus, medfører det en merkbar forandring, en utfrielse, i hans liv.

7. a) I hvilken forstand kan vi bli utfridd av synden nå? b) Hva må vi gjøre for å få del i denne frihet?

⁷ Det betyr ikke at sanne kristne på det nåværende tidspunkt ikke merker virkningene av den medfødte tilbøyeligheten til å synde. De må tvert imot kjempe mot den. (Rom. 7: 21—25) Men når en kristen virkelig lever i samsvar med det Jesus lærte, er han ikke lenger en ynkelig slave av synden. Synden er ikke lenger som en konge som kommer med befalinger som han adlyder. Han lever ikke lenger et liv som savner mening, og som gir ham dårlig samvittighet. Han har en ren samvittighet innfor Gud, for han har fått tilgivelse for sine tidligere synder på grunnlag av sin tro på Kristi offer. Syndige tilbøyeligheter kan gjøre seg gjeldende, men når han nekter å følge dem fordi han husker Kristi rene lære, viser han at synden ikke lenger hersker over ham. — Rom. 6: 12—17.

8. a) Hva slags ytterligere frihet gir den sanne kristendom oss? b) Hvordan bør dette berøre vår holdning til verdslige myndighetspersoner?

⁸ Som kristne har vi stor frihet. Vi har oppnådd frihet fra virkningene av falske læresetninger, fra trelldommen under overtro og fra trelldommen under synden. Sannheten om de dødes tilstand og om oppstandelsen har befridd oss for en urimelig frykt for å lide en voldsom død, en frykt som har fått mange til å ignorere sin samvittighet. Kunnskapen om at Guds rettferdige rike skal tre i stedet for ufullkomne, menneskelige regjeringer, gjør at vi ikke lenger synes  at situasjonen er håpløs. Men denne friheten gir oss ikke rett til å ringeakte lovene eller opptre respektløst overfor myndighetspersoner, selv om denne gamle ordning snart skal bli fjernet. — 1. Pet. 2: 16, 17; Tit. 3: 1, 2.

9. a) Hvordan hjelper Jehova oss til å få del i størst mulig frihet nå? b) Hvordan kan vi vise at vi virkelig forstår hva det førte til at Adam mistet sin frihet, når vi skal treffe avgjørelser?

⁹ Jehova har ikke overlatt til oss å finne ut hva som er den beste måten å leve på, ved prøving og feiling. Han vet hvordan vi er skapt, hva som vil gi oss virkelig tilfredshet og selvfølelse, og hva som vil være til varig gagn for oss. Han har fastsatt en bestemt tid til å gjennomføre sin hensikt, og han vet derfor hva slags virksomhet det har størst verdi for oss å ta del i. Han vet dessuten hva slags tanker og oppførsel som kan virke nedbrytende på oss eller ødelegge vårt forhold til andre, ja, som til og med kan hindre oss i å få del i Guds rikes velsignelser. I sin store kjærlighet gjør han oss kjent med dette gjennom Bibelen og ved hjelp av sin synlige organisasjon. (Gal. 5: 19—23; Mark. 13: 10; jevnfør 1. Timoteus 1: 12, 13.) Men Gud har gitt oss en fri vilje. Vi må derfor selv avgjøre hvordan vi skal reagere på hans veiledning. Hvis vi har lagt oss på hjerte det Bibelen sier om hvordan Adam mistet den frihet han hadde fått fra begynnelsen av, vil vi treffe forstandige avgjørelser. Vi vil vise at det som er av størst betydning for oss, er å stå i et godt forhold til Jehova.

Ønsket om en annen form for frihet

10. Hva slags frihet har noen som kaller seg kristne traktet etter?

¹⁰ Det hender at ungdommer som er blitt oppdratt som Jehovas vitner, og også andre, som ikke er fullt så unge, får et sterkt ønske om å oppnå en annen  slags frihet. De synes at verden virker tillokkende, og jo mer de tenker på det, jo større lyst får de til å gjøre mye av det som verdslige mennesker gjør. De har kanskje ikke noe ønske om å bruke narkotika, drikke for mye eller gjøre seg skyldig i utukt. Men de begynner å være sammen med verdslige kamerater etter skoletid eller etter arbeidstid. De ønsker naturligvis å bli godtatt av sine nye omgangsfeller, og så begynner de å etterligne deres tale og oppførsel. — 3. Joh. 11.

11. Hvem er det av og til som lokker dem?

¹¹ Det hender også at det er noen som gir seg ut for å tjene Jehova, som lokker noen til å begynne å følge verdens veier. Det var det som skjedde i Eden, da Satan forledet Eva og Eva deretter fikk Adam til å slutte seg til henne. Det var også slik blant de første kristne. Og det samme skjer i dag. Dette er ofte personer som elsker spenning og har en sterk trang til fornøyelser. De oppfordrer andre til å «more seg litt». «Frihet lover de, men de er selv slaver av det moralske forfallet.» — 2. Pet. 2: 18, 19.

12. a) Hvilke sørgelige resultater har verdslig oppførsel brakt? b) Hva er grunnen til at noen fortsetter å gjøre gale ting, trass i at de kjenner utfallet?

¹² Resultatene av en slik oppførsel er ikke behagelige. Ulovlige seksuelle forbindelser fører til følelsesmessige problemer. Det kan også resultere i sykdom, uønskede svangerskap og skilsmisse. (Ordsp. 6: 32—35; 1. Kor. 6: 18; 1. Tess. 4: 3—8) Narkotikamisbruk kan føre til irritabilitet, uklar tale, sløret syn, svimmelhet, pustebesvær, hallusinasjoner og døden. (Jevnfør Ordspråkene 23: 29—35.) En kan bli avhengig av stoff, slik at en må begå forbrytelser for å skaffe penger til mer. De som blir innblandet  i den slags, vet som oftest hva utfallet kan bli. Men deres trang til spenning og sensuelle nytelser får dem til å ignorere konsekvensene. De sier til seg selv at dette er frihet, men for sent finner de ut at de er blitt syndens slaver. Og for en grusom herre synden er! Hvis vi tenker fornuftig over tingene nå, kan det beskytte oss mot slike opplevelser. — Gal. 6: 7, 8.

Hvordan problemene begynner

13. a) Hvordan oppstår ofte de ønskene som fører til slike problemer? b) Hvem er det som best vet hva som er «dårlig selskap»? c) Understrek Jehovas syn når du besvarer spørsmålene i slutten av avsnittet. Kommenter ett spørsmål om gangen.

¹³ Stopp litt og tenk over hvordan disse problemene ofte begynner. Bibelen sier: «Den som blir fristet, lokkes og dras av sitt eget begjær. Når begjæret er blitt svangert, føder det synd, og når synden er moden, føder den død.» (Jak. 1: 14, 15) Men hvor kommer det urette begjæret fra? Det oppstår ofte som følge av det som foregår i sinnet, og det er igjen ofte et resultat av samvær med mennesker som ikke følger Bibelens prinsipper. Vi vet alle at vi må sky «dårlig selskap». Men spørsmålet er: Hva slags selskap er dårlig? Hvordan ser Jehova på dette? Hvis vi tenker over følgende spørsmål og skriftsteder, skulle det hjelpe oss til å trekke de rette slutninger.

Er det at noen synes å være rettskafne, ensbetydende med at de vil være ’godt selskap’? (Jevnfør 1. Mosebok 34: 1, 2, 18, 19.)

Kan det de snakker om, kanskje de vitsene de forteller, si oss om vi bør ha dem som omgangsfeller? (Ef. 5: 3, 4)

Har vi noen grunn til å reagere hvis de ikke tror det samme som oss om Guds hensikt? (Jevnfør 1. Korinter 15: 12, 32, 33.)

Hvordan ville Jehova se på at vi valgte å omgås mennesker som ikke elsker ham? (Jevnfør 2. Krønikebok 19: 1, 2.)

 Hvordan kan vi vise at vi ikke velger ikke-troende som omgangsfeller, selv om vi arbeider sammen med slike mennesker eller går på skolen sammen med dem? (1. Pet. 4: 3, 4)

Vi søker også omgang med andre når vi ser på fjernsyn og leser bøker, blad og aviser. Hva slags stoff fra slike kilder bør vi særlig være på vakt mot i vår tid? (Ordsp. 3: 31; Jes. 8: 19; Ef. 4: 17—19)

Hva forteller vårt valg av omgangsfeller Jehova om hva slags mennesker vi er? (Sal. 26: 1, 4, 5; 97: 10)

14. Hvilken storslagen frihet ligger foran dem som trofast følger Guds Ords veiledning nå?

¹⁴ Guds nye ordning ligger like foran oss. Ved sitt rike vil Gud befri menneskene for den trellbindende innflytelsen fra Satan og hele hans onde tingenes ordning. Litt etter litt kommer alle syndens virkninger til å bli fjernet. Evig liv i paradiset vil da ligge foran menneskene. Til slutt kommer hele skapningen til å kunne glede seg over en frihet som er i full overensstemmelse med «Herrens Ånd». (2. Kor. 3: 17) Vil det være forstandig å risikere å gå glipp av alt dette ved å ta lett på Guds Ords veiledning nå? Måtte vi alle bruke vår kristne frihet på en måte som tydelig viser at vi ønsker å få del i «Guds barns herlige frihet»! — Rom. 8: 21, NW.

Repetisjonsspørsmål

● Hva slags frihet hadde det første menneskepar? Hvordan kan den sammenlignes med det menneskeheten erfarer nå?

● Hvilken frihet har de sanne kristne, i motsetning til verden? Hvordan er dette mulig?

● Hvilken pris må de betale som søker den frihet verden har?

● Hvorfor er det så viktig å sky «dårlig selskap»? Hvem lar vi i motsetning til Adam avgjøre hva som er rett, og hva som er galt?

[Studiespørsmål]