Kapittel 6

Et stridsspørsmål som alle må ta stilling til

1. a) Hvilket stridsspørsmål reiste Satan i Eden? b) Hvordan fremgår dette av det han sa?

DA OPPRØRET fant sted i Eden, ble det reist et alvorlig stridsspørsmål som berører hele skapningen. Satan henvendte seg til Eva og antydet at hun og hennes mann, Adam, var blitt berøvet noe de hadde krav på. Han spurte: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» Eva svarte at det bare var om frukten på ett tre Gud hadde sagt: «Den må dere ikke spise av og ikke røre; ellers skal dere dø!» Satan anklaget da Jehova for å lyve. Han sa at verken Evas eller Adams liv var avhengig av at de var lydige mot Gud. Han hevdet at Gud holdt noe godt — nemlig evnen til å fastsette sine egne normer i livet — tilbake fra sine skapninger. «Dere kommer slett ikke til å dø!» sa Satan. «Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» (1. Mos. 3: 1—5) Satan fikk Eva til å tro at det ville være bedre for henne å treffe sine egne avgjørelser. Dermed reiste han indirekte tvil om Guds rett til å styre og Guds måte å styre på. Det stridsspørsmålet som oppstod, berørte i virkeligheten det universelle overherredømme.

2. Hva kunne ha beskyttet det første menneskepar?

² Kjærligheten til Jehova kunne ha beskyttet Eva. Respekt for mannens lederskap kunne også  ha avholdt henne fra å handle galt. Men hun tenkte bare på det som øyensynlig var en umiddelbar fordel. Noe som var forbudt, ble ønskverdig i hennes øyne. Hun ble fullstendig bedratt av Satan og brøt Guds lov. Så fikk hun Adam med seg. Han ble riktignok ikke bedratt av Satans løgn, men også han viste grov mangel på verdsettelse av Guds kjærlighet. Han ringeaktet Jehovas lederskap og valgte å gjøre felles sak med sin opprørske kone. — 1. Mos. 3: 6; 1. Tim. 2: 13, 14.

3. a) Hvilket annet stridsspørsmål har nær tilknytning til Satans angrep på Jehovas overherredømme? b) Hvem er berørt av det?

³ Satans angrep på Jehovas overherredømme stanset ikke med det som skjedde i Eden. Han utnyttet fullt ut det tilsynelatende heldige utfall som hans utspill fikk, ved å dra andres lojalitet overfor Jehova i tvil. Dette ble dermed et annet stridsspørsmål, med nær tilknytning til det første. Satans utfordring gjaldt både Adams etterkommere og alle Guds åndesønner, også Guds elskede, førstefødte Sønn. På Jobs tid hevdet Satan at de som tjener Jehova, gjør det av selviske grunner og ikke fordi de har kjærlighet til Gud og hans styre. Han hevdet at alle ville gi etter for selviske ønsker hvis de ble utsatt for vanskeligheter. Hadde han rett? — Job 1: 6—12; 2: 1—6; Åp. 12: 10.

Hvordan de reagerte på stridsspørsmålet

4. Hvorfor har mange unnlatt å forsvare Jehovas overherredømme?

⁴ Jehova utelukket ikke den mulighet at andre kunne slutte seg til Satan i opprøret. Da han uttalte dommen i Eden, nevnte han noen som skulle utgjøre ’slangens avkom’. (1. Mos. 3: 15) Fariseerne, som la opp råd mot Jesus for å få ham drept, og Judas Iskariot, som forrådte Jesus, var blant dem.  Det var ikke slik at de begikk et feiltrinn før de var klar over det. De visste hva som var rett, men stilte seg med vilje i opposisjon til Jehova og hans tjenere. Utallige andre som har unnlatt å rette seg etter Jehovas krav, har imidlertid handlet i uvitenhet. — Apg. 17: 29, 30.

5. a) Hvordan har de som har vært lojale mot Jehova, i motsetning til Eva betraktet hans ord? b) Hvordan viste Noah at han var lojal, og hva kan vi lære av hans eksempel?

⁵ I motsetning til alle disse har det vært troende menn og kvinner som har tilegnet seg kunnskap om Skaperen og vært lojale mot ham som Overherre. De har trodd på Gud. De har visst at deres liv har vært avhengig av at de har lyttet til ham og adlydt ham. Noah var en slik mann. Da Gud sa til Noah: «Jeg har satt meg fore å gjøre ende på hver levende skapning . . . Du skal lage deg en ark», gjorde Noah som Jehova hadde sagt. Andre mennesker på den tiden ble også advart, men de fortsatte å leve som før. Noah derimot bygde en stor ark og var travelt opptatt med å forkynne for andre om Jehovas rettferdige veier. Som beretningen sier: «Noah gjorde så; i ett og alt gjorde han som Gud hadde pålagt ham.» — 1. Mos. 6: 13—22; se også Hebreerne 11: 7 og 2. Peter 2: 5.

6. a) Hva annet har kjennetegnet dem som har bevart sin ulastelighet? b) Hvordan la Sara disse egenskapene for dagen, og hva kan vi lære av hennes eksempel?

⁶ De som har bevart sin ulastelighet, har også utmerket seg ved sin respekt for prinsippet om lederskap og sin kjærlighet til Jehova. De har ikke vært lik Eva, som opptrådte uavhengig av sin mann. De har heller ikke vært lik Adam, som ignorerte Jehovas lov. Sara, Abrahams kone, la de rette egenskaper for dagen. Når Sara kalte Abraham «herre», var det ikke bare en talemåte. Han var også  «herre» i hennes hjerte. Hun hadde dessuten inderlig kjærlighet til Jehova og la stor tro for dagen. Sammen med Abraham ventet hun «på byen med de faste grunnvoller [Guds rike], den som har Gud til byggmester og skaper». — 1. Pet. 3: 5, 6; Hebr. 11: 10—16.

7. a) Under hvilke forhold forsvarte Moses Jehovas overherredømme? b) Hva kan vi lære av hans eksempel?

⁷ Cirka 430 år etter at Abraham hadde forlatt sitt hjemland, forsvarte Moses Jehovas overherredømme overfor Egypts farao. Moses var ikke noen selvsikker mann. Han tvilte tvert imot på sin evne til å ordlegge seg. Men han adlød Jehova. Støttet av Jehova og hjulpet av sin bror, Aron, overbrakte Moses gjentatte ganger Jehovas ord til farao. Farao var ubøyelig. Til og med noen av Israels barn kritiserte Moses. Men Moses gjorde lojalt alt det Jehova befalte ham, og Israel ble utfridd av Egypt ved hjelp av ham. — 2. Mos. 7: 6; 12: 50, 51.

8. a) Hva viser at det å være lojal mot Jehova innebærer mer enn bare å gjøre det han har latt nedskrive? b) Hvordan kan vi på bakgrunn av dette forstå 1. Johannes 2: 15?

⁸ De som var lojale mot Jehova, tenkte ikke at det eneste som krevdes av dem, var at de adlød lovens bokstav, at de bare adlød det som Gud hadde latt nedskrive. På den tid da Potifars hustru prøvde å friste Josef til å ha en umoralsk forbindelse med henne, fantes det ikke noe skrevet bud fra Gud som spesielt forbød ekteskapsbrudd. Men på bakgrunn av det Josef visste om den ekteskapsordning Jehova innstiftet i Eden, var han klar over at han ville mishage Jehova hvis han hadde seksuell omgang med en annen manns kone. Josef var ikke interessert i å se hvor langt Gud ville la ham gå når det gjaldt å være lik egypterne. Han viste at han var interessert i Jehovas veier, ved å tenke over  hvordan Gud hadde handlet med menneskene, og han gjorde så samvittighetsfullt det som han forstod var Guds vilje. — 1. Mos. 39: 7—12; jevnfør Salme 77: 12, 13.

9. Hvordan er det gjentatte ganger blitt bevist at det var en løgnaktig påstand Djevelen kom med på Jobs tid?

⁹ De som virkelig kjenner Jehova, vender seg ikke bort fra ham, selv om de blir prøvd til det ytterste. Men Satan hevdet at hvis Job, som Jehova talte så rosende om, mistet alt det han eide, eller led fysisk overlast, ville også han forlate Gud. Job beviste imidlertid at Djevelen er en løgner, og det gjorde han trass i at han ikke visste hva som var årsaken til alle de ulykkene som rammet ham. (Job 2: 3, 9, 10) Men Satan fortsatte å prøve å bevise sin påstand. Senere fikk han en rasende konge i Babylon til å true tre unge hebreere med at de ville bli kastet i en ovn med flammende ild hvis de ikke falt ned og tilbad et bilde som han hadde laget. De tre hebreerne ble tvunget til å velge mellom å lyde kongen og å lyde Jehovas lov som forbød avgudsdyrkelse. De sa bestemt fra at de tjente Jehova. Det var viktigere for dem å være trofaste mot Gud enn å redde livet. — Dan. 3: 14—18.

10. Hvordan kan vi ufullkomne mennesker vise at vi virkelig er lojale mot Jehova?

¹⁰ Bør dette få oss til å trekke den slutning at vi må være fullkomne for å kunne være lojale mot Jehova, og at en som gjør en feil, har kommet fullstendig til kort? Slett ikke! Bibelen forteller om flere ganger da Moses kom til kort. Han vakte Jehovas mishag, men Jehova forkastet ham ikke. Og selv om apostlene var gode eksempler på mange måter, hadde de sine svakheter. Lojalitet krever at vi av hele vårt hjerte er lydige. Men Jehova tar hensyn til at vi har arvet ufullkommenhet, og vi behager derfor  ham når vi ikke med overlegg ignorerer hans vilje. Hvis vi på grunn av en eller annen svakhet gjør noe galt, er det viktig at vi angrer oppriktig og ikke praktiserer synd. På den måten viser vi at vi virkelig elsker det som Jehova sier er godt, og hater det som han viser er ondt. På grunnlag av vår tro på Jesu offers sonende verdi kan vi da stå rene innfor Gud. — Am. 5: 15; Apg. 3: 19; Hebr. 9: 14.

11. a) Hvem la fullkommen gudhengivenhet for dagen, og hva viste det? b) Hvordan er det han gjorde, til hjelp for oss?

¹¹ Men kan det være at det simpelthen er umulig for mennesker å ha fullkommen ’gudsfrykt’ eller ’gudhengivenhet’ (NW)? I cirka 4000 år var svaret på dette spørsmålet en «hemmelighet». (1. Tim. 3: 16) Adam, som ble skapt fullkommen, var ikke et fullkomment eksempel når det gjaldt å vise gudhengivenhet. Hvem kunne være det? Ingen av hans syndige etterkommere kunne være det. Jesus Kristus var det eneste menneske som kunne være et fullkomment eksempel. Det Jesus gjorde, viste at Adam, som levde under langt gunstigere forhold, også kunne ha bevart en fullkommen ulastelighet hvis han hadde villet det. Det var ikke noen feil ved Guds skaperverk. Jesus Kristus er derfor det eksempel vi prøver å følge.

Hva er vårt personlige svar?

12. Hvorfor må vi stadig passe på at vi har den rette innstilling til Jehovas overherredømme?

¹² Hver enkelt av oss må ta stilling til det universelle stridsspørsmål. Vi kan ikke komme uten om det. Hvis vi åpent har gitt uttrykk for at vi står på Jehovas side, vil vi bli utsatt for Satans angrep. Han vil øve press på oss fra alle mulige hold. Vi må hele tiden være på vakt. (1. Pet. 5: 8)  Vår oppførsel viser hvilken side vi står på i det store stridsspørsmål.

13. a) Hva er det som bør få oss til å sky løgn og tyveri? b) Besvar spørsmålene i slutten av avsnittet, ett om gangen, som gjelder situasjoner som kan få noen til å handle galt.

¹³ Vi kan ikke se på illojal oppførsel som noe uvesentlig bare fordi det er utbredt i verden. Hvis vi ønsker å bevare vår ulastelighet, må vi vandre på Jehovas rettferdige veier i alt vi gjør. La oss illustrere dette med følgende eksempler:

1) Satan benyttet seg av en løgn for å få våre første foreldre til å synde. Han ble «løgnens far». (Joh. 8: 44)

I hvilke situasjoner hender det at barn og ungdommer ikke er sannferdige overfor sine foreldre? Hvorfor er det viktig at kristne ungdommer skyr en slik holdning? (Ordsp. 6: 16—19)

Hvilke forretningsmetoder kan gjøre at et menneske blir satt i forbindelse med «løgnens far» i stedet for med sannhetens Gud? (Mi. 6: 11, 12)

Hvis vi sier noe for å gi inntrykk av at vi er bedre enn vi egentlig er, er det da galt hvis det ikke skader noen? (Sal. 119: 163; jevnfør Apostlenes gjerninger 5: 1—11.)

Sett at noen har begått et alvorlig feiltrinn. Hvorfor er det da viktig at han ikke prøver å skjule det ved å ty til løgn? (Ordsp. 28: 13)

2) Det første Eva og Adam gjorde da de fulgte Satans oppfordring og selv ville avgjøre hva som var godt, og hva som var ondt, var å ta noe som ikke tilhørte dem. De ble tyver.

Kan det rettferdiggjøres at en stjeler, hvis en er i vanskeligheter, eller hvis de en stjeler fra, har overflod? (Ordsp. 6: 30, 31; 1. Pet. 4: 15)

Er det mindre forkastelig å stjele hvis det er vanlig der vi bor, eller hvis det bare er en liten ting vi tar? (Rom. 12: 2; Ef. 4: 28; Luk. 16: 10)

14, 15. a) Hvilken prøve kommer hele menneskeheten til å bli stilt på etter Kristi tusenårige styre? b) Hvilken innvirkning vil det vi nå gjør, ha på det utfall denne prøven får for oss?

 ¹⁴ Under Kristi tusenårige styre kommer Satan og hans demoner til å være i avgrunnen. Der vil de ikke kunne påvirke menneskene. For en lettelse det kommer til å bli! Men de kommer til å bli sloppet løs en kort tid etter de 1000 år. Satan og de som følger ham, kommer til å øve press på ’de hellige’, på dem av den fullkommengjorte menneskehet som bevarer sin ulastelighet. Han kommer til å føre krig mot «den elskede by», det himmelske, nye Jerusalem, ved å prøve å utslette den rettferdighet som denne ’byen’ har opprettet på jorden. — Åp. 20: 7—10.

¹⁵ Det er svært sannsynlig at Satan akkurat som før i tiden vil benytte bedrag og dessuten oppmuntre til selviskhet og stolthet for å få mennesker til å opptre illojalt overfor Jehova. Hvordan kommer vi personlig til å reagere hvis vi har den forrett å leve da? Ettersom alle mennesker da vil være fullkomne, vil enhver illojal handling være overlagt og føre til evig tilintetgjørelse. Hvis vi ønsker å vise oss lojale da, er det av største betydning at vi nå gjør det til en vane å reagere villig og positivt på den veiledning Jehova gir oss, enten den kommer gjennom hans Ord eller gjennom hans organisasjon. Når vi gjør det, viser vi at vi har ekte hengivenhet for ham som universets Overherre.

Repetisjonsspørsmål

● Hva er det store stridsspørsmål som hele skapningen må ta stilling til? Hvordan oppstod det?

● Hva er spesielt ved den måten de som er nevnt på side 49, bevarte sin ulastelighet på?

● Hvorfor er det viktig at vi hver dag oppfører oss på en måte som bringer ære til Jehova?

[Studiespørsmål]

 [Bilder på side 49]

De forsvarte Jehovas overherredømme

NOAH

SARA

MOSES

JOSEF

JOB

Hva kan vi lære av deres eksempel?