Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hva Moseloven betyr for deg

Hva Moseloven betyr for deg

Kapittel 19

Hva Moseloven betyr for deg

1. a) Hva er det som viser at Jehova godtok uomskårne hedninger som ble kristne, fra og med år 36 e. Kr.? b) Men hvilket spørsmål var gjenstand for heftig debatt blant noen av de første kristne?

ET SPØRSMÅL som var svært omstridt på apostelen Paulus’ tid, var spørsmålet om hvorvidt de hedningekristne var forpliktet til å oppfylle Moselovens krav. I år 36 e. Kr. hadde riktignok uomskårne hedninger fått den hellige ånd. Men noen kristne med jødisk bakgrunn hevdet bestemt at disipler fra hedningefolkene måtte omskjæres og pålegges å holde Moseloven. Var det nødvendig for dem å holde denne loven eller en del av den? Omkring år 49 ble spørsmålet lagt fram for det styrende råd i Jerusalem. — Apg. 10: 44—48; 15: 1, 2, 5.

2. Hvorfor er dette spørsmålet av interesse for oss?

2 Utfallet av saken har stor interesse for oss. Hvorfor det? Ikke bare fordi det hender at vi treffer noen som sier at de kristne må oppfylle noen av lovens krav, for eksempel at de må holde sabbaten, men også fordi Bibelen selv sier at «loven [er] hellig, og budet er hellig, rett og godt». (Rom. 7: 12) Loven ble riktignok kalt Moseloven, ettersom Moses var lovpaktens mellommann, men den ble i virkeligheten gitt av Jehova Gud. — 2. Mos. 24: 3, 8.

Hvorfor ble loven gitt?

3. Hvorfor ble loven gitt til Israel?

3 Hvilket syn vi har på loven i dag, avhenger av hvorvidt vi forstår hva som var grunnen til at Jehova gav Israel en lovsamling. Bibelen sier: «Den ble gitt som et tillegg [til Abrahamspakten] for å gjøre klart hva lovbrudd er, inntil den ætt kom som løftet gjaldt. . . . Derfor er loven blitt en oppdrager som leder oss til Kristus, for at vi kunne bli erklært rettferdige på grunn av tro.» (Gal. 3: 19, 24, vers 24 fra NW) Hvordan har loven gjort dette?

4. a) Hvordan gjorde loven «klart hva lovbrudd er»? b) Hvordan ledet den også de trofaste til Kristus?

4 Fordi loven tilveiebrakte et fullkomment mønster, viste den at jødene var syndere. Det ble tydelig at de ikke kunne oppfylle lovens krav. Loven brukte jødene som et eksempel og avslørte hele den ufullkomne menneskeslekt som syndere som kan straffes av Gud. (Rom. 3: 19, 20) Den understreket således at menneskeslekten trengte en frelser, og den ledet de trofaste til Jesus Kristus. På hvilken måte? Den viste at han var den eneste som holdt loven til fullkommenhet. Han var følgelig det eneste menneske som var uten synd. De dyreofferne som ble frembåret under loven, hadde bare begrenset verdi. Men som et fullkomment menneske kunne Jesus gi sitt liv som et offer som virkelig kunne fjerne synd og gjøre det mulig for alle dem som viser tro, å oppnå evig liv. — Joh. 1: 29; 3: 16; 1. Pet. 1: 18, 19.

5. Besvar de spørsmålene som blir stilt i dette avsnittet, ved hjelp av de skriftstedene det er henvist til.

5 Hvordan vil du på bakgrunn av dette besvare følgende spørsmål?

Var det noen gang meningen at Moseloven skulle være bindende for hele menneskeheten? (Sal. 147: 19, 20; 2. Mos. 31: 12, 13)

Sa Jehova noe til Israel som tydet på at lovpakten en dag skulle oppheves? (Jer. 31: 31—33; Hebr. 8: 13)

Fortsatte De ti bud, deriblant kravet om å helligholde en ukentlig sabbat, å stå ved makt etter at resten av loven var opphevet? (Kol. 2: 13, 14, 16; 2. Kor. 3: 7—11 [som klargjøres av 2. Mosebok 34: 28—30]; Rom. 7: 6, 7)

Hva var det middel Jehova benyttet for å oppheve lovpakten? (Kol. 2: 13—17; Matt. 5: 17, 18; Rom. 10: 4)

6. Hva sier i virkeligheten de som hevder at Moseloven fremdeles gjelder?

6 Hva innebærer det i lys av dette å hevde at Moseloven fremdeles gjelder? Det er ensbetydende med å forkaste troen på Jesus Kristus. Hvorfor det? Fordi de som hevder at loven fortsatt står ved makt, avviser det faktum at Jesus oppfylte loven, slik at Gud kunne oppheve den. Apostelen Paulus skrev til noen som hevdet at de var kristne, men som lot seg påvirke av argumenter som gikk ut på at de måtte holde loven eller en del av den: «Dere som vil bli rettferdige for Gud ved loven, er skilt fra Kristus, dere er falt ut av nåden.» — Gal. 5: 4; se også Romerne 10: 2—4.

7. a) Hva forstår ikke de som hevder at visse trekk ved loven fremdeles står ved makt? b) Hvor viktig er det å gjøre kristne gjerninger? Er det på grunn av slike gjerninger vi får det evige livs gave?

7 De som hevder at visse deler av loven fortsatt står ved makt, forstår ikke fullt ut at det ikke er på grunnlag av lovgjerninger, men på grunnlag av tro på verdien av Jesu offer at vi blir rettferdige for Gud. (Gal. 3: 11, 12) De mener at vi må vise ved lovgjerninger at vi er rettferdige — noe som er umulig for syndige mennesker. Det er naturligvis viktig å gjøre gjerninger i lydighet mot de bud som Gud og Kristus har gitt de kristne. (Jak. 2: 15—17; Matt. 28: 19, 20) På den måten legger vi kjærlighet og tro for dagen, og hvis vi ikke hadde slike gjerninger, ville det vise at vår tro var død. Men vi kan aldri gjøre oss fortjent til å bli frelst, uansett hvor hardt vi anstrenger oss. Det er ikke mulig å bli frelst fra synd og død uten ved Jesu Kristi offer. Evig liv er en gave fra Gud gjennom Jesus Kristus, et uttrykk for en enestående «nåde» eller ’ufortjent godhet’ (NW). Det er ikke lønn for våre gjerninger. — Ef. 2: 8, 9; Rom. 3: 23, 24; 6: 23.

8. Hvilken avgjørelse traff det styrende råd i det første århundre med hensyn til de hedningekristnes forhold til Moseloven?

8 Da spørsmålet om hvorvidt Moseloven skulle gjelde for de hedningekristne, ble lagt fram for det styrende råd i Jerusalem i det første århundre, traff rådet en avgjørelse som var i harmoni med disse kjensgjerningene. Det erkjente at Jehova ikke krevde at troende fra hedningefolkene skulle gjøre gjerninger som var påbudt i Moseloven, før han lot den hellige ånd bli utgytt over dem. Det styrende råd nevnte noen «nødvendige ting», visse forbud som var i harmoni med loven, men de var basert på den bibelske beretning om begivenheter som fant sted før loven trådte i kraft. De hedningekristne ble følgelig ikke pålagt å holde Moseloven eller en del av den. Men visse normer som var blitt anerkjent før Moses’ tid, ble stadfestet. — Apg. 15: 28, 29; jevnfør 1. Mosebok 9: 3, 4; 34: 2—7; 35: 2—5.

9. a) Krever Gud fremdeles at jødene skal holde Moseloven? b) Hvilken spesiell foranstaltning ble truffet til gagn for jødene ved den måten Kristus døde på?

9 Etter pinsedagen i år 33 e. Kr. var heller ikke jødene forpliktet til å holde Moseloven. Og de jødene som hadde tro, forstod at de hadde en spesiell grunn til å glede seg over det. Hvorfor? Selv om også hedningene var syndere og var underlagt døden, var det bare jødene som var blitt forbannet av Gud fordi de brøt lovpakten. Ved den måten Kristus døde på — han ble hengt på et tre som om han var en forbannet forbryter — trådte han i stedet for de jødene som ville tro på ham, og gjorde det mulig for dem å slippe den straff de fortjente fordi de ikke hadde holdt loven. (Gal. 3: 10—13) Han gjorde det således mulig for dem å oppnå tilgivelse for sine synder, noe de aldri kunne ha oppnådd under Moseloven. — Apg. 13: 38, 39.

10. På hvilken måte bidrog det at loven ble fjernet, til en forent tilbedelse?

10 Loven var som et gjerde som skilte jøder fra hedninger. Jødene var forpliktet til å oppfylle krav som ikke gjaldt for hedninger, og uomskårne hedninger fikk ikke full andel i jødenes tilbedelse. (Jevnfør 2. Mosebok 12: 48; Apostlenes gjerninger 10: 28.) Men så snart hensikten med loven var blitt gjennomført og den var blitt fjernet, var det mulig for jødene og uomskårne hedninger å bli forent ved Kristus i tilbedelsen av den eneste sanne Gud. — Ef. 2: 11—18.

VI KAN HA GAGN AV Å KJENNE LOVEN

11. Hvordan hjelper loven oss til å forstå Kristi lære?

11 Selv om vi ikke er underlagt loven, kan vi ha stort gagn av å kjenne den. På hvilke måter? Husk at Jesus ble født under Moseloven av en jødisk mor. Noe av det Jesus gjorde, kan vi bare forstå fullt ut når vi kjenner lovens krav. (Gal. 4: 4; se Lukas 22: 7, 8.) Og han utførte sin tjeneste blant mennesker som var underlagt loven. Hans lære var derfor ofte bygd på omstendigheter som hadde med loven å gjøre. — Jevnfør Matteus 5: 23, 24.

12. a) Hvilken forbindelse viste Jesus at det var mellom hans liv og Moseloven? b) Hva sa Paulus om den verdi det har å kjenne loven? c) Hva kan vi oppnå hvis vi forstår den åndelige betydning av lovens krav?

12 Etter sin oppstandelse minnet Jesus disiplene om at han ved sitt liv som menneske hadde oppfylt det som var skrevet om ham i loven, hos profetene og i Salmene. (Luk. 24: 44) Og apostelen Paulus omtalte visse trekk ved lovpakten som «en etterligning og en skygge av det himmelske». Han sa at «loven har bare en skygge av de goder som skulle komme». (Hebr. 8: 4, 5; 10: 1) Moseloven inneholder forbausende detaljer som får sin oppfyllelse på Jesu Kristi prestedømme og det offer han brakte. Når vi forstår dette, vil disse foranstaltningene bety mer for oss. Disse profetiske forbildene inneholder også detaljer som peker fram til den ordning som er blitt truffet med tanke på den sanne tilbedelse av Jehova i dag i hans store, åndelige tempel. Etter hvert som vi får større forståelse av disse forbildene, vil vi også få større verdsettelse av den åndssalvede menighet og den rolle den spiller under Jesus Kristus i forbindelse med vår tilbedelse.

13. Hvorfor er det gagnlig å meditere over de gode prinsippene som kommer til uttrykk i loven?

13 Moseloven er nedtegnet i de skrifter som er inngitt eller inspirert av Gud, og som alle sammen er «nyttige til å gi opplæring og tale til rette, hjelpe på rett vei». (2. Tim. 3: 16) Når vi finner fram til og mediterer over de varige prinsipper loven er basert på, kan det hjelpe oss til å framelske et sterkt ønske i vårt hjerte om å gjøre det som behager Gud. Hvis vi forstår hvilken ånd loven henledet oppmerksomheten på, og lar denne ånd komme til uttrykk i vårt liv, vil det være til stort gagn for oss.

14. a) Hvordan viste Jesus hvilken verdi det har å forstå den ånd som kravene i loven henledet oppmerksomheten på? b) Nevn noen av de andre gode prinsippene i loven som er omtalt på side 152. c) Hvordan kan det at vi forstår og verdsetter dette, hjelpe oss til å behage Gud i større utstrekning?

14 Jesus illustrerte dette på en virkningsfull måte i Bergprekenen. Han talte til mennesker som da var under loven, og viste at de ikke bare måtte unnlate å slå i hjel, men at de også måtte fjerne enhver tilbøyelighet til vedvarende sinne og unnlate å bruke tungen til å tale nedsettende om sine brødre. Det var ikke nok å være tilfreds med at de aldri hadde begått ekteskapsbrudd. De måtte ikke engang se på en kvinne med begjær. Vi bør i likhet med dem bestrebe oss på å bruke alle våre lemmer på en måte som er i harmoni med Jehovas rettferdige veier. (Matt. 5: 21, 22, 27—30; se også Romerne 13: 8—10.) Hvis vi gjør det, vil vi vise at vi også har forstått det største budet i loven: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.» (Matt. 22: 36, 37) Det vil uten tvil føre til at vi kommer i et nærere forhold til Jehova Gud. Selv om vi ikke er underlagt Moseloven, vil vi avgjort ha gagn av å kjenne de prinsippene den er basert på, og de profetiske forbildene den inneholder.

Repetisjonsspørsmål

● Hvorfor kan det sies at de som vil følge Moseloven, i virkeligheten forkaster Kristus?

● Hvordan hjelper loven oss til å forstå den rolle Jesus spiller i forbindelse med Jehovas hensikt?

● Hvilke verdifulle ting kan vi lære ved å studere loven, selv om vi ikke er underlagt den?

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 152]

NOEN GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER I MOSELOVEN

Forpliktelser overfor Gud

Tilbe Jehova alene 2. Mos. 20: 3; 22: 20

Ha respekt for hans navn 2. Mos. 20: 7, 3. Mos. 24: 16

Elsk ham og tjen ham av hele din hjerte, 5. Mos. 6: 5; 10: 12; 30: 16

hele din sjel og all din makt

Vær ikke ulydig; ha ærefrykt for ham 5. Mos. 5:29; 6: 24.

Vend deg til ham bare på den måten han 3. Mos. 1: 1—5;

godkjenner 4. Mos. 16: 1—50;

5. Mos. 12: 5—14.

Gi ham det beste; det kommer fra ham 2. Mos. 23: 19; 34: 26.

Hans tilbedere må være rene 2. Mos. 19: 10, 11; 30: 20.

Hellige interesser må ikke fortrenges av 2. Mos. 20: 8—10; 34: 21;

verdslige gjøremål 4 Mos. 15: 32—36.

Religiøse handlinger som var forbudt

Avgudsdyrkelse 2. Mos. 20: 4—6, 5. Mos. 7: 25

Befatning med andre religioner 2. Mos. 23: 13; 34: 12—15;

5. Mos. 6: 14, 15; 13: 1—5

Spiritisme, trolldom, spådomskunst, 2. Mos. 22: 18; 3. Mos. 20: 27

tyding av varsler og tegn, besvergelser 5. Mos. 18: 10—12

Ekteskap og familieliv

Ekteskapsbrudd forbudt 2. Mos. 20: 14; 3. Mos. 20: 10

Ekteskap med ikke troende forbudt 5. Mos. 7: 1—4

Blodskam forbudt 3. Mos. 18: 6—16, 20: 11

Sky seksuell perversitet 3. Mos. 18: 23; 20: 13

Respekt for det ufødte barns liv 2. Mos. 21: 22, 23, EN

Du skal hedre dine foreldre 2. Mos. 20: 12; 21: 15, 17;

5. Mos. 21: 18—21

Lær barna dine Jehovas veier 5. Mos. 6: 4—9; 11: 18—21

Forpliktelser overfor andre

Menneskers liv må betraktes som hellig 2. Mos. 20: 13;

4. Mos. 35: 9—34

Elsk din neste; bær ikke nag 3. Mos. 19: 17, 18

Ha omsorg for de gamle 3. Mos. 19: 32

Ha omsorg for dem som har økonomiske 3. Mos. 25: 35—37;

problemer, for foreldreløse, enker 5. Mos. 15: 7—11;

24: 19—21

Må ikke behandle døve og blinde dårlig 3. Mos. 19: 14; 5. Mos. 27: 18

Vær ærlig i forretningsanliggender 3. Mos. 19: 35, 36, 25: 14

Respekter andres eiendomsrett 2. Mos. 20: 15; 22: 1, 6;

23: 4; 5. Mos. 22: 1—3

Begjær ikke noe som tilhører andre 2. Mos. 20: 17

Avslør grove overtredelser 3. Mos. 5: 1; 5. Mos. 13: 6—11

Vær sannferdig 2. Mos. 20: 16; 23: 1, 2

Vær ikke partisk 2. Mos. 23: 3, 6;

3. Mos. 19: 15