Kapittel 7

Hva vi kan lære av at Gud har tillatt det onde

1. a) Hva ville det ha betydd for oss at Jehova straks hadde utryddet opprørerne i Eden? b) Hvilke kjærlige foranstaltninger har Jehova i stedet gjort det mulig for oss å høste gagn av?

UANSETT hvilke vanskeligheter vi kan komme til å oppleve i livet, kan vi ikke si at det var urettferdig av Gud å la oss bli født. Han skapte de to første menneskene fullkomne og satte dem i paradiset, som skulle være deres hjem. Etter at de hadde gjort opprør, kunne han straks ha utryddet dem som hadde syndet. Hvis han hadde gjort det, ville ikke menneskeslekten, slik vi kjenner den, med dens sykdommer, fattigdom og kriminalitet, ha eksistert i dag. Men i sin barmhjertighet lot Jehova Adam og Eva få sette barn til verden før de døde, selv om disse barna ville få ufullkommenhet i arv. Gjennom Kristus gjorde han det mulig for dem av Adams etterkommere som viste tro, å oppnå det Adam forspilte — evig liv under forhold som ville kunne bringe den aller største glede. — 5. Mos. 32: 4, 5; Joh. 10: 10.

2. Ble alt dette gjort bare med tanke på at vi skulle bli frelst?

² Vi kan derfor oppnå store velsignelser. Men ut fra Bibelens beretning forstår vi at noe langt mer enn vår personlige frelse var inne i bildet.

For hans store navns skyld

3. Hva hadde gjennomføringen av Jehovas hensikt med jorden og menneskene tilknytning til?

³ Gjennomføringen av Guds hensikt med jorden  og menneskene hadde tilknytning til Jehovas navn. På grunn av Jehovas stilling er freden i universet og alle skapningers ve og vel avhengig av at Jehovas navn blir vist den respekt det fortjener, og at alle adlyder ham.

4. Nøyaktig hva gikk denne hensikt ut på?

⁴ Etter at Jehova hadde skapt Adam og Eva, gav han dem et oppdrag som de skulle fullføre. Han gjorde det klart at det ikke bare var hans hensikt at menneskene skulle underlegge seg hele jorden og utvide paradisets grenser, men at jorden skulle befolkes med etterkommere av Adam og Eva. (1. Mos. 1: 28) Skulle denne hensikt slå feil på grunn av menneskenes synd, til vanære for Guds navn?

5. a) Når skulle ifølge 1. Mosebok 2: 17 den som spiste av treet til kunnskap om godt og ondt, dø? b) Hvordan sørget Jehova for at det gikk slik som han hadde sagt, samtidig som han tok hensyn til at han hadde til hensikt å la jorden bli befolket?

⁵ Jehova hadde advart Adam om at hvis han var ulydig og spiste av treet til kunnskap om godt og ondt, skulle han visselig dø «den dagen» han spiste av det. (1 . Mos. 2: 17) I samsvar med sitt ord krevde Jehova overtrederne til regnskap og uttalte dødsdommen over dem samme dag som Adam syndet. Juridisk sett, fra Guds synspunkt, døde også Adam og Eva den dagen. (Jevnfør Lukas 20: 37, 38.) Men for at de skulle gjennomføre hans egen erklærte hensikt, som gikk ut på at de skulle befolke jorden, lot han dem få sette barn til verden før de døde. I betraktning av at 1000 år er som én dag i Guds øyne, kan det også sies at Adam døde i løpet av en ’dag’, selv om han levde i 930 år. (1. Mos. 5: 3—5; jevnfør Salme 90: 4; 2. Peter 3: 8.) På den måten viste Jehova seg å være sannferdig med hensyn til når straffen skulle fullbyrdes, samtidig som hans hensikt, nemlig  å befolke jorden med Adams etterkommere, ikke ble forpurret.

6, 7. a) Hva viser 2. Mosebok 9: 15, 16 med hensyn til hvorfor Jehova tillater de onde å eksistere en tid? b) Hvordan viste Jehova sin makt overfor farao, og hvordan ble hans navn gjort kjent? c) Hva vil så resultatet bli av at Jehova ødelegger den nåværende onde tingenes ordning?

⁶ Det Jehova sa til Egypts hersker på Moses’ tid, viser også hvorfor Gud har tillatt de onde å eksistere en tid. Da farao forbød Israels barn å dra ut av Egypt, utryddet ikke Jehova ham straks. Han lot landet bli hjemsøkt av ti plager og viste derved sin makt på en forbausende måte. Da Jehova advarte farao om den sjuende plagen, sa han til ham: «Derfor lot jeg deg bli i live at jeg kunne vise deg min makt, og mitt navn kunne bli kunngjort over hele jorden.» — 2. Mos. 9: 15, 16, EN.

⁷ Da Jehova utfridde Israel, ble hans navn kjent vidt og bredt. I dag, nesten 3500 år senere, er det han gjorde da, ennå ikke blitt glemt. Denne begivenheten førte ikke bare til at det personlige navnet Jehova ble kunngjort, men også til at sannheten om ham som bærer dette navnet, ble gjort kjent. Jehova ble kjent som en Gud som holder sine pakter, og som går til handling til gagn for sine tjenere. Det ble vist at på grunn av hans allmakt er det ikke noe som kan forhindre at hans hensikt blir gjennomført. Den forestående ødeleggelse av hele denne onde tingenes ordning vil imidlertid gjøre enda større inntrykk. Denne demonstrasjon av Guds allmakt og den ære den vil bringe Jehovas navn, vil aldri bli glemt i universets historie. De gagnlige virkningene av den vil være uten ende! — Esek. 38: 23; Åp. 19: 1, 2.

’Å, dyp av visdom hos Gud!’

8. Hvilke ytterligere faktorer oppfordrer Paulus oss til å ta i betraktning?

⁸ I sitt brev til romerne stiller Paulus spørsmålet:  «Er Gud urettferdig?» Og han besvarer spørsmålet ved å understreke Guds barmhjertighet og ved å henvise til det Jehova sa til farao. Han minner også sine lesere om at vi mennesker er som leire i pottemakerens hånd. Klager leiren over hvordan den blir brukt? Paulus sier videre: «Og enda Gud ville vise sin vrede og kunngjøre sin makt, har han tålmodig båret over med de kar som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. Han gjorde det for å kunngjøre hvor rik hans herlighet er for de kar som han ville vise miskunn, og som var gjort ferdige for herligheten.» — Rom. 9: 14—23.

9. a) Hvem er ’de kar som er under vreden, de som er laget for å gå til grunne’? b) Hvordan har Jehova vist stor langmodighet trass i deres fiendtlige holdning, og hvordan vil det endelige resultat være til gagn for dem som elsker ham?

⁹ Helt siden Jehova kom med den profetiske uttalelsen som vi finner i 1. Mosebok 3: 15, har Satan og hans avkom vært ’kar som er under vreden, som er laget for å gå til grunne’. I løpet av hele denne tiden har Jehova vist sin store langmodighet. De onde har spottet hans veier, de har forfulgt hans tjenere, og de drepte til og med hans Sønn. Men Jehova har vist stor selvbeherskelse, noe som har vært til varig gagn for hans tjenere. Hele skapningen har hatt anledning til å se hvilke skjebnesvangre følger det får å gjøre opprør mot Gud. Samtidig førte Jesu død til at lydige mennesker kunne bli utfridd, og til at det kunne bli ’gjort ende på djevelens gjerninger’. — 1. Joh. 3: 8; Hebr. 2: 14, 15.

10. Hva er grunnen til at Jehova har båret over med de onde i de siste 1900 år?

¹⁰ I de over 1900 år som har gått siden Jesu oppstandelse, har Jehova båret over med ’de kar som har vært under vreden’. Han har unnlatt å  tilintetgjøre dem. Hvorfor? Fordi han har vært opptatt med å frembringe den sekundære delen av kvinnens ætt, dem som skal være sammen med Jesus Kristus i hans himmelske rike. (Gal. 3: 29) Disse, i alt 144 000, er «de kar som han ville vise miskunn», som apostelen Paulus snakket om. Først fikk enkeltindivider blant jødene anledning til å utgjøre denne klassen. Deretter ble denne muligheten holdt fram for de omskårne samaritanene og til slutt for mennesker som tilhørte de hedenske folkeslagene. (Rom. 9: 24) Jehova har med stor tålmodighet handlet i samsvar med sin hensikt. Han har ikke tvunget noen til å tjene ham, men han har gitt dem som har reagert positivt på hans kjærlige foranstaltninger, storslagne velsignelser. Nå er det arbeid som består i å berede den himmelske klasse, så å si fullført.

11. Hvilken annen gruppe høster nå gagn av Jehovas langmodighet?

¹¹ Men hva med dem som skal bo på jorden? Når Guds tid er inne til det, vil milliarder av mennesker bli oppreist for å være Rikets jordiske undersåtter. Og særlig siden 1935 har Jehovas langmodighet gjort det mulig å samle inn en ’stor skare’ av alle nasjoner med tanke på dens frelse. — Åp. 7: 9, 10; Joh. 10: 16.

12. a) Hva har vi dessuten lært om Jehova selv? b) Hvordan reagerer du på den måten Jehova har håndtert denne saken på?

¹² Har det vært noe urettferdig ved alt dette? På ingen måte! Hvis Gud venter med å tilintetgjøre de onde, ’de kar som er under vreden’, slik at han kan vise barmhjertighet overfor andre, er så det noe vi med rette kan klage over? Når vi legger merke til hvordan Jehovas hensikt blir gjennomført, kan vi i stedet lære mye om Jehova selv. Vi blir slått av forundring over alle de sider ved hans personlighet som på den måten blir åpenbare — hans rettferdighet, hans barmhjertighet, hans langmodighet og hans  mangfoldige visdom. Jehovas vise håndtering av denne saken vil i all evighet stå som et vitnesbyrd om den kjensgjerning at hans måte å styre på er den beste. Vi sier med apostelen Paulus: «Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier!» — Rom. 11: 33.

En anledning til å vise vår hengivenhet

13. a) Hvilken mulighet har vi når vi blir utsatt for lidelser? b) Hva vil hjelpe oss til å reagere på en forstandig måte?

¹³ På grunn av at Gud ennå ikke har tilintetgjort de onde, og på grunn av at menneskeheten ennå ikke er blitt løftet opp til fullkommenhet, oppstår det situasjoner da enkeltpersoner blir utsatt for store lidelser. Hvordan reagerer vi på dette? Betrakter vi det som anledninger til å være med på å renvaske Jehovas navn og bevise at Djevelen er en løgner? Vi kan i høy grad bli styrket til å gjøre det ved å ha dette rådet i tankene: «Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner meg!» (Ordsp. 27: 11, EN) Satan, den som håner Jehova, hevdet at hvis menneskene led materielle tap eller ble utsatt for fysiske lidelser, ville de laste Gud, ja, til og med spotte ham. (Job 1: 9—11; 2: 4, 5) Vi gleder Jehovas hjerte når vi er lojale mot ham trass i vanskeligheter og derved viser at det ikke er sant i vårt tilfelle. Vi vet at Jehova har stor hengivenhet for sine tjenere, og at han i sin tid rikelig vil belønne oss, akkurat som han belønnet Job. — Jak. 5: 11; Job 42: 10—16.

14. Hvilke andre velsignelser kan bli oss til del når vi setter vår lit til Jehova under prøvelser?

¹⁴ Hvis vi tillitsfullt stoler på Jehova når vi blir utsatt for store prøver, kan vi utvikle verdifulle egenskaper. Som følge av det Jesus led, «lærte han  lydighet» på en helt annen måte enn tidligere. Vi kan også lære noe — å framelske langmodighet, utholdenhet og større verdsettelse av Jehovas rettferdige veier. Vil vi tålmodig og villig ta imot slik opplæring? — Hebr. 5: 8, 9; 12: 11; Jak. 1: 2—4.

15. Hvordan kan andre høste gagn av at vi tålmodig utholder lidelser?

¹⁵ Andre vil legge merke til hva vi gjør. Som følge av det vi blir utsatt for på grunn av vår kjærlighet til rettferdigheten, kan noen av dem med tiden komme til å forstå hvem som virkelig er Kristi «brødre» i dag, og slutte seg til dem i tilbedelsen, slik at de kan ha håp om å oppnå det evige livs velsignelser. (Matt. 25: 34—36, 40, 46) Jehova og hans Sønn ønsker at de skal få anledning til det. Gjør vi det? Er vi villige til å utholde lidelser for å gjøre det mulig?

16. Hvordan er vårt syn på slike personlige vanskeligheter knyttet til spørsmålet om enhet?

¹⁶ Hvor fint er det ikke når vi på den måten betrakter selv vanskelige situasjoner i livet som anledninger til å vise vår hengivenhet overfor Jehova og bidra til at hans vilje blir gjennomført! Når vi gjør det, kan vi vise at vi virkelig er i ferd med å bli forent med Gud og Kristus, slik Jesus bad om at alle sanne kristne måtte være. — Joh. 17: 20, 21.

Repetisjonsspørsmål

● Hvordan har Jehova vist den rette respekt for sitt eget navn når han har tillatt det onde?

● Hvordan har det at Gud har «båret over med de kar som var under vreden», gjort det mulig for oss å få nyte godt av hans barmhjertighet?

● Hvordan bør vi prøve å betrakte situasjoner som innebærer at vi blir utsatt for lidelser?

[Studiespørsmål]