Kapittel 11

«Søk først Guds rike»

1. a) Hvorfor sa Jesus for 1900 år siden at hans disipler skulle søke Riket først? b) Hvilket spørsmål bør vi stille oss selv?

FOR over 1900 år siden holdt Jesus en tale i Galilea hvor han rettet denne oppfordringen til sine tilhørere: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet.» Men hvorfor gjorde han det? Lå ikke det tidspunkt da Kristus skulle sette seg på tronen, mange århundrer inn i framtiden? Jo. Men det er ved hjelp av det messianske rike Jehovas eget hellige navn vil bli opphøyd og hans storslagne hensikt med jorden vil bli gjennomført. Alle som virkelig forstår betydningen av dette, vil la Riket komme på førsteplassen i sitt liv. Det var tilfelle i det første århundre, og slik forholder det seg også nå når Riket hersker. Viser den måten du lever på, at du søker Guds rike først? — Matt. 6: 33.

2. Hvilke ting er det folk i sin alminnelighet først og fremst er opptatt av?

² Folk i sin alminnelighet er mer interessert i andre ting. De er travelt opptatt med å søke rikdom og fornøyelser og med å skaffe seg klær, mat og andre materielle ting som kan kjøpes for penger. (Matt. 6: 31, 32) Deres liv viser at de er opptatt av å tilfredsstille seg selv og sin trang til nytelser. Gud kommer på annenplassen i deres liv — hvis de i det hele tatt tror på Gud.

3. a) Hva slags skatter oppmuntret Jesus sine disipler til å samle seg, og hvorfor? b) Hvorfor er det ingen grunn til at vi skulle være altfor bekymret for våre materielle behov?

³ Men Jesus gav sine disipler denne veiledningen: «Dere skal ikke samle skatter på jorden», for ingen  slike eiendeler varer evig. «Men,» sa han, «dere skal samle skatter i himmelen» ved å tjene Jehova. Han oppfordret sine etterfølgere til å holde øyet «klart» (NW), til å ha oppmerksomheten rettet mot én ting, mot det å gjøre Guds vilje. «Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon,» sa han til dem. Men hva med de materielle behov — behovet for mat, klær og hus? «Vær ikke bekymret,» var det råd Jesus gav. Han henledet oppmerksomheten på fuglene — Gud gir dem føde. Han oppfordret sine tilhørere til å lære av blomstene — Gud kler dem på en vakker måte. Er ikke Jehovas fornuftutstyrte tjenere blant menneskene mer verd enn noen av disse? «Søk først Guds rike og hans rettferdighet,» sa Jesus, «så skal dere få alt det andre [alle nødvendige ting] i tillegg.» (Matt. 6: 19—34) Tror du det? Viser dine handlinger at du gjør det?

La ikke sannheten om Riket bli kvalt

4. Hva kan resultatet bli hvis en person legger altfor stor vekt på materielle ting? Nevn et eksempel som illustrerer dette.

⁴ Hvis en person er overdrevent opptatt av materielle ting, kan det få skjebnesvangre følger. Selv om han hevder at han er interessert i Riket, vil sannheten om Riket bli kvalt hvis han i sitt hjerte setter andre ting på førsteplassen. (Matt. 13: 18, 19, 22) Ved en anledning spurte for eksempel en rik, ung rådsherre Jesus: «Hva skal jeg gjøre for å få det evige liv?» Det han sa da Jesus besvarte spørsmålet, viste at han levde et rent moralsk liv og behandlet andre mennesker godt. Men han var altfor knyttet til sine materielle eiendeler. Han klarte ikke å skille seg av med dem for å bli en etterfølger av Kristus. Han lot derfor en anledning som kunne ha ført til at han var blitt en av Kristi medregenter i det himmelske rike, gå fra seg. Som Jesus sa ved den anledningen: «Hvor vanskelig  det vil være for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike.» — Mark. 10: 17—23.

5. a) Hva oppfordret Paulus Timoteus til å være fornøyd med, og hvorfor? b) Hvordan bruker Satan «kjærlighet til penger» som en snare?

⁵ Flere år senere skrev apostelen Paulus til Timoteus, som da var i Efesos, en by som var et rikt handelssenter. Han kom med denne påminnelsen til ham: «Vi har ikke hatt noe med oss til verden, og kan heller ikke ta noe med oss herfra. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det.» Det er riktig å arbeide for å skaffe «mat og klær» til oss selv og vår familie. Men Paulus advarte: «De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse.» Satan benytter seg av list. Først forsøker han kanskje å friste en person med små ting. Deretter blir presset ofte større. Vedkommende får kanskje mulighet til å bli forfremmet. Han blir kanskje tilbudt en stilling som gjør det mulig for ham å tjene mer, men som legger beslag på tid som tidligere ble brukt til åndelige interesser. Hvis vi ikke er på vakt, kan «kjærlighet til penger» komme til å kvele Rikets interesser, som er viktigere enn noe annet. Paulus uttrykker det slik: «Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.» — 1. Tim. 6: 7—10.

6. a) Hva må vi gjøre for å unngå denne snaren? b) Er dette realistisk i betraktning av den økonomiske situasjon i verden i dag?

⁶ Drevet av sann kjærlighet til sin kristne bror Timoteus kom Paulus med disse formaningene: «Hold deg borte fra alt dette», og «Strid troens gode strid». (1. Tim. 6: 11, 12) Vi må gjøre oss alvorlige anstrengelser hvis vi skal unngå å bli revet med av den materialistiske levemåten i den verden som omgir oss. Men hvis vi gjør vårt ytterste for å handle  i samsvar med vår tro, vil Jehova aldri forlate oss. Selv om prisene er høye og arbeidsledigheten stor, vil han sørge for at vi får det vi virkelig trenger. — Matt. 6: 33; Hebr. 13: 5, 6.

Disiplene i det første århundre et eksempel

7. Hvilke instrukser gav Jesus apostlene da han sendte dem ut for å forkynne i Israel, og hvorfor var disse instruksene passende?

⁷ Etter at Jesus hadde gitt sine apostler den nødvendige opplæring, sendte han dem ut i Israel for å forkynne det gode budskap. «Himmelriket er nær!» Hvilket fantastisk budskap var ikke det! Jesus Kristus, den messianske konge, var i deres midte. Ettersom apostlene var opptatt i tjenesten for Gud, oppfordret Jesus dem til å ha tillit til at Gud ville sørge for dem. Han sa derfor: «Ta ikke noe med dere på veien, verken stav eller veske eller brød eller penger, og heller ikke skal noen ha med to kjortler. Når dere har tatt inn i et hus, så bli der til dere drar videre.» (Matt. 10: 5—10; Luk. 9: 1—6; 10: 4—7) Jehova ville sørge for at deres landsmenn dekket deres behov, for det var vanlig blant israelittene å vise gjestfrihet overfor fremmede.

8. a) Hvorfor kom Jesus med andre instrukser kort tid før sin død? b) Hva skulle de ikke desto mindre fortsatt sette på førsteplassen i sitt liv?

⁸ Senere, like før sin død, gjorde Jesus sine apostler oppmerksom på at de ville komme til å arbeide under andre forhold. På grunn av motstand fra myndighetene ville folk i Israel kanskje ikke være så snare til å vise gjestfrihet. Dessuten skulle de snart bringe Rikets budskap til de hedenske land. Nå skulle de ta med seg «pung» og en «veske». Ikke desto mindre skulle de fortsette å søke Jehovas rike og hans rettferdighet først og stole på at Jehova ville velsigne deres bestrebelser for å skaffe seg det de trengte av mat og klær. — Luk. 22: 35—37.

9. a) Hvordan satte Paulus Riket på førsteplassen? b) Hvordan ble hans fysiske behov dekket? c) Hvilken veiledning gav han andre hva disse ting angår?

 ⁹ Apostelen Paulus foregikk med et godt eksempel og viste derved hvordan Jesu veiledning skulle følges. Hele Paulus’ liv dreide seg om tjenesten. (Apg. 20: 24, 25) Da han drog et sted for å forkynne, dekket han sine egne materielle behov ved å arbeide som telt maker . Han ventet ikke at andre skulle sørge for ham. (Apg. 18: 1—4; 1. Tess. 2: 9; 1. Kor. 9: 18) Likevel var han takknemlig når han ble vist gjestfrihet, og når andre ønsket å gi uttrykk for sin kjærlighet og verdsettelse ved å gi ham en gave. (Apg. 16: 15, 34; Fil. 4: 15—17) Han oppfordret ikke kristne menn og kvinner til å forsømme sine familieforpliktelser for å ta del i forkynnelsen, men oppfordret dem i stedet til å ivareta sine forskjellige forpliktelser på en likevektig måte. Han oppfordret dem til å arbeide med sine hender, til å elske sin familie og til å være snare til å dele med andre. (Ef. 4: 28; 2. Tess. 3: 7—12; Tit. 2: 3—5) Han oppfordret dem ikke til å sette sin lit til materielle eiendeler, men til Gud og til å bruke sitt liv på en måte som viste at de virkelig forstod hva som er det viktigste i livet. Det betydde å søke Guds rike og hans rettferdighet først, i samsvar med det Jesus hadde lært. — Fil. 1: 9—11.

Sett Riket på førsteplassen i ditt liv

10. a) Hva betyr det å ’søke riket først’? b) Men hva må vi ikke forsømme?

¹⁰ I hvilken utstrekning deler vi personlig Rikets budskap med andre? Det avhenger til dels av de omstendigheter vi lever under, og for en stor del av hvor dyp vår verdsettelse er. Husk at Jesus ikke sa: ’Søk Riket når dere ikke har noe annet å gjøre.’ Han  sa heller ikke: ’Alt som kreves, er at dere snakker om Riket en gang iblant.’ Heller ikke sa han: ’Vis stor nidkjærhet for Rikets interesser til å begynne med, men hvis det ser ut til at den nye ordning lar vente på seg, kan dere bare gjøre litt i tjenesten for Gud, men ellers leve stort sett som andre mennesker.’ Ettersom han hadde god kjennskap til betydningen av Riket, gav han uttrykk for sin Fars vilje da han sa: «Søk stadig hans rike.» Eller som apostelen Matteus gjengir det: «Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet.» (Luk. 12: 31; Matt. 6: 33, NW) Selv om de fleste av oss finner det nødvendig å utføre en eller annen form for arbeid for å dekke vårt eget og vår families fysiske behov, vil vårt liv dreie seg om det arbeid Gud har gitt oss i forbindelse med sitt rike, så sant vi virkelig har tro. Samtidig vil vi ikke forsømme våre familieforpliktelser. — 1. Tim. 5: 8; Ordsp. 29: 15.

11. a) Hvordan viste Jesus ved hjelp av en lignelse at ikke alle ville være i stand til å gjøre like mye i forkynnelsen av Rikets budskap? b) Hvilke faktorer kommer inn i bildet?

¹¹ Noen av oss kan bruke mer tid enn andre i felttjenesten. Men i sin lignelse om de forskjellige slags jord viste Jesus at alle som har et hjerte som er lik god jord, vil bære frukt. I hvilken utstrekning vil de gjøre det? De enkeltes omstendigheter varierer. Alder, helse og familieforpliktelser er alt sammen faktorer som kommer inn i bildet. Men når noen har sann verdsettelse, vil mye kunne bli utrettet. — Matt. 13: 19, 23.

12. Hvilket sunt åndelig mål blir spesielt de unge oppfordret til å ha i tankene?

¹² Det er bra å ha mål som vil hjelpe oss til å utvide vår tjeneste for Riket. Unge mennesker bør tenke alvorlig over det gode eksempel den nidkjære, unge, kristne Timoteus var. (Fil. 2: 19—22) Kan de ha noe bedre mål enn å begynne i heltidstjenesten når de er  ferdige med sin verdslige utdannelse? De som er eldre, vil også høste gagn av å sette seg sunne, åndelige mål.

13. a) Hvem er det som avgjør hvor mye du personlig kan gjøre i Rikets tjeneste? b) Hva vil det at vi virkelig søker Riket først, være et bevis for?

¹³ I stedet for å kritisere dem som vi kanskje føler kunne gjøre mer, bør vår tro få oss til å bestrebe oss på å gjøre fremskritt selv, slik at vi kanskje kan tjene Gud i så stor utstrekning som våre egne omstendigheter tillater det. (Rom. 14: 10—12; Gal. 6: 4) Som det ble vist i tilfellet med Job, påstår Satan at vi først og fremst er interessert i våre materielle eiendeler, i vår egen bekvemmelighet og i at vi skal ha det bra selv, og at vi har et selvisk motiv for å tjene Gud. Men hvis vi virkelig søker Riket først, kan vi være med på å bevise at Djevelen er en stor løgner. På den måten kan vi vise at det som kommer først i vårt liv, verken er materielle eiendeler eller vår personlige bekvemmelighet, men tjenesten for Gud. Vi kan i ord og gjerning vise vår dype kjærlighet til Jehova, vår lojale støtte til hans overherredømme og vår kjærlighet til våre medmennesker. — Ordsp. 27: 11, EN; Job 1: 9—11; 2: 4, 5.

14. a) Hvorfor er det gagnlig med en timeplan for felttjenesten? b) I hvilken utstrekning tar mange vitner del i felttjenesten. og hvorfor?

¹⁴ En timeplan kan hjelpe oss til å utrette mer enn vi ellers ville gjøre. Jehova har selv ’fastsatt tider’ i forbindelse med gjennomføringen av sin hensikt, og vi gjør vel i å følge hans eksempel. (2. Mos. 9: 5; Mark. 1: 15; Gal. 4: 4) Så sant det er mulig, er det bra å ta del i felttjenesten til en fastsatt tid en eller flere ganger hver uke. Titusener av Jehovas vitner verden over har deltatt i hjelpepionertjenesten og har gledet seg over å kunne bruke gjennomsnittlig to eller flere timer pr. dag i forkynnelsen av det gode  budskap. Noen gjør dette regelmessig; andre noen ganger hvert år. Mange tusen tjener som alminnelige pionerer. Det betyr at de gjennomsnittlig bruker minst tre timer hver dag i forkynnelsen av Rikets budskap. Andre er spesialpionerer og misjonærer og bruker enda mer tid i Rikets tjeneste. Enten vi er direkte opptatt i felttjenesten eller ikke, kan vi dessuten benytte enhver passende anledning til å dele håpet om Riket med hvem som helst som er villig til å høre på oss. (Jevnfør Johannes 4: 7—15.) Vi bør alle tenke alvorlig over betydningen av Jesu profeti om at «dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene, og så skal enden komme». Vi bør ønske å ha en så stor andel i dette arbeidet som våre omstendigheter tillater. — Matt. 24: 14, NW; Ef. 5: 15—17.

15. Hvorfor mener du at veiledningen i 1. Korinter 15: 58 er betimelig?

¹⁵ Jehovas vitner overalt på jorden, uansett hvor de bor, tar aktivt del i denne storslagne, priviligerte tjenesten. De anvender Bibelens inspirerte veiledning på seg selv: «Bli standhaftige, urokkelige, ha alltid rikelig å gjøre i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid i forbindelse med Herren ikke er forgjeves.» — 1. Kor. 15: 58, NW.

Repetisjonsspørsmål

● Da Jesus sa at hans etterfølgere skulle søke Riket først, hva mente han da at de skulle sette på annenplass?

● Hvordan bør vi se på det å dekke våre egne og vår families fysiske behov? Hvilken hjelp vil Gud gi oss?

● Spiller det noen rolle hvor mye vi gjør i tjenesten for Riket, så lenge vi har en viss andel i den? Begrunn svaret.

[Studiespørsmål]