Hvorfor vi må kjenne Guds navn

«ENHVER som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.» (Romerne 10: 13, NW) Med disse ordene understreket apostelen Paulus hvor vesentlig det er at vi kjenner Guds navn. Hans uttalelse fører oss tilbake til det spørsmålet vi stilte innledningsvis: Hvorfor lærte Jesus oss gjennom mønsterbønnen at vi først skulle be om at Gud måtte la sitt navn bli «helliget»? Hvorfor skal vi be om dette før så mange andre viktige ting? For å forstå dette må vi vite litt om hva to ord betyr.

For det første: Hva betyr egentlig ordet «hellige»? Bokstavelig talt betyr det «å gjøre hellig». Men er ikke Guds navn allerede hellig? Selvfølgelig er det det. Når vi helliger Guds navn, gjør vi det ikke mer hellig enn det er. Det er heller slik at vi anerkjenner det som hellig, setter det til side og holder det høyt i ære. Når vi ber om at Guds navn må bli helliget, ser vi fram til den tid da hele skapningen kommer til å respektere det som hellig.

For det andre: Hva ligger det i ordet «navn»? Vi har sett at Gud har et navn, Jehova, og at hans navn forekommer tusenvis av ganger i Bibelen. Vi har også drøftet betydningen av å gjeninnføre dette navnet på dets rette plass i bibelteksten. Hvis navnet ikke stod der, hvordan kunne da følgende ord av salmisten bli oppfylt: «De som kjenner ditt navn, har tillit til deg, for du svikter ikke den som søker deg, [Jehova]»? — Salme 9: 11.

Men betyr det å ’kjenne Guds navn’ bare at en rent forstandsmessig vet at Guds navn på hebraisk er JHWH eller på norsk Jehova? Nei, det betyr mer enn det. Da Moses var på Sinai-fjellet, «steg [Jehova] ned i en sky og gikk bort til [Moses]. Og han ropte [Jehovas] navn». Hva lå det i det at Jehova ropte sitt navn? Han kom med en beskrivelse av sine egenskaper: «[Jehova], [Jehova] er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet!» (2. Mosebok 34: 5, 6) Senere sa Moses igjen til israelittene, kort tid før sin død: «[Jehovas] navn vil jeg forkynne.» Hva sa han deretter? Han nevnte noen av Guds egenskaper og tok et tilbakeblikk på det Gud hadde gjort for Israel for sitt navns skyld. (5. Mosebok 32: 3—43) Å kjenne Guds navn innebærer derfor å vite hva navnet står for, og å tilbe den Gud som bærer det.

Siden Jehova har knyttet sitt navn til sine egenskaper, sine hensikter og sine gjerninger, kan vi forstå hvorfor Bibelen sier at Guds navn er hellig. (3. Mosebok 22: 32) Det er herlig og stort, vekker frykt og er uoppnåelig høyt. (Salme 8: 2; 99: 3; 148: 13, NW) Ja, Guds navn er mer enn bare en merkelapp. Det står for  hans person. Det er ikke et navn som bare skulle bli brukt midlertidig og så bli erstattet av en slik tittel som «Herren». Jehova selv sa til Moses: «[Jehova] . . . Dette skal være mitt navn til evig tid, og det skal de kalle meg fra slekt til slekt.» — 2. Mosebok 3: 15.

Menneskene kan prøve så mye de vil på å fjerne Guds navn fra jorden. De vil aldri klare det. «Fra lengst i øst til lengst i vest er mitt navn stort blant folkeslagene. Alle steder brenner de rene offer som de bærer fram for meg; for mitt navn er stort blant folkeslagene, sier [Jehova], Allhærs Gud.» — Malaki 1: 11; 2. Mosebok 9: 16; Esekiel 36: 23.

Helligelsen av Guds navn er følgelig av langt større betydning enn noe annet. Alle Guds hensikter er knyttet til hans navn. Menneskehetens problemer begynte da Satan første gang vanhelliget Jehovas navn ved å kalle ham en løgner og hevde at han var uskikket til å herske over menneskene. (1. Mosebok 3: 1—6; Johannes 8: 44) Først når Guds navn er fullstendig renvasket, vil menneskene være fullstendig befridd for de katastrofale virkningene av Satans løgn. Det er grunnen til at de kristne ber så inderlig om at Guds navn må bli helliget. Men det er også noe de kan gjøre for å hellige det.

Hvordan kan vi hellige Guds navn?

En måte å hellige Guds navn på er å snakke med andre om Jehova og holde fram hans rike ved Kristus Jesus som menneskenes eneste håp. (Åpenbaringen 12: 10) Mange gjør dette, og de er derved med på våre dagers oppfyllelse av disse ordene i Jesajas profeti: «Den dagen skal dere si: Lovpris [Jehova] og påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyet! Syng for [Jehova], for han har gjort storverk, la det kunngjøres over hele jorden!» — Jesaja 12: 4, 5.

En annen måte å gjøre det på er å adlyde Guds lover og bud. Jehova sa til Israels folk: «Så hold da mine bud og lev etter dem. Jeg er [Jehova]. Dere må ikke vanhellige mitt hellige navn, for jeg vil bli holdt hellig [vil være helliget, EN] blant israelittene. Jeg er [Jehova], som helliger dere.» — 3. Mosebok 22: 31, 32.

Hvordan ble Jehovas navn helliget ved at israelittene holdt hans lov? Loven ble gitt til israelittene i hans navn. (2. Mosebok 20: 2—17) Når de holdt loven, viste de med andre ord navnet den rette ære og aktelse. Dessuten var Jehovas navn nevnt over israelittene som nasjon betraktet. (5. Mosebok 28: 10; 2. Krønikebok 7: 14) Når de oppførte seg slik de skulle, førte det til at han ble æret, akkurat som en far blir æret når et barn oppfører seg skikkelig.

Når israelittene derimot ikke holdt Guds lov, vanhelliget de hans navn. Derfor blir slike synder som det å ofre til  avguder, sverge falsk, undertrykke de fattige og begå utukt i Bibelen omtalt som det å ’vanhellige Guds navn’. — 3. Mosebok 18: 21; 19: 12; Jeremia 34: 16; Esekiel 43: 7.

De kristne har også fått befalinger i Guds navn. (Johannes 8: 28) Og de tilhører også ’et folk for Jehovas navn’. (Apostlenes gjerninger 15: 14, EN) En kristen som i oppriktighet ber: «La ditt navn bli helliget», vil derfor hellige dette navnet i sitt liv ved å adlyde alle Guds bud. (1. Johannes 5: 3) Dette innbefatter også å adlyde de bud som Guds Sønn, Jesus, gav. Han æret alltid sin Far. — Johannes 13: 31, 34; Matteus 24: 14; 28: 19, 20.

Kvelden før Jesus ble henrettet, la han vekt på hvilken betydning Guds navn har for de kristne. Først sier han til sin Far: «Jeg har kunngjort dem ditt navn og skal gjøre det igjen.» Og deretter begrunner han det på denne måten: «For at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem, og jeg selv kan være i dem.» (Johannes 17: 26) For disiplene hadde det å lære Guds navn å kjenne sammenheng med det at de ble kjent med Guds kjærlighet. Jesus hadde gjort det mulig for dem å lære Gud å kjenne som sin kjærlige Far. — Johannes 17: 3.

Hvordan det berører deg

På et møte for apostlene og de eldste i Jerusalem i det første århundre sa disippelen Jakob: «Simeon har fortalt hvorledes Gud fra først av drog omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn.» Kunne du være knyttet til dem som Gud tar ut for å være et ’folk for sitt navn’, hvis du unnlot å bruke eller å bære dette navnet? — Apostlenes gjerninger 15: 14, EN.

Selv om mange er uvillige til å bruke navnet Jehova, og selv om mange bibeloversettere utelater navnet fra sine bibeloversettelser, finnes det millioner av mennesker verden over som med glede har tatt imot det privilegium å bære Guds navn, å bruke det ikke bare i tilbedelsen, men i dagligtalen, og å forkynne det for andre. Hvis noen snakket med deg om Bibelens Gud og brukte navnet Jehova, hvilken religiøs gruppe ville du da sette ham i forbindelse med? Det er bare én gruppe i verden som bruker Guds navn regelmessig i sin tilbedelse, akkurat som Guds tilbedere i gammel tid gjorde. Denne gruppen er Jehovas vitner.

Navnet Jehovas vitner, som er basert på Bibelen, identifiserer disse kristne som et ’folk for Guds navn’. De er stolte over å bære dette navnet, for det er et navn som Jehova Gud selv gav sanne tilbedere. I Jesaja 43: 10 leser vi: «Dere er mine vitner, sier [Jehova], og min tjener som jeg har utvalgt.» Hvem var det Gud omtalte her? Se på noen av de foregående versene.

I versene 5 til 7 i det samme kapitlet sier Jesaja: «Vær ikke redd, for jeg er med deg! Jeg vil hente din ætt fra øst og samle dere fra vest. Til land i nord vil jeg si: ’Gi dem fra deg!’ og til land i sør: ’Hold dem ikke tilbake!’ Hent mine sønner langt bortefra, mine døtre fra jordens ende, alle som er kalt med mitt navn, alle dem jeg har skapt, ja, dannet og formet til min ære.» I vår tid sikter disse versene til Guds eget folk, som han har samlet fra alle nasjoner for at de enkelte skal lovprise ham og være hans vitner. På denne  måten kan vi si at Guds navn ikke bare identifiserer ham, men at det også hjelper oss til å identifisere hans sanne tjenere på jorden i dag.

Hvilke goder det fører til å kjenne Guds navn

Jehova beskytter dem som elsker hans navn. Salmisten sa: «Jeg berger ham, for han holder seg til meg; jeg gir ham ly, for han kjenner mitt navn.» (Salme 91: 14) Han husker også på dem: «De som frykter [Jehova], talte da sammen, og [Jehova] lyttet og hørte hva de sa. Hos ham ble det skrevet en minnebok om dem som frykter [Jehova] og ærer hans navn.» — Malaki 3: 16.

De goder det fører til å kjenne og elske Guds navn, er følgelig ikke begrenset til dette liv. Jehova har lovt lydige mennesker evig liv i lykke på en paradisisk jord. David skrev under inspirasjon: «De som gjør det onde, skal avskjæres, men de som håper på Jehova, er de som skal ta jorden i eie. Men de ydmyke skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.» — Salme 37: 9, 11, NW.

Hvordan vil dette bli mulig? Jesus besvarer dette spørsmålet. I den samme bønnen der han lærte oss å be: «La ditt navn bli helliget» (UO), tilføyde han: «La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.» (Matteus 6: 9, 10) Ja, Guds rike med Jesus Kristus som konge vil hellige Guds navn og innføre gode forhold på jorden. Det vil fjerne ondskap og utrydde krig, kriminalitet, hungersnød, sykdom og død. — Salme 46: 9, 10; Jesaja 11: 9; 25: 6; 33: 24; Åpenbaringen 21: 3, 4.

Du kan oppnå evig liv under Rikets styre. Hvordan? Ved å lære Gud å kjenne. «Dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3) Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg til å tilegne deg denne livgivende kunnskap. — Apostlenes gjerninger 8: 29—31.

Vi håper at de opplysningene denne brosjyren inneholder, har overbevist deg om at Skaperen har et personlig navn, som er dyrebart for ham. Det bør være dyrebart for deg også. Måtte du innse hvilken betydning det har å kjenne og å bruke dette navnet, særlig i tilbedelsen.

Og måtte du være fast bestemt på å si som profeten Mika modig sa for mange hundre år siden: «Alle folkene vandrer, hvert i sin guds navn; men vi skal for evig og alltid vandre i [Jehova] vår Guds navn.» — Mika 4: 5.

[Uthevet tekst på side 28]

Å ’kjenne Guds navn’ innebærer mer enn bare å vite at hans navn er Jehova

[Uthevet tekst på side 30]

Jehovas navn er ’herlig og stort, vekker frykt og er uoppnåelig høyt’. Alle Guds hensikter er knyttet til hans navn

[Ramme på side 29]

I en artikkel i Anglican Theological Review (for oktober 1959) understreket dr. Walter Lowrie behovet for å kjenne Guds navn. Han skrev: «I forholdet mellom mennesker er det av største betydning å kjenne egennavnet, det personlige navnet, på en vi er glad i, på en vi snakker til, eller på en vi snakker om. Det forholder seg på nøyaktig samme måte med menneskenes forhold til Gud. En som ikke kjenner Gud ved navn, kjenner ham egentlig ikke personlig, er ikke på talefot med ham (det vil si gjennom bønn), og han kan ikke elske ham hvis han bare kjenner ham som en upersonlig kraft.»